Mitt møte med det "skeive" helsevesenet

Man skulle tro at "skeive" helseklinikker var mer åpne og inkluderende enn andre helseklinikker, uansett hvilket kjønn sexpartneren din skulle ha. Slik er det dessverre ikke..

Olafiaklinikken promoterer seg tilsynelatende skeivt, de har blant annet annonser på det skeive nettstedet gaysir og skriver i et intervju i det skeive magasinet Blikk at de "har tro på at når en blir møtt med en aksepterende holdning i forhold til egen seksualitet vil dette fremme åpenhet hos den andre." Klinikken ønsker å være et lavterskeltilbud for testing av hiv og kjønnssykdommer, og har også opprettet en direkte telefon for timebestilling av rutinekontroll. Men dessverre er det skeive tilbudet i all hovedsak rettet mot menn som har sex med menn. Heterofile, lesbiske og bifile kan riktig nok også sjekke seg her, men når alt kommer til stykket er både legene og gynekologene intet annet enn en gjeng med heteronormative mennesker som alle har blitt lært opp i en bestemt måte å tenke seksualitet og kjønn på.

Tradisjonelle kjønnsroller og livsstil
Det første som møter en på Olafiaklinikken er et relativt detaljert skjema om sexaktivitetene du har hatt de siste 6 månedene. Et skjema det er lagt opp til at man kun har én sexpartner av gangen og over lengere tid. En skulle tro at alternative livsstiler som polyamori, ikke-monogami og rene sexrelasjoner ikke var av uvanlig kost på klinikker som markedsfører seg mot menn som har sex med menn, men den gang ei. Siden jeg ikke har hverken monogame eller det man kan kalle tradisjonelle kjærlighetsforhold og derfor har hatt sex med mer enn en person de siste 6 månedene, ble det etter hvert svært komplisert å svare på de resterende spørsmålene:

- Når var sist samleie (kun plass til en dato)? Det ene i april, det andre forrige uke.
- Har du fast partner (ja eller nei)? På en måte ja, men samtidig nei. Jeg har hatt regelmessig sex med han ene de siste 6 månedene, men jeg har også hatt sex med han andre i samme tidsrom.
- Har du brukt prevensjon de siste 6 månedene (ja eller nei)? Både ja og nei. Med han ene gjorde jeg det hver gang, med han andre bare innimellom.
- Hva slags prevensjon? Kondom, slikkelapp og hansker (kun det første var et svaralternativ - sammen med p-piller, spiral, p-sprøyte og p-plaster).

Den evige tokjønnsmodellen
På avkryssningsskjemaet må du i tillegg krysse av for om du har hatt sex med "kvinner", "menn" eller "kvinner og menn". Første gangen jeg var på Olafiaklinikken, for litt over to år siden, var jeg strålende fornøyd med at jeg kunne krysse av i en rubrikk hvor det stod at jeg hadde sex med både kvinner og menn. Da jeg var der for en ukes tid siden var det heller frustrerende og velge hvilken av de tre rubrikkene jeg skulle krysse av for. Krysset jeg av for "menn" ville jeg signalisert heteroseksuell sex og at jeg som cis-kvinne (født kvinne, lever som kvinne) kun har hatt sex med cis-menn (født mann, lever som mann). Krysset jeg av for "kvinner" ville jeg signalisert lesbisk sex og at jeg som cis-kvinne kun har hatt sex med cis-kvinner. Og hadde jeg krysset av for alternativet "både kvinner og menn" hadde jeg signalisert at jeg hadde hatt sex med cis-menn og cis-kvinner.

Det første alternativet ville automatisk ført samtalen med legen inn på bruk av prevensjon, fare for å bli gravid, smitte av hiv og totalt ignorert muligheten for seksuell overføringen av bakteriell vaginose (som var grunnen til at jeg var der). Det andre alternativet ville på den andre siden ikke nødvendigvis ført samtalen inn på bruk av prevensjon, i og med at slikkelapp og plastikkhansker ikke stod som alternativ under temaet beskyttelse. Derimot kunne samtalen dreid seg om mulig smitteoverføring og partnersjekk dersom bakteriell vaginose, klamydia, osv. ble påvist. Det tredje alternativet kunne ha ført samtalen inn på alle de overnevte emnene, men siden jeg ikke hadde hatt sex med kvinner ville alternativ to og tre vært løgn.

Problemet mitt var at jeg hadde hatt sex med både en cis-mann og en transmann. Jeg var på ingen måte i tvil om de to jeg hadde hatt sex med identifiserte seg som kvinne eller mann. Så naturlig nok var det eneste riktige alternativet å krysse av for "menn". Det som gjorde det problematisk var at jeg mistenkte at hvis jeg krysset av for "menn" ville legen mest sannsynlig anta at begge to var cis-menn og aldri nevne noe om mulig smitteoverføring eller partnersjekk. Å krysse av for "både kvinner og menn" kunne på den ene siden signalisere at en av sexpartnerene mine var født med en biologisk penis og den andre med en biologisk vagina. Men vi ville fortsatt snakket om cis-kvinner og cis-menn. I et forsøk på å ikke bli misforstått krysset jeg derfor av for "menn", skrev en skråstrek og tilføyde "transmenn". Dette var jo tross alt en "skeiv" helseklinikk.

