Når transaktivister møter feminister

Kan et transperspektiv være berikende for feminister? Har feminister og transaktivister noe tilfelles? Eller er feminisme og transpolitikk uforenlig?

Transpersoners møte med ikke-trans feminister har ikke alltid vært like lett. Til tross for at ikke-trans feminister kjemper mot diskriminering på bakgrunn av kjønn, har noen ikke-trans feminister kommet med grove anklager og ekskludering av transpersoner nettopp på bakgrunn av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Transmenn har blitt anklaget for å være cis-kvinner som har gitt opp den feministiske kampen og i stedet «blitt» menn for å få privilegier de ikke hadde som cis-kvinner. Transkvinner har på sin side blitt ekskludert fra feministiske kvinnearrangementer og krisesentre for cis-kvinner med den begrunnelsen at fordi transkvinner ikke er født og oppvokst som kvinner, er de ikke «ekte» kvinner. Transkvinner og transmenn har på sin side anklaget ikke-trans feminister for å være transfobiske og kritisert de for ikke å ta innover seg det kjønnsmangfoldet som eksisterer. Likevel finnes det både trans feminister og ikke-trans feminister som i stedet ønsker å forene de to partene og skape en sterkere og mer radikal bevegelse mot kjønnsbasert diskriminering og undertrykkelse.

 

Transfeminisme

Feminisme og transpolitikk har i stor grad veldig forskjellige utgangspunkt og kan ikke forenes på alle punkter, men de to gruppene har likevel mange av de samme målene. Og det er i de ulike tilnærmingene til målene at begge gruppene har mye å lære av hverandre. Transfeminisme er en feministisk retning fra det noen feminister vil kalle feminismens «tredje bølge». Transfeminister har kritisert den «andre bølgens» ikke-trans feminister for å fremme én type feminisme for én bestemt type kvinner: Den hvite, heteroseksuelle, biologiske, middelklassekvinnen. Den transfeministiske retningen handler i hovedsak om transkvinners og transmenns kamp for rettigheter både juridisk og sosialt. Transfeminister fokuserer likevel ikke bare på inkludering av transpersoner, men ønsker i tillegg å berike og utfordre feministiske tankesett. Tre av de mest sentrale områdene transfeminisme har beriket ikke-trans feminismen på er kroppslig erfaring og læring, selvidentifisering og språk, klassifisering og segregering.

 

 Kroppslig erfaring og læring

Både transaktivister og ikke-trans feminister hevder at alle mennesker har en kropp og en fysisk essens. Hvordan de levende, pustende og følende kroppene opplever maktrelasjoner og hvordan disse relasjonene og systemene former vår forståelse av kroppslig erfaring kan si noe om både undertrykkelse av kvinner og undertrykkelse av transpersoner. Ikke-trans feminister har lenge vært opptatt av hvilken betydning objektivisering og skjønnhetsidealer har for cis-kvinners «naturlige» kropper. Kvinnekroppen må endres og disiplineres for å behage og tilfredsstille samfunnets idè om hva en «ekte» cis-kvinne er. På samme måten må transkvinner og transmenns kropper endres for at kroppene skal samsvare med samfunnets idè om hva en «ekte» cis-kvinne og en «ekte» cis-mann er. For å tilfredsstille kravene om en «ren» kvinnekropp må transkvinnekroppen (og cis-kvinnekroppen) renskes for alle mannlige trekk med plastisk kirurgi. Mens transmannekroppen må renskes for alle kvinnelige trekk. Samfunnets krav til endring av både cis-kvinnekropper og transkropper er i et transfeministisk perspektiv uttrykk for den samme undertrykkelsen av «naturlige» kropper. Hverken cis-kvinner eller transpersoner skal måtte tilfredsstille et sett med kroppslige krav for å oppnå en idè om hva en «ekte» mann og kvinne er.

 

 Selvidentifisering og språk

Transaktivister og ikke-trans feminister er også opptatt av selvidentifisering og språk. Hvem som har makt til å navngi, hvem som har autoritet over språket og retten til selvidentifisering står sentralt både blant feminister og transaktivister. Mange ikke-trans feminister har blant annet argumentert for at språket vi bruker er et mannlig språk som utelukker og nedvurderer cis-kvinner og feminine verdier. På samme måten har transaktivister anklaget språket for å ekskludere og undertrykke variasjoner av kjønn. Transrelaterte saker er ofte vanskelige å snakke om nettopp fordi det mangler ord og begreper i språket til å beskrive transpersoners situasjon. Muligheten til å bruke egne begreper og definere sin egen identitet står sentralt for mange transaktivister. Men et inkluderende språk må også gi frihet til å velge de allerede etablerte kategoriene. Et inkluderende språk bør i et transfeministisk perspektiv være et språk som gir muligheter for både selvdefinering og tilhørighet til det allerede etablerte.

