Plastisk kirurgi

Min kjære venn Luca, får ofte satt ord på ting jeg ikke har fått ned på papiret ennå. Sjekk ut hans innlegg om kvinner, plastisk kirurgi og behandling av transpersoner: http://bestmedbart.wordpress.com/2012/02/11/kvinner/

Fat studies og fat activism!

På Humbolt Universität i Berlin har de et emne som heter "Fat studies". Tittelen i seg selv var nok til at jeg ble nysgjerrig og meldte meg opp til faget.

Fat studies ønsker å belyse den diskrimineringen tykke mennesker til en hver tid møter i samfunnet, ikke bare gjennom media, men også gjennom skolereformer, jobb og lovverk. Å være tykk (fat) er ofte knyttet til negative assosiasjoner som lat, usunn, syk, osv. Mens det å være tynn knyttes til aktiv, sunn og frisk. Selv om realiteten er at tynne mennesker i like stor grad som tykke, er late, spiser usunnt og sliter med sykdommer er det historien om den tykke og usunne som til stadighet brukes for å oppmuntre mennesker til å leve sunt. At tykke mennesker slik som tynne veldig ofte er aktive, sunne og friske er det ikke mange som vil høre på.

Første timen i fat studies leste vi et par artikler skrevet i forbindelse med et forslag om karaktersetting og obligatorisk gym, for alle barn i grunnskolen og på ungdomsskolen. I Norge har vi så lenge jeg kan huske hatt obligatorisk gym på skolen og aldri har jeg eller andre jeg kjenner, stilt spørsmålstegn ved denne praksisen. Gym er gøy, tenkte jeg. Klart vi må ha det i skolen! Alle synes selvfølgelig ikke at gym er gøy, men slik er det med alle fag. Alle synes noe er mer interessant enn annet, karakter må man ha uansett. I diskusjonen som fulgte skjønte jeg at det å sette karakter i gym handler om mye mer enn sportslig interesse.

Å ha karakter i gym handler ikke bare om å være smart eller ha et talent, det handler om kroppen din. Å gjøre en innsats i gym vil ikke nødvendigvis si at du får en god karakter på samme måten som i for eksempel matte eller historie. For å prestere godt i gym kan du ikke bare spørre naboen om en ekstra forklaring eller lese et kapittel to ganger, du må fysisk få det til selv. Karakter i gym handler med andre ord om karakter av kropp.

Når en lærer vurderer en elevs evner i matte er det hodet og det som kommer ned på papiret som vurderes. Når en lærer vurderer elevens evner i gym er det det eleven gjør med kroppen sin og de mulighetene/begrensningene kroppen gir eleven som vurderes. Det er med andre ord hvordan du ser ut og hvordan du beveger deg som blir bedømt. En praksis som kan få langt større konsekvenser enn vurderinger av en matteprøve. Å få tilrettelagt undervisning i gym på samme måten som man får når man har dysleksi eller ADHD, gis dessuten kun dersom du har en funksjonshemning (jeg har i hvert fall aldri hørt om noe annet).

Fat-aktivisme er derfor viktig. Spesielt i en tid hvor fedme er den store stygge ulven, mens anoreksi bare er en uheldig slankekur. Fat-aktivisme er en viktig motpol til de utallige slakekurene, slanke- og treningsprogrammene vi hele tiden eksponeres for. Fat-aktivister er også viktig for å avlive myter og stereotypiske oppfatninger om tykke mennesker. I det minste fikk de meg til å innse hvor lett det er å bli blendet av medias generaliserende skremselspropaganda og glemme at også store mennesker er forskjellige. Noen liker å danse og trene, andre liker best å se på tv. Noen er opptatt av kosthold, andre driter i det. Dessuten er noen kropper naturlig større enn andre kropper. Å skulle tvinge alle inn i én kroppsfigur er det som virkelig er usunt. Mangfold og variasjon er derimot viktig, også når det kommer til kroppsstørrelser og vekt!

...