Olafia + Trans = Fransk!
Dessverre kan ikke Olafiaklinikken skryte på seg å ha hverken peiling eller kompetanse på å snakke om trans eller med de som har sex med transpersoner. I hvert fall opplevde ikke jeg som cis-kvinne at mitt sexforhold til en transmann på noen som helst måte ble tatt i mot på en aksepterende måte. Som ventet tok den første legen utgangspunkt i at jeg bare hadde sex med cis-menn. Jeg prøvde en stund å svare fornuftig på de kommentarene hun hadde til skjemaet, men til slutt satt hun bare og så på meg som et levende spørsmålstegn. "Jeg synes skjemaet deres var veldig frustrerende å fylle ut", sier jeg. "Åh...?" "Jeg har nemlig ikke bare sex med biologiske menn", svarte jeg, og antok at "cis-menn" ikke var et begrep hun hadde vært borti. Hun fortsatte bare å se spørrende på meg. "Jeg har til og med skrevet det på skjemaet", sier jeg og peker på det. "Det står menn/transmenn". Da ser hun ned på skjemaet igjen og gransker det. Så ser hun opp på meg, mens hun ler hun og sier: "Åh, jeg trodde det stod franskmann, jeg..." Jeg satt sjokkskadet tilbake og visste ikke om jeg skulle hyle eller grine.

Selvfølgelig endte det ikke der. Litt senere måtte jeg inn og snakke med gynekologen, etter at jeg hadde ligget sprikende med beina foran henne og lærlingen. Hun tok frem skjemaet og snakket om det på samme måten som legen hadde gjort. Jeg avbrøt henne og spurte om jeg kom til å få med et brev til de jeg hadde hatt sex med, siden jeg hadde fått bevist at jeg hadde bakteriell vaginose. Nei, det var ikke nødvendig, svarte hun da. "Men forrige gang fikk jeg jo det" "Ja, men da hadde du livmorhals infeksjon i tilllegg." "Ja, stemmer det. Men bakteriell vaginose er jo også overførbart?" "Nei, ved heteroseksuell sex er det ikke..." begynnte hun, før jeg avbrøt henne igjen og bjeffet: "Men jeg har ikke bare heteroseksuell sex, sånn som du tenker på det. Jeg har sex med en transmann! Det står til og med på skjemaet!" Da så hun lenge på arket og stotret frem: "Åja... jaha... Men har han...? Ehm. Er han...? ...operert..?" Jeg holdt på å dette av stolen. Satt hun der og lurte på om han hadde sydd igjen fitta si?? "Han er født med en biologisk kvinnekropp, ja... Hvorvidt han er operert eller ikke har da ingenting med saken å gjøre!" freste jeg tilbake. "Men nei, han har ikke begynt på testosteron ennå".

Situasjonen var mildt sagt kritisk. Ikke bare hadde hun tråkket dypt ned i salaten og driti seg ut foran meg, hun hadde i tillegg en lærling som tilskuer og observatør. I et forsøk på å hente seg inn igjen bestemte hun seg tydeligvis for å ignorere alt jeg nettopp hadde sagt, og prøvde å ro det hele i land ved å hevde at partneren min hadde andre bakterier og ikke trengte å sjekke seg. Det var nemlig helt annerledes... Hun sluttet også å bruke pronomen, det ble tydeligvis alt for komplisert å snakke om en biologisk kvinnekropp og menn samtidig. Jeg prøvde flere ganger å repetere at han ikke hadde begynt på testo ennå, men fikk bare vage svar tilbake. Nei, det ikke var nødvendig at partneren min også sjekket seg. Kanskje hvis det blusset opp igjen så burde partneren min og jeg gå på en kur samtidig. Jeg vurderte å spørre henne om det hadde vært annerledes om han hadde vært en dame, men sa bare "ok", tok i mot resepten min og masjerte ut døra.

Hadde Olafia vært en "vanlig" helsestasjon, hadde jeg nok ikke reagert like kraftig. Det hadde på ingen måte vært mindre hårreisende, men jeg hadde nok ikke forventet like mye. En helseklinikk som markedsfører seg skeivt derimot, forventer jeg i det minste at legene som jobber der har lest ordet "transmenn" før og er i stand til å kjenne det igjen. Jeg forventer dessuten at de kan være ydmyke og snakke om trans på en relativt aksepterende måte. Men det er tydeligvis alt for mye å be om, også i det skeive helsenorge. Jeg synes det er både trist og skamfullt for både Olafia og de som kommer dit med de samme forventningene som meg. Jeg tviler på at jeg kommer til å sjekke meg hos Olafia igjen, med mindre de tar seg sammen kraftig. En krass og sint mail i deres innboks derimot, det kan de godt få.