 

Klassifikasjon og segregering

Klassifikasjon og sex/gender-systemer sier noe om hvordan kjønn er med på å forme strukturer, makt og privileger. Hvordan kjønn fungerer som markører for sosial forskjell, organisering og oppdeling av samfunnet, har vært viktig for å forklare den undertrykkelsen og forskjellsbehandlingen både cis-kvinner og transpersoner opplever. Ikke minst hvordan disse mekanismene er med på å definere hva som er ”normalt” og ”naturlig” i et samfunn. Mange ikke-trans feminister har hevdet at cis-menn og cis-kvinner klassifiseres gjennom måten vi sosialiseres inn i samfunnet på. Gutter og jenter oppdras ulikt og det stilles ulike krav til forventninger. Segregeringen av kjønnene og de ulike forventningene har ført til en opphøyelse av det mannlige og en nedvurdering av det mannlige. Mange ikke-trans feminister har derfor på ulike måter forsøkt å opphøye det feminine og det kvinnelige med det maskuline og mannlige. I et transfeministisk perspektiv er opphøyelsen av det feminine og kvinnelige bare med på å reprodusere en idè om at alle som defineres som hunkjønn ved fødselen kommer til å bli feminine kvinner og alle som defineres som hankjønn kommer til å bli maskuline menn. I stedet må man utfordre hvordan maskulinitet tilskrives menn og femininitet tilskrives kvinner.

 

Arv eller miljø – Født sånn eller blitt sånn?

Som vi har sett over er transpolitikk og feminisme i aller høyeste grad forenelig med hverandre, til tross for at de har ulike utgangspunkt. Et transfeministisk perspektiv forener ikke bare transaktivister og feminister, men er i tillegg interessant i spørsmål om arv og miljø. For et transfeministisk tilnærming vil ikke befinne seg hverken på arv-siden eller miljø-siden, men heller flytende rundt midt i mellom. Transfeminister mener med andre ord at man må tenke både på både arv og miljø, både sex og gender, når vi skal snakke om og teoretisere rundt kjønn. Det finnes ikke bare én sannhet, men et mangfold av mange ulike sannheter som er i stadig interaksjon med hverandre. Med et transfeministisk perspektiv kan vi vise at kjønn er både flytende og stabilt, oppløselig og konkret, mann og kvinne, feminint og maskulint i all sin tvetydighet og tydelighet.

Statsstøttet tvangssterilisering i Norge!

1. oktober 2012 ble Helsedirektoratets rapporten om gjennomgang av behnadlingstilbudet for
transseksuelle og transpersoner i Norge offentlig gjort, etter nesten et års ventetid. Denne rapporten sier at
tvangssterilisering av transpersoner er nødvendig for å endre juridisk kjønn. Jeg gjentar TVANGSSTERILISERING.

Ordet tvang formuleres selvfølgelig ikke av Helsedirektoratet selv, men i praksis er det ingen tvil om at Helsedirektoratet godkjenner at Rikshospitalets "Seksjon for transseksualisme" bruker sterilisering som et kriteriet for å skifte juridisk kjønn. Dette er en praksis som har skremmende likehetstrekk som da taterjenter fikk lov til å ta abort dersom de gikk med på å sterilisere seg etterpå.

At transpersoner i dag må sterilisere seg for å få bytte personnummer og skifte bokstav i passet er rett og slett offentlig og statsstøttet tvangssterilisering og vold mot transpersoner i Norge!

Amnesty har ytret flere ganger at dette er brudd på menneskerettigheter og har sammen med LLH og Skeiv Ungdom hatt demonstrasjoner og har en fremdeles pågående underskriftskampanje mot tvangssteriliseringen. Europarådet vedtok nylig en grunnleggende politikk om rettigheter for lhbt-personer og Norge har fått sterk kritikk for ikke å i det hele tatt ha et diskrimineringsvern for transpersoner. Transpersoner er per definisjon helt uten vern og rettigheter slik tilstanden er i Norge i dag.

Dette er etter min mening ikke bare en lhbt-sak, men en høyst feministisk problemstilling. Tvangssterilisering av transpersoner bygger på diskriminering av kjønn og styres av de samme mekanismene som førte til tvangssterilisering av tusenvis av uskyldinge taterkvinner. Tvangssterilisering av transpersoner handler om likestilling mellom kjønn og alles rett til å bestemme over egen kropp. Det er derfor på tide at feminister og venstresidens politiske støttespillere våkner opp og tar denne kampen på alvor!

Hva er trans?

Begrepet trans betyr ”tvers over” og brukes ofte som et samlebegrep for det mangfoldet av kjønnsoverskridende identiteter som faller utenfor tokjønnsmodellen med de to kjønnsmajoritetene kvinne og mann. Trans er ofte forbundet med en kjønnsoverskridende personer som opplever en større eller mindre uoverensstemmelse mellom biologisk kropp og kjønnsidentitet. Metaforer som ”født i feil kropp”, ”sperret inne i det motsatte kjønn” gir ofte et negativt perspektiv på trans og er ikke representativt for alle transidentiteter. Trans kan også forstås som en politisk betegnelse, der transaktivisme, transpolitikk og transrelaterte saker som rettigheter, juridisk kjønn, tvangssterilisering og behandling står sentralt. Noen mennesker ønsker ikke å identifisere seg som trans, men identifiserer seg som helt vanlige kvinner og menn som gjennomgår eller har gjennomgått behandling for en biologisk feil.

Transverdenen kan sies å strekke seg fra de som tradisjonelt beskrives som transvestittiske på den ene siden, til de transseksuelle på den andre. En transvestitt er en som veksler mellom et kvinnelig og et mannlig kjønnsuttrykk i tråd med samfunnets normer for kjønnet adferd (et annet ord for transvestitt er «cross-dresser»). En transvestitt ønsker i motsetning til en transseksuell ikke å endre på selve kroppen sin, men nøyer seg med å bruke klær og rekvisitter. Transseksuell er den medisinske betegnelsen på en person som ønsker å endre kroppen sin fra et kjønn til et annet ved hjelp av hormoner og plastisk kirurgi (på for eksempel ansikt, bryst, hofter og kjønnsorgan). Transseksuelle bruker i likhet med transvestittene klær og rekvisitter for å bekrefte sitt kjønn, men ønsker i tillegg å gjøre kroppslige endringer. Transseksuelle pendler dessuten ikke mellom en mannlig og en kvinnelig identitet, men befinner seg stabilt i en.

