torsdag 11. desember 2008

Inspirasjonskilden

Det var etter å ha lest Egalias døtre av Gerd Brantenberg at ble det helt klart for meg, det måtte bli en feminist blogg. Boken er genial! Skriftspråket, ordtvistene, konseptet er til å kaste seg over for. I fantasilandet Egalia har altså kvinnene makten, og mennene blir undertrykt. Egalias døtre er en veldig vittig og tankevekkende fremstilling av feministisk teori og erfaring. Den har blant annet blitt målt på linje med Simone de Beauvoirs Det annet kjønn, og er Norges største internasjonale boksuksess fra 1970- og 80-tallet (i følge bokomslaget).

Den har hvert fall blitt oversatt på flere språk og brukes i undervising både i USA og Norge.
Boken kom ut i 1977 og var bok nummer to etter debutbok Opp alle jordens homofile! som ble utgitt i 1973 (som forsåvidt også
er av typen artig lesning). Boka har kanskje ikke den mest spennende og originale handlingen, men det er heller ikke det som er poenget. Det er en bok for de som ønsker å utfordre seg selv i tanker rundt kjønnsrollemønstre, feminisme, makt og fantasi. 

Mennene i Egalia har penisbeholdere og mannsidealet er liten tiss og lubben muskelløs kropp. De friserer skjegget sitt, oppdrar ungene og steller i hjemmet. Kvinnene er de brautende, vulgære mannebeinselskerne som jobber så mye og lenge de bare kan. Det er herker og ikke frøkner, det er fødepalass og det er voldtekskvinner som lurer i buskene. En kvinne velger sin mann, og mannen må bare nikke og smile.

"Naturen utviser noen ganger en stor, guddommelig visdom. De viktigste kjønnsorganer hos kvinneskeslekten - hunnens kjønnsorganer - ligger derfor beskyttet, inne i kroppen. Dette viser oss at det er mer skjebnesvangert om en kvinne ødelegger sine kjønnsorganer enn om en mann gjør det. Han bærer derfor sine utenpå, da vi neppe kan si det er så farlig hvordan det går med dem. Det er derfor mannen kalles det sårbare kjønn."


"I gamle dager het det seg at fosteret ville bli misdannet hvis ikke mødrene fikk viljen sin under svangerskapet. Det var forskjellige tabuer. Ordkløveri fra mannens side, for eksempel, førte til at barnet fikk hareskår. Hvis mennene ble sinte på kvinnene sine under svangerskapet, kunne barnet bli skjeløyd."
 
"Sivilisasjonen har sørget for å gjøre også hanndyrene nyttige. Det er det virkelig store ved vårt samfunn - i kvinneskesamfunnet - har mennene også en eksistensberettigelse. Det betyr - de har en slags rett til å leve. Allikevel ser vi jo hvordan vi aldri helt kan lykkes i å sivilisere hankjønnsvesner. Instinktiv vet nok de fleste men at de bare er til luksus og pryd. Det er den egentlige grunnen til at de pynter seg mer enn kvinnene."