I forbindelse med emnet var jeg også med på et foredrag hvor fat-aktivisten Charlotte Cooper snakket. Cooper er en av de mest kjente queer fat-aktivistene fra England, hun er leder i fat-aktivist gruppa The Chubsters og forfatteren av bloggen Obesity Timebomb. Debutboka Fat and Proud: The Politics of Size kom i 1998 og har ikke bare hatt stor betydning for fat-aktivister og diskusjon i media, men også blitt brukt som pensum på universitets nivå. Et veldig interessant foredrag, så er du interessert i å vite mer om Fat-aktivisme er både bloggen hennes et godt sted å starte!

Eventuelt kan du se dette youtube-klippet:

BH, høyheltesko og g-streng

En kveld lånte jeg støvlettene til Anette. Jeg går aldri i høyhelte sko, jeg synes det er helt håpløst og forferdelig vondt. Det som slo meg denne gangen var at dette skotøyet som så mange jenter går i er utrolig hemmende på mange måter. For det første er det jo en balansekunst å gå på heler, det gjør at man hele tiden er i stadig kamp for å holde balansen og ikke gå på tryne. Dette i seg selv er jo en helt sykt ting, tenk å gå en hel dag rundt og være redd for å tryne. Det må jo skape ufattelig mye spenninger og unødvendig angst. Personlig var jeg helt ødelagt etter til sammen en time. Det kan muligens sammelignes med å gå på glattis og i snø en hel dag, dritslitsomt!

En annen ting som slo meg var at det å gå i høye heler vil jo si at man må gå rundt på tærne hele dagen. Jeg har gått et års tid i psykomotoriskterapi (fysoterapi blandet med psykologi), der har jeg lært meg å gå på hele foten for å gi riktig balanse til resten av kroppen, finne en stødig grunnstøtte og dermed få bedre kontakt mellom over- og underkropp. På den måten får man ikke bare en bedre rygg, man får også bedre kontakt med pusten og som videre gir deg en mer avslappet og rolig holdning. Alt dette til sammen øker selvkontroll, spenningsnivå, stress, angst og dermed også selvfølelse. Ved da å gå rundt i høye heler, kan man umulig få den kontakten med sin egen kropp. Man blir tvunget til å hele tide være på tuppa og jeg undrer meg om det igjen fører til at kvinner ubevisst blir mer stressa og har et høyere spenningsnivå enn menn. Dette er selvfølgelig bare en hypotese som jeg ikke aner svaret på, men det er en interessant tanke.

Det har også slått meg at BH også kan være med på noe lignende. Pusten har nemlig blitt det viktige i mitt liv. Pusten er veldig sterkt knyttet til stress og angst, ved å puste dypt, avspent og rolig kan man overvinne nervøsitet, stress og angst. Man får fokuset på nuet i stedet for fremtid og fortid. En BH er festet over og rundt brystet og mye av mulighetene for fri pust ligger nettopp der. Har man en for stram BH vil man med andre ord stenge for mye av pustens frihet. Jeg skjønner at BH er nødvendig for mange, spesielt de med store pupper. Likevel, tenker jeg at BHer også kan være på samme måte som høyheltesko.

En siste ting som også dukker opp i tankerekken på hemmende plagg er g-streng. Ikke noe annet plagg er mer unødvendig enn en g-streng. For det første dekker den ingen ting som helst, den er rett og slett forferdelig på vinterstid, og er man redd for å få appelsinhud er g-streng første bud ut. Dette gjelder også når det kommer til litt mer alvorlige ting som soppinfeksjoner i underlivet: Ikke bruk g-streng! G-strenger puster ikke, de varmer ikke og sist, men ikke minst så er de ubehagelige å ha på seg!

Man kan jo spørre seg hva grunnen er til at menn bestemmer kvinners mote er. For å opprettholde at det svakere kjønn er svakere? Ser man på den mannlige moten finnes det så og si ingen hemmende klesplagg, i hvert fall ikke som kan komme på høyde med de tre overnevnte. Jeg synes det er snodig, denne moten. Stramme bukser er vel det eneste som kan være hemmende for begge kjønn. Kvinner har i tillegg smykker, øreringer og armbånd. Dette er noe jeg aldri har klart å gå med. Synes det bare er irriterende og til stadighet i veien. I tillegg til å ikke gå i høyhelte sko har jeg nå også takket nei til BH og det føles helt forferdelig de gangene jeg føler nødvendigheten av å bruke det igjen. Det blir som et lite korsett, umulig å puste!