Mange foretrekker begrepet transperson fremfor transseksuell fordi det viser til de faktiske personene det gjelder og gir større muligheter til å snakke om sosiale og kulturelle aspekter ved det å være trans. Transpersoner som er født med en biologisk mannlig kropp, men som identifiserer seg som kvinne blir ofte referert til som transkvinner eller MTF (male-to-female). Motsatt blir transpersoner som er født med en biologisk kvinnelig kropp, men som identifiserer seg som menn kalt transmenn eller FTM (female-to-male). Transverden inkluderer også mennesker som identifiserer seg som både mann og kvinne, på engelsk kalt two-spirits, og mennesker som identifiserer seg som hverken eller, ofte kalt genderqueers. Intersex-personer (mennesker født med tvetydige kjønnsorgan) er ikke direkte en del av transverden, fordi kroppene deres avviker fra tokjønnsmodellen allerede ved fødselen av. Men mye av problematikken som gjelder for transpersoner gjelder også for intersex-personer.

Plastisk kirurgi

Min kjære venn Luca, får ofte satt ord på ting jeg ikke har fått ned på papiret ennå. Sjekk ut hans innlegg om kvinner, plastisk kirurgi og behandling av transpersoner: http://bestmedbart.wordpress.com/2012/02/11/kvinner/

Finnes kvinnelige transvestitter?

De fleste har hørt om menn som liker å gå i dameklær, som tenner på nylonstrømper eller delvis identifiserer seg som kvinne. De færreste har hørt om det motsatte.

Begrepet transvestitt er hentet fra de latinske ordene "transeo" som betyr over/på andre siden og "vestis" som betyr klær. En transvestitt er en person som tidvis (hyppigheten varierer) helt eller delvis kler seg i det "motsatte kjønnets" klær og rolle for å føle seg vel. En transvestitt er ikke, som mange tror, det samme som en transseksuell. Når man definerer hva som befinner seg innenfor transverden, trekker man gjerne en linje fra transvestitter i den ene enden til transseksuelle i den andre.

I motsetning til de fleste transseksuelle bruker transvestittene kun klær og rekvisitter for å endre det kroppslige bilde. Transseksuelle bruker også klær og rekvisitter til å endre sitt kroppslige bilde, men ønsker i tillegg å forandre selve kroppen. Transvestitter veksler ofte mellom et mannelig og et kvinnelig kjønnsuttrykk, mens de transseksuelle som oftest gjør skiftet én gang for alle.

Ikke en legning, men et kjønnsuttrykk
Transvestitisme er ikke en seksuell legning, men et kjønnsuttrykk. For mange er det å kle seg i det "motsatte kjønnets" klær og rolle likevel forbundet med erotikk og seksuell tenning. Seksuell tenning og kjønnsidentitet er, i følge legen og sexologen Esben-Esther Benestad Pirelli, to dimmensjoner som ofte går igjen når man skal beskrive ulike kjønnsuttrykk. Disse kan forekomme både blant transvestitter og transpersoner. Dimensjonene er for noen klart adskilte, mens de for andre er sterkt knyttet sammen.

For en transvestitt innebærer den første dimensjonen at man tenner på seg selv i "det annet kjønns" klær. Og vi skiller gjerne mellom to slike typer transvesittisme: Transvestittisk fetisjisme og fetisjistisk transvestitisme. De som tilhører den første typen er mest styrt av de seksuelle drivkreftene og har liten eller ingen identifikasjon med det kjønnet de kler seg om til. Den andre typen derimot opplever i tillegg til den seksuelle drivkraften en identifisering med det kjønnet de endrer seg til, men uten at de ønsker å endre kroppen.

En manglende kategori
I Sverige får nær sagt alle transseskuelle som søker en kvinne-til-mann operasjon dette godkjent, mens omtrent halvparten av dem som søker mann-til-kvinne operasjon blir avvist. Antropolog Marit Vaula Rasmussen mener at dette kan skyldes at det mangler en kategori for kvinner som finnes for menn: nemlig det å være transvestitt. Personer som henvender seg til legevitenskapen fordi de ikke føler seg hjemme i en den kategorien de er plassert i i vårt tokjønnete system, har ikke nødvendigvis en klar idé om hvor de egentlig hører hjemme. – Derfor kan menn bli fortalt at ’du er egentlig kvinne’, eller ’du er transvestitt’, mens kvinner aldri blir definert som transvestitt, forteller Rasmussen.

Dragkings og butcher
Det betyr likevel ikke at det ikke finnes kvinnelige transvestitter. Selv om kvinner har større frihet og kan kle seg i bukser og tre inn i mannsarenaer, er det forskjell på å være ei jente i bukse og det å overskride kjønnskategoriene gjennom klesdrakt og andre handlinger. Det kan se ut til at kvinnelige transvestitter gjemmer seg bak andre kategorier som "dragkings" og "butch". Draging er per definisjon er et skuespill og handler ikke om aktørens personlige kjønnsidentitet direkte. Likevel opplever mange å bli seksuelt tent når de drager og har derfor fellestrekk med transvestittiske fetisjister.
En "butch" kvinne er en kvinne med maskuline trekk, maskulin oppførsel, stil, uttrykk, selvrepresentasjon, osv. Hun sees ofte i motsetningsforhold til "femme" kvinner, som har et veldig feminint uttrykk. Butchen er også brukt til å beskrive den som har den "mannlige" rollen i et lesbisk forhold. Sammenlignet med dragkingen har butchen en tydligere kjønnsidentitet rettet mot det mannlige. Den seksuelle tenningen mot det maskuline uttrykket er derimot uklart. Butchen minner derfor mer om fetisjistiske transvestitister.


