1. Du skal elske deg selv
2. Du skal elske det du gjør
3. Så kan du elske de rundt deg
Det var ikke før jeg skjønte at jeg elsket
en kvinne at jeg begynte å elske meg selv.
Det var ikke før jeg begynte å elske en
kvinnekropp at jeg begynte å elske min egen.
Det var ikke før jeg begynte å elske hennes
feminine kvaliteter at jeg begynte å elske mine.
Jeg hadde speilet meg i feil menneske.
Da jeg speilet meg i menn var det så mye jeg
ikke forsto. Da jeg speilet meg i menn forsvant
kjærligheten da jeg så mitt eget speilbilde.
Jeg elsket deres mannekropp og sinn, men kunne
ikke finne det i meg selv. Jeg begynte å tenke
at de var fasitten, at mine kurver og former var
feil. Jeg syntes til og med mitt eget kjønn var
motbydelig sammenlignet med mannens.
Jeg lot meg falle, jeg gjorde meg avhengig av
deres bekreftelser og av deres komplimenter.
Jeg trengte å høre at jeg var vakker, at jeg var
flott og at de elsket min feminine kropp,
for jeg klarte det ikke selv.
Da jeg begynte å elske en kvinne, så jeg
plutselig de samme kvalitetene i mitt eget
speilbilde. Jeg stilte plutselig spørsmål med
hvorfor ikke jeg skulle kunne elske meg selv,
når jeg elsket henne.
Jeg hadde gjort det kvinnelige til en fiende og
det mannlige til idealet, jeg hadde forkastet
alt jeg var og alt jeg kunne. Jeg så ikke det
positive ved å være kvinne, å være hunkjønn.
Jeg så bare menn, for jeg elsket menn.
Jeg trengte en kvinne. Ingen mann kunne gjort
det samme, selv ikke en transperson. Nå synes
jeg kvinner og deres kropper er det vakreste på
jord, og jeg forstår plutselig menn på en helt
annen måte, men det er en veldig viktig forskjell:
Jeg vet hvordan det er å være kvinne.
For meg kan en kvinne aldri bli et objekt.
For meg kan en kvinne aldri være den andre,
hun vil alltid være den ene.
