Finnes kvinnelige transvestitter?

De fleste har hørt om menn som liker å gå i dameklær, som tenner på nylonstrømper eller delvis identifiserer seg som kvinne. De færreste har hørt om det motsatte.

Begrepet transvestitt er hentet fra de latinske ordene "transeo" som betyr over/på andre siden og "vestis" som betyr klær. En transvestitt er en person som tidvis (hyppigheten varierer) helt eller delvis kler seg i det "motsatte kjønnets" klær og rolle for å føle seg vel. En transvestitt er ikke, som mange tror, det samme som en transseksuell. Når man definerer hva som befinner seg innenfor transverden, trekker man gjerne en linje fra transvestitter i den ene enden til transseksuelle i den andre.

I motsetning til de fleste transseksuelle bruker transvestittene kun klær og rekvisitter for å endre det kroppslige bilde. Transseksuelle bruker også klær og rekvisitter til å endre sitt kroppslige bilde, men ønsker i tillegg å forandre selve kroppen. Transvestitter veksler ofte mellom et mannelig og et kvinnelig kjønnsuttrykk, mens de transseksuelle som oftest gjør skiftet én gang for alle.

Ikke en legning, men et kjønnsuttrykk
Transvestitisme er ikke en seksuell legning, men et kjønnsuttrykk. For mange er det å kle seg i det "motsatte kjønnets" klær og rolle likevel forbundet med erotikk og seksuell tenning. Seksuell tenning og kjønnsidentitet er, i følge legen og sexologen Esben-Esther Benestad Pirelli, to dimmensjoner som ofte går igjen når man skal beskrive ulike kjønnsuttrykk. Disse kan forekomme både blant transvestitter og transpersoner. Dimensjonene er for noen klart adskilte, mens de for andre er sterkt knyttet sammen.

For en transvestitt innebærer den første dimensjonen at man tenner på seg selv i "det annet kjønns" klær. Og vi skiller gjerne mellom to slike typer transvesittisme: Transvestittisk fetisjisme og fetisjistisk transvestitisme. De som tilhører den første typen er mest styrt av de seksuelle drivkreftene og har liten eller ingen identifikasjon med det kjønnet de kler seg om til. Den andre typen derimot opplever i tillegg til den seksuelle drivkraften en identifisering med det kjønnet de endrer seg til, men uten at de ønsker å endre kroppen.

En manglende kategori
I Sverige får nær sagt alle transseskuelle som søker en kvinne-til-mann operasjon dette godkjent, mens omtrent halvparten av dem som søker mann-til-kvinne operasjon blir avvist. Antropolog Marit Vaula Rasmussen mener at dette kan skyldes at det mangler en kategori for kvinner som finnes for menn: nemlig det å være transvestitt. Personer som henvender seg til legevitenskapen fordi de ikke føler seg hjemme i en den kategorien de er plassert i i vårt tokjønnete system, har ikke nødvendigvis en klar idé om hvor de egentlig hører hjemme. – Derfor kan menn bli fortalt at ’du er egentlig kvinne’, eller ’du er transvestitt’, mens kvinner aldri blir definert som transvestitt, forteller Rasmussen.

Dragkings og butcher
Det betyr likevel ikke at det ikke finnes kvinnelige transvestitter. Selv om kvinner har større frihet og kan kle seg i bukser og tre inn i mannsarenaer, er det forskjell på å være ei jente i bukse og det å overskride kjønnskategoriene gjennom klesdrakt og andre handlinger. Det kan se ut til at kvinnelige transvestitter gjemmer seg bak andre kategorier som "dragkings" og "butch". Draging er per definisjon er et skuespill og handler ikke om aktørens personlige kjønnsidentitet direkte. Likevel opplever mange å bli seksuelt tent når de drager og har derfor fellestrekk med transvestittiske fetisjister.
En "butch" kvinne er en kvinne med maskuline trekk, maskulin oppførsel, stil, uttrykk, selvrepresentasjon, osv. Hun sees ofte i motsetningsforhold til "femme" kvinner, som har et veldig feminint uttrykk. Butchen er også brukt til å beskrive den som har den "mannlige" rollen i et lesbisk forhold. Sammenlignet med dragkingen har butchen en tydligere kjønnsidentitet rettet mot det mannlige. Den seksuelle tenningen mot det maskuline uttrykket er derimot uklart. Butchen minner derfor mer om fetisjistiske transvestitister.