Utilgjengelig og usynliggjørende
Noen dragkings identifiserer seg også med sin mannlige rolle, og mange butcher vil nok være uenige i at de er transvestitter. Det er likevel grunn til å tro at kategorien "kvinnelig transvestitt" finnes et sted blant disse kvinnene. I Norge har vi ikke en tilsvarende oversikt over hvordan forholdet mellom transseksuelle og transvestitter er. Det gjør kategorien enda mer utilgjengelig og gjør at kvinnelige transvestitter forblir usynlige. Jo, det finnes kvinnelige transvestitter, det er det ingen tvil om. Men hvor mange vi er, det gjenstår å se.

Et tankevekkende paradoks

"Respekten for den opprinnelige kroppen er stor når det kommer til transseksuelle voksne, mens intersexbarna ikke en gang får ha et ord med i laget når kroppen deres endres for alltid. Det er et tankevekkende paradoks."

- Marit Vaula Rasmussen

Transgender Day of Remembrance

Søndag 20. november arrangerte Skeiv Ungdom, LLH og Oslo Queer en transpolitisk debatt på Litteraturhuset. Anledning var den internasjonale minnesdagen Transgender Day of Remembrance.

Transgender Day of Remembrance er en markering for å minnes alle de menneskene som har blitt drept som resultat av transfobisk motivert vold. Markeringen ble opprettet av Gwendolyn Ann Smith i 1998 til minne om transkvinnen Rita Hester, som ble drept 28. november samme året. Dagen har siden da spredt seg fra Masachuttes til over 20 forskjellige land og 185 byer.

I Norge har minnedagen ikke fått spesielt mye oppmerksomhet, men aktivister i Bergen og Oslo sørget i hvert fall dette året for at dagen ble markert. I Oslo ønsket man å løfte debatten opp fra "hva er en transperson?" til å snakke om diskriminering og rettigheter for transpersoner. I debatten kom det tydelig frem at Norge trenger et drastisk kunnskapsløft. Kunnskap om trans må inn i skolen, i arbeidslivet og ikke minst i lovverket. Behandlingen transpersoner tilbys må stilles spørsmålstegn ved og Rikshospitalet må åpne opp for å hjelpe flere.

Diskrimineringslovevernet i dag sier ingenting om diskriminering på bakgrunn av kjønnsuttrykk og identitet. Derfor kan transpersoner nektes å gå i de klærne de ønsker på jobb, fordi sjefen synes det er upassende at "menn" går i kvinneklær og sminker seg. Det er heller ingen beskyttende lov for mobbing av transpersoner i skolen. Trans er ikke en gang nevnt som fenomen i lærebøkene på barne, ungdom eller videregående skoler.

Det er likevel håp. Helsedirektoratet har i disse dager en rapport om Rikshospitalets behandlingstilbudet for transpersoner på høring. Den kan bli avgjørende for hvordan det fremtidige behandlingstilbudet skal se ut. LLH og Skeiv Ungdom har satt transpolitikk som en av sine hovedfaner. Regjeringens nyåpnede lhbt-senteret i Oslo ønsker å sette i gang en levekårsundersøkelse av transpersoner det kommende året. I tillegg har NRK.no publisert en rekke transpolitiske artikler i etterkant av minnesdagen.

Det kan se ut som transpolitiske spørsmål er i vinden. La oss håpe det vil forbli slik en stund til og at det fører til gode og konstruktive endringer, ikke bare store ord og løfter.

Mitt møte med det "skeive" helsevesenet

Man skulle tro at "skeive" helseklinikker var mer åpne og inkluderende enn andre helseklinikker, uansett hvilket kjønn sexpartneren din skulle ha. Slik er det dessverre ikke..

Olafiaklinikken promoterer seg tilsynelatende skeivt, de har blant annet annonser på det skeive nettstedet gaysir og skriver i et intervju i det skeive magasinet Blikk at de "har tro på at når en blir møtt med en aksepterende holdning i forhold til egen seksualitet vil dette fremme åpenhet hos den andre." Klinikken ønsker å være et lavterskeltilbud for testing av hiv og kjønnssykdommer, og har også opprettet en direkte telefon for timebestilling av rutinekontroll. Men dessverre er det skeive tilbudet i all hovedsak rettet mot menn som har sex med menn. Heterofile, lesbiske og bifile kan riktig nok også sjekke seg her, men når alt kommer til stykket er både legene og gynekologene intet annet enn en gjeng med heteronormative mennesker som alle har blitt lært opp i en bestemt måte å tenke seksualitet og kjønn på.

Tradisjonelle kjønnsroller og livsstil
Det første som møter en på Olafiaklinikken er et relativt detaljert skjema om sexaktivitetene du har hatt de siste 6 månedene. Et skjema det er lagt opp til at man kun har én sexpartner av gangen og over lengere tid. En skulle tro at alternative livsstiler som polyamori, ikke-monogami og rene sexrelasjoner ikke var av uvanlig kost på klinikker som markedsfører seg mot menn som har sex med menn, men den gang ei. Siden jeg ikke har hverken monogame eller det man kan kalle tradisjonelle kjærlighetsforhold og derfor har hatt sex med mer enn en person de siste 6 månedene, ble det etter hvert svært komplisert å svare på de resterende spørsmålene:

- Når var sist samleie (kun plass til en dato)? Det ene i april, det andre forrige uke.
- Har du fast partner (ja eller nei)? På en måte ja, men samtidig nei. Jeg har hatt regelmessig sex med han ene de siste 6 månedene, men jeg har også hatt sex med han andre i samme tidsrom.
- Har du brukt prevensjon de siste 6 månedene (ja eller nei)? Både ja og nei. Med han ene gjorde jeg det hver gang, med han andre bare innimellom.
- Hva slags prevensjon? Kondom, slikkelapp og hansker (kun det første var et svaralternativ - sammen med p-piller, spiral, p-sprøyte og p-plaster).

Den evige tokjønnsmodellen
På avkryssningsskjemaet må du i tillegg krysse av for om du har hatt sex med "kvinner", "menn" eller "kvinner og menn". Første gangen jeg var på Olafiaklinikken, for litt over to år siden, var jeg strålende fornøyd med at jeg kunne krysse av i en rubrikk hvor det stod at jeg hadde sex med både kvinner og menn. Da jeg var der for en ukes tid siden var det heller frustrerende og velge hvilken av de tre rubrikkene jeg skulle krysse av for. Krysset jeg av for "menn" ville jeg signalisert heteroseksuell sex og at jeg som cis-kvinne (født kvinne, lever som kvinne) kun har hatt sex med cis-menn (født mann, lever som mann). Krysset jeg av for "kvinner" ville jeg signalisert lesbisk sex og at jeg som cis-kvinne kun har hatt sex med cis-kvinner. Og hadde jeg krysset av for alternativet "både kvinner og menn" hadde jeg signalisert at jeg hadde hatt sex med cis-menn og cis-kvinner.

Det første alternativet ville automatisk ført samtalen med legen inn på bruk av prevensjon, fare for å bli gravid, smitte av hiv og totalt ignorert muligheten for seksuell overføringen av bakteriell vaginose (som var grunnen til at jeg var der). Det andre alternativet ville på den andre siden ikke nødvendigvis ført samtalen inn på bruk av prevensjon, i og med at slikkelapp og plastikkhansker ikke stod som alternativ under temaet beskyttelse. Derimot kunne samtalen dreid seg om mulig smitteoverføring og partnersjekk dersom bakteriell vaginose, klamydia, osv. ble påvist. Det tredje alternativet kunne ha ført samtalen inn på alle de overnevte emnene, men siden jeg ikke hadde hatt sex med kvinner ville alternativ to og tre vært løgn.

Problemet mitt var at jeg hadde hatt sex med både en cis-mann og en transmann. Jeg var på ingen måte i tvil om de to jeg hadde hatt sex med identifiserte seg som kvinne eller mann. Så naturlig nok var det eneste riktige alternativet å krysse av for "menn". Det som gjorde det problematisk var at jeg mistenkte at hvis jeg krysset av for "menn" ville legen mest sannsynlig anta at begge to var cis-menn og aldri nevne noe om mulig smitteoverføring eller partnersjekk. Å krysse av for "både kvinner og menn" kunne på den ene siden signalisere at en av sexpartnerene mine var født med en biologisk penis og den andre med en biologisk vagina. Men vi ville fortsatt snakket om cis-kvinner og cis-menn. I et forsøk på å ikke bli misforstått krysset jeg derfor av for "menn", skrev en skråstrek og tilføyde "transmenn". Dette var jo tross alt en "skeiv" helseklinikk.

Olafia + Trans = Fransk!
Dessverre kan ikke Olafiaklinikken skryte på seg å ha hverken peiling eller kompetanse på å snakke om trans eller med de som har sex med transpersoner. I hvert fall opplevde ikke jeg som cis-kvinne at mitt sexforhold til en transmann på noen som helst måte ble tatt i mot på en aksepterende måte. Som ventet tok den første legen utgangspunkt i at jeg bare hadde sex med cis-menn. Jeg prøvde en stund å svare fornuftig på de kommentarene hun hadde til skjemaet, men til slutt satt hun bare og så på meg som et levende spørsmålstegn. "Jeg synes skjemaet deres var veldig frustrerende å fylle ut", sier jeg. "Åh...?" "Jeg har nemlig ikke bare sex med biologiske menn", svarte jeg, og antok at "cis-menn" ikke var et begrep hun hadde vært borti. Hun fortsatte bare å se spørrende på meg. "Jeg har til og med skrevet det på skjemaet", sier jeg og peker på det. "Det står menn/transmenn". Da ser hun ned på skjemaet igjen og gransker det. Så ser hun opp på meg, mens hun ler hun og sier: "Åh, jeg trodde det stod franskmann, jeg..." Jeg satt sjokkskadet tilbake og visste ikke om jeg skulle hyle eller grine.