Utilgjengelig og usynliggjørende
Noen dragkings identifiserer seg også med sin mannlige rolle, og mange butcher vil nok være uenige i at de er transvestitter. Det er likevel grunn til å tro at kategorien "kvinnelig transvestitt" finnes et sted blant disse kvinnene. I Norge har vi ikke en tilsvarende oversikt over hvordan forholdet mellom transseksuelle og transvestitter er. Det gjør kategorien enda mer utilgjengelig og gjør at kvinnelige transvestitter forblir usynlige. Jo, det finnes kvinnelige transvestitter, det er det ingen tvil om. Men hvor mange vi er, det gjenstår å se.

Dragkinging: Bare en lek med kjønnsuttrykk?

Hun ser begeistret på sitt eget speilbildet. Poserer. Går et par skritt frem og tilbake, mens hun tester ut ulike bevegelser. Tar seg til skrittet og kjenner den lille bulken som buler ut. Stryker seg over det flate brystet og lugger seg selv i barten. En blanding av beundring og skrekkslagenhet slår innover henne: Jeg ligner jo virkelig på en mann!


Dragking - Et nytt fenomen?
Mange har hørt om dragqueens; mannlige artister som kler seg som stereotypiske kvinner. En dragking er som man kanskje forstår, det motsatte; en kvinnelig artist som kler seg som en stereotypisk mann. I motsetning til dragqueens som oftest opptrer solo eller to og to, opptrer dragkings oftest i grupper.

Begrepet dragking er relativt nytt og ble første gang tatt i bruk i 1972. Men i operaer og teatre fantes det allerede på 1700-tallet opptredner der kvinner kledde seg som menn. I dag blir dragkinging oftest regnet som en del av den lesbiske underholdningsscenen. Det vil likevel ikke si at alle dragkings er lesbiske.

Parodiering av stereotyper
Parodier av mannlige stereotyper som Elvis Presley og Michael Jackson eller boyband som Backstreet Boys og Take five er vanlig. Klesplagg som dress, skjorte og slips er mye brukt. Andre populære dragkingkarakterer er rockabilly-gutter med strå i munnen, hip-hop-gutter med hettegensere og sæggebukser og gutter i matrosdress.

Ikke bare parodi
Motivasjonen for å kle seg som en mann varierer fra person til person. For noen er dragkinging en del av et feministisk og politisk uttrykk, for andre er det kun en lek med kjønnsuttrykk. For noen oppleves dragkingkarakteren som en del av personligheten, for andre er den kun en maske de kler på seg som en del av et skuespill. Noen ønsker å provosere, andre gjør det for å utfordre seg selv som person.

Mange ønsker seg en ekstremt maskulin og hårete karakter første gangen de drager. Det kan være tryggere å starte i helt motsatt retning av seg selv og etter hvert finne en balanse mellom det feminine og det maskuline. For andre kan det føles befriende å forme en bestemt mannstype hun misliker (eller liker), ved å gi karakteren følelser og finne ulike sider ved han som man ellers ikke ser. Et eksempel på dette er performancekunstneren Kate Pendrys dragkingkarakter Johnny Johnson.

Et feministisk perspektiv
I motsetning til dragqueens som er mer eller mindre pure underholdning, har mange dragkings en tydelig feministisk agenda. Mange opplever at de blir sett og snakket til på en annen måte når de kler seg som menn. De møter ofte større respekt, får lettere tildelt autoritære roller uten å måtte "bevise" noe og større aksept for å uttrykke høy sexappetitt.

Mange opplever nye sider ved seg selv gjennom dragingen. I et forskningsprosjekt om dragkinging i Sverige, gjort av Anna Olovsdotter Lööv, fortalte en av informantene at hun oftere sa ja til å prøve nye ting når hun var i drag enn hun vanligvis ville gjort. Blant annet hadde hun jobbet som dørvakt på et utested i drag. Denne opplevelsen hadde vekket en autoritet i henne som hun aldri hadde kjent på før. En egenskap hun senere hentet frem igjen og etter hvert integrert som en del av hennes personlighet.

La deg inspirere!
Dragkinging kan med andre ord være ganske mye mer enn bare en lek med kjønnsuttrykk. Det er nettopp det som gjør det så spennende. I Norge er dessverre dragmiljøet veldig lite, men i Sverige har de organsierte dragworkshops ikke bare privat, men også på skoler rundt om i landet. I Oslo er den nå oppløste dragkinggruppa DaKings den mest kjente, nå bedre kjent som Konger For En Kveld og Noen Karer. En annen dragkinggruppe verdt å nevne er Radiorakels queer dragkinggruppe Bitch Boiz.

Har du lyst til å utfordre deg selv og kjønnsnormene i samfunnet? Lage show og moro? Begynn med dragkinging! 

Bilde: SJ og Johnny D fra Bitch Boiz