Selvfølgelig endte det ikke der. Litt senere måtte jeg inn og snakke med gynekologen, etter at jeg hadde ligget sprikende med beina foran henne og lærlingen. Hun tok frem skjemaet og snakket om det på samme måten som legen hadde gjort. Jeg avbrøt henne og spurte om jeg kom til å få med et brev til de jeg hadde hatt sex med, siden jeg hadde fått bevist at jeg hadde bakteriell vaginose. Nei, det var ikke nødvendig, svarte hun da. "Men forrige gang fikk jeg jo det" "Ja, men da hadde du livmorhals infeksjon i tilllegg." "Ja, stemmer det. Men bakteriell vaginose er jo også overførbart?" "Nei, ved heteroseksuell sex er det ikke..." begynnte hun, før jeg avbrøt henne igjen og bjeffet: "Men jeg har ikke bare heteroseksuell sex, sånn som du tenker på det. Jeg har sex med en transmann! Det står til og med på skjemaet!" Da så hun lenge på arket og stotret frem: "Åja... jaha... Men har han...? Ehm. Er han...? ...operert..?" Jeg holdt på å dette av stolen. Satt hun der og lurte på om han hadde sydd igjen fitta si?? "Han er født med en biologisk kvinnekropp, ja... Hvorvidt han er operert eller ikke har da ingenting med saken å gjøre!" freste jeg tilbake. "Men nei, han har ikke begynt på testosteron ennå".

Situasjonen var mildt sagt kritisk. Ikke bare hadde hun tråkket dypt ned i salaten og driti seg ut foran meg, hun hadde i tillegg en lærling som tilskuer og observatør. I et forsøk på å hente seg inn igjen bestemte hun seg tydeligvis for å ignorere alt jeg nettopp hadde sagt, og prøvde å ro det hele i land ved å hevde at partneren min hadde andre bakterier og ikke trengte å sjekke seg. Det var nemlig helt annerledes... Hun sluttet også å bruke pronomen, det ble tydeligvis alt for komplisert å snakke om en biologisk kvinnekropp og menn samtidig. Jeg prøvde flere ganger å repetere at han ikke hadde begynt på testo ennå, men fikk bare vage svar tilbake. Nei, det ikke var nødvendig at partneren min også sjekket seg. Kanskje hvis det blusset opp igjen så burde partneren min og jeg gå på en kur samtidig. Jeg vurderte å spørre henne om det hadde vært annerledes om han hadde vært en dame, men sa bare "ok", tok i mot resepten min og masjerte ut døra.

Hadde Olafia vært en "vanlig" helsestasjon, hadde jeg nok ikke reagert like kraftig. Det hadde på ingen måte vært mindre hårreisende, men jeg hadde nok ikke forventet like mye. En helseklinikk som markedsfører seg skeivt derimot, forventer jeg i det minste at legene som jobber der har lest ordet "transmenn" før og er i stand til å kjenne det igjen. Jeg forventer dessuten at de kan være ydmyke og snakke om trans på en relativt aksepterende måte. Men det er tydeligvis alt for mye å be om, også i det skeive helsenorge. Jeg synes det er både trist og skamfullt for både Olafia og de som kommer dit med de samme forventningene som meg. Jeg tviler på at jeg kommer til å sjekke meg hos Olafia igjen, med mindre de tar seg sammen kraftig. En krass og sint mail i deres innboks derimot, det kan de godt få.

Seksisme i skeive miljøer: Et tabubelagt emne!

Under Skeive Dagers "Pride House" arrangerte Oslo Queer et diskusjonsforum om seksisme i skeive miljøer. En etterlengtet diskusjon om et nesten stilltiende tema.

Oslo Queer startet diskusjonsforumet med å spørre de oppmøtte hva de assosierte begrepet seksisme med. Her kom betegnelser som hierarkisk kjønnsfordeling, forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn, fordeling av privilegier basert på kjønn og diskriminering basert på normer for kjønnsuttrykk. De fremmøtte var enige om at seksisme ikke bare handler om at kvinner blir undertrykt av menn, men at seksisme på ulike måter omfatter diskriminering av alle kjønn.

Seksisme i skeive miljøer
I et heteronormativt samfunn er det vi forbinder sexisme med i hovedsak undertrykkelse av kvinner. I et skeivt samfunn blir bildet fort mer komplekst, mente de oppmøtte. Den heteronormative modellen kan ikke bare overføres ved å si at homser undertrykker lesber, og peke på antall utesteder og sosiale tilbud for homser vs. lesber. Det finnes også diskriminering innad blant lesbene og blant homsene. Drittslenging mellom "butche" og feminine lesber er ikke et nytt fenomen. Heller ikke homsene har sluppet unna rivaliseringen mellom de maskuline og de feminine mennene.

Rivaliserende grupper på Gaysir
Feminine lesber føler seg på den ene siden ofte oversett og stigmatisert som heterofile i det skeive miljøet, mens de maskuline lesbene på den andre siden får kritikk for å ikke være kvinnelige nok. Blant homsene ser det ut til at krigen ikke er like intens, men utsagn som "Jeg liker ekte mannfolk, ikke sånne femiskruller" er heller ikke uvanlig.

På det skeive nettstedet Gaysir er det, etter antall medlemmer å dømme, størst interesse for grupper som "Femi-gutter og gutter som liker dem", men også grupper som "For oss som liker maskuline gutter og menn" har relativt mange medlemmer. De skeive jentene virker mer agressive i skillet mellom feminine og maskuline jenter og har grupper som "Feminine Jenter/Feminine Jenter!!!"og "Agressive FEMME og vi som liker dem!". Gruppene for de maskuline jentene er få og har under halvparten så mange medlemmer som de feminine jentenes grupper.

Transfobi
Seksisme i skeivemiljøer handler ikke bare om homser og lesber. Transpersoner og andre kjønnsoverskridere er også stigmatiserte og undertrykte grupper i og utenfor det skeive miljøet. Transpersoner har påpekt opptil flere ganger at transfobi dessverre er et utbredt fenomen blant skeive. Transpersoner møter blant annet mangel på aksept og inkludering av homser og lesber. Noen har vanskelig for å forstå hvorfor transseksuelle skal være endel av organisasjoner for lesbiske og homofile. Transseksualisme har ikke direkte noe med seksualitet å gjøre, men noen transseksuelle er også homofile. Dessuten er diskriminering av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, i aller høyeste grad gjeldende for homofile kvinner og menn.

Feministiske "butche" lesber har også anklaget transmenn for å gi opp den feministiske kampen om å være maskulin kvinne, og mener derfor at transmenn er kvinneundertrykkende fordi de velger å «bli» menn. Transkvinner har også opplevd å li utestengt fra feministfestivaler fordi de ikke har «kvinneligerfaring». Transkvinner er med andre ord ikke akseptert fordi de tilsynelatende ikke har den samme oppveksten og erfaringen som cis-kvinner (født kvinne, lever som kvinne) har. Misforstått sexisme på sitt verste.

Men hva skal vi gjøre med det?
Hvordan kan vi best mulig møte sexisme i skeive miljøer? Et endelig og fullstendig svar er det vanskelig å komme med. Men de fremmøtte på Pride House var alle enige om at det måtte gjøres noen grep. Og at diskusjonen Under Skeive Dager var et steg i riktig retning. Sexisme i skeive miljøer må snakkes om, det må skrives om og det må diskuteres ulike fremgangsmåter. Slik at vi bedre kan angripe den tilsynelatende stilltiende problematikken.

Søkeord: "Bakteriell Vaginose"

Hvis du søker på "bakteriell vaginose" på nettet, er det ganske mange fornuftige helsesider som kan fortelle deg hva det er, hvordan det behandles og ikke minst: At det ikke er smittsomt, seksualpartneren din trenger ikke en gang sjekke seg. Ren løgn og totalt missvisende fakta!!

Bakteriell Vaginose

Bakteriell vaginose er ikke en kjønnssykdom på lik linje med klamydia eller syfilis, men puttes gjerne i samme kategori som soppinfeksjon. Grunnen til at den bakterielle vaginosen oppstår er i følge nettsidene jeg har sjekket ut at en viss bakterie i skjeden er i ubalanse. Det vil si at det er for mye av den og og at bakteriene begynner å spise på cellene i skjeden. Dette fører til en fiskelignende lukt på utflod og i noen tilfeller kløe og svie i underlivet.

Smitte og partnersjekk

Med unntak av et nettsted har samtlige nettsider jeg har vært innom (i underkant av ti) enten skrevet rett ut at bakteriell vaginose ikke er smittsom eller ikke skrevet noe om det i det hele tatt. Et eksempel er lommelegen.no der de avslutter artikkelen med: "Bakteriell vaginose er ikke smittsomt." På helsedoktoren.no - Norges nye helsenettsted, er de så skråsikre at de har valgt å bruke understrek og tykkebokstaver: "Tross dette er det ikke en seksuelt overført sykdom. Det betyr, at den ikke smitter."

På selveste helsenorge.no har de til og med skrevet et eget avsnitt med tittelen "Hva med partnerbehandling?" der de skriver at "Eksperter mener ikke at bakteriell vaginose er en seksuelt overførbar sykdom. Det er altså ikke nødvendig med partnerbehandling." Og helt fram til i dag stod det på nhi.no - Norsk Helseinformatikk, at "Bakteriell vaginose regnes ikke som en seksuelt overført sykdom." Dette ble - etter en aldri så liten mail fra undertegnede - i dag endret til: "Bakteriell vaginose regnes ikke som en seksuelt overført sykdom i heterofile forhold, men oppgis å overføres hyppig ved sex mellom kvinner".

Feilinformasjon og diskriminering

Alle de overnevnte nettstedene er tydelig laget for heterofile lesere og ingenting annet. Det er klart at en bakterie som finnes i skjeden ikke har noen påvirkning på en mann med penis. Men en seksualpartner er ikke nødvendigvis en biologisk mann! Både kvinner som har sex med kvinner, kvinner som har sex med transmenn og transmenn som har sex med transmenn blir i dette tilfellet totalt utelatt og dermed også feilinformert om den faktiske smittefaren. Det er ikke bare frustrerende for de som ønsker å vite sanne fakta om smittefare, men også i aller høyeste grad diskriminering av de som ikke er eller har sex med biologiske cis-menn (født som mann, lever som mann).

Skeive nettsider

Søker man spesifikt på "bakteriell vaginose smitte lesbisk" får man noen av de svarene som i utgangspunktet burde ha stått på de overnevnte helsesidene. Svarene gis da selvfølgelig av skeive nettsteder:

"Det er lite vanlig at kvinner smitter hverandre med sopp. Bakteriell vaginose derimot kan smitte fra kvinne til kvinne." skriver gaysir.no.

"Bakteriell vaginose regnes ikke som en seksuelt overførbar infeksjon, fordi den også kan oppstå av seg selv. [..] Kvinner som har sex med kvinner, kan lett overføre katarren til hverandre." skriver helseutvalget.no i sin brosjyre "Bedre Lesbisk Helse".

"25 prosent av lesbiske lider av den plagsomme sykdommen bakteriell vaginose. [..] Det er imidlertid uklart hvordan bakteriell vaginose smitter. Men når én part i et lesbisk forhold har sykdommen, er det svært sannsynlig at også den andre har den." skriver smia-oslo.no i en artikkel om "SOS - Seksuelt Overførbare Sykdommer".

Men selv om de skeive nettstedene skriver om lesbisk helse og smittefare, er det fremdeles en gruppe som blir fullstendig glemt: Nemlig transmenn.

Søkeord: "Bakteriell vaginose smitte transmenn"

Søker man på overnevnte søkeord får man beskjed om at det ikke finnes noen dokumenter som matcher denne kombinasjonen. Bytter man "transmenn" med "transpersoner" får man opp noen få nettsteder som linker til brosjyrer som skriver om bakteriell vaginose og transpersoner, men i hvert sitt avsnitt. For eksempel forklarer nettstedet i et avsnitt hva en transperson er, mens det i den samme brosjyren er skrevet at det kun er kvinner som kan få bakteriell vaginose.

Riktig informasjon eksisterer, men bare hvis du leter på de "riktige" stedene. For selv ikke etter oppfordring på mail gidder de heteronormative helsenettsidene å rette opp i den feilaktige informasjonen. NHI endret riktig nok teksten til å gjelde lesbiske, men fremdeles finnes det ingen tegn til å inkludere transmenn og andre personer med kvinne-like kjønnsorganer.

Er du bevisst dine egne privilegier?

For et par helger siden var jeg på Copenhagen Queer Festival. På queer festival gjelder det å være bevisst sine egne privilegier. Matnyttig bevisstgjøring eller overdreven politisk korrekthet?

Anti-diskriminering
Queerbevegelser verden over jobber ikke bare bevisst mot heteronormativitet, rasisme, seksisme og homofobi, men prøver å favne over alle typer diskriminering. Målet er at man skal komme så nærme som overhodet mulig et trygt rom hvor ingen blir diskriminert. Alder, økonomi, handikap, allergier og kroppsstørrelse skal heller ikke møte diskriminering. Vegansk mat, non-profit og D.I.Y./D.I.T. (Do It Yourself/Do It Together) er i tillegg til sexpositivitet og politisk uavhengighet kjente prinsipper som festivalen i København og queerfestivaler i resten av verden er basert på.

Bevisstgjøring av privilegier
Som en strategi for å få bukt med diskriminering på bakgrunn av overnevnte er det ofte et spesielt fokuset på bevisstgøring av privilegier. "Be aware of your privileges if you are: A man, Heterosexual, Cis-person, White, Eduacated, Young, Old, Middelclass", osv. For min del har jeg nok kjent mest på det å ikke ha de samme privilegiene som menn og noen ganger de heterofile har. Det er nok lettere å kjenne på de privilegiene man ikke har, enn å være seg bevisst de man faktisk har.

Å kjenne på privilegiet som hvit og utdannet gjorde jeg ikke bevisst før for et år siden, da jeg hadde et forhold til en farget kvinne uten utdannelse. I det siste har jeg begynt å kjenne på mine privilegier som cis-kvinne (født kvinne, lever som kvinne), og fått et innblikk i hvilke utfordringer blant annet transpersoner møter som jeg aldri må forholde meg til.

Privilegier som cis-kvinne
I motsetning til mange transmenn og -kvinner får jeg for eksempel ikke daglig spørsmål om hvilket kjønn jeg er. Jeg må ikke rette på folk fordi de bruker feil pronomen. Det er på ingen måte vanskelig for meg å velge hvilket toalett jeg skal gå på. Jeg bærer ikke på en redsel for å bli "avslørt" i mangel på "riktig" kjønnsorgan. Jeg trenger ikke få en egen garderobe med dusj i svømmehallen eller på treningssenteret, og jeg trenger ikke fortelle folk hvordan kjønnsorganet mitt ser ut hver gang jeg skal gå til sengs med et nytt menneske.

Noen kan sikkert føle at måten jeg gjør kvinne på er provoserende, men da holder de det normalt for seg selv. Med transpersoner er mitt inntrykk at grensen for å stille upassende spørsmål eller gi kommentarer er mye lavere til en transperson enn til en cis-person.

Matnyttig bevisstgjøring eller overdreven politisk korrekthet?
Å bli konfrontert med sine egne privilegier kan sikkert for noen virke provoserende, spesielt hvis du i tillegg blir diskriminert eller får visse begrensninger på bakgrunn av dem. Selv følte jeg meg litt støtt da jeg fant ut at jeg ikke hadde tilgang til alle sex-rommene på festivalen. "Men jeg vil jo ingen transpersoner noe vondt", tok jeg meg selv i å tenke. På samme måten som mange heterofile tenker at de ikke vil homofile noe vondt og ikke skjønner hvorfor de ikke er ønsket på en skeiv uteplass eller håndballag.

Å kjenne seg støtt eller diskriminert på bakgrunn av noe som vanligvis er privilegier kan føles urettferdig, men samtidig mener jeg det også kan fungere som en liten vekker for de som ytterst sjeldent møter diskriminering. At priviligerte i noen sammenhenger blir diskriminert, slik at de som ikke er like priviligerte kan slippe å bli diskriminert, synes jeg rett og slett er på sin plass. Ikke bare for å gi de priviligerte en følelse av hvordan det er å bli diskriminert, men også for å gi de som ofte diskrimineres et pusterom.