onsdag 11. januar 2012

Kvinneskets feministmusikk 13: Siri Nilsen



"Alle snakker sant" med Siri Nilsen:

hvor skal du gå
når alle veier fører til en vegg
og i den veggen er et lite søkk
fra gamle møter med ditt hode?
hvem hører du på
når alle snakker sant og sier hør
og du har hørt det tusen ganger før?
og du lurer på
hvor skal du gå?
du trenger en ny vei nå

togene går
og andre mennesker klarer fint
riktig tog til riktig tid
du våkner alltid opp i feil by
hvor lenge holder et håp
når du tror at du skal klare deg
men beina bare vil en vei?
og du lurer på
hvor skal du gå?
du trenger en ny vei nå

når du ikke orker kjempe mer
du lukker øynene og ser svart
det mangler tegninger på ditt kart

hvem skal du slå
hvem skal overvinnes i duell
når den eneste du møter er deg selv
igjen og igjen?
hvor mange ganger skal du gå
den samme veien gang på gang
fordi det er den eneste du kan?
og du spør med din klareste stemme
hvor skal du gå?

onsdag 7. desember 2011

Finnes kvinnelige transvestitter?

De fleste har hørt om menn som liker å gå i dameklær, som tenner på nylonstrømper eller delvis identifiserer seg som kvinne. De færreste har hørt om det motsatte.
Begrepet transvestitt er hentet fra de latinske ordene "transeo" som betyr over/på andre siden og "vestis" som betyr klær. En transvestitt er en person som tidvis (hyppigheten varierer) helt eller delvis kler seg i det "motsatte kjønnets" klær og rolle for å føle seg vel. En transvestitt er ikke, som mange tror, det samme som en transseksuell. Når man definerer hva som befinner seg innenfor transverden, trekker man gjerne en linje fra transvestitter i den ene enden til transseksuelle i den andre.
I motsetning til de fleste transseksuelle bruker transvestittene kun klær og rekvisitter for å endre det kroppslige bilde. Transseksuelle bruker også klær og rekvisitter til å endre sitt kroppslige bilde, men ønsker i tillegg å forandre selve kroppen. Transvestitter veksler ofte mellom et mannelig og et kvinnelig kjønnsuttrykk, mens de transseksuelle som oftest gjør skiftet én gang for alle.

Ikke en legning, men et kjønnsuttrykk
Transvestitisme er ikke en seksuell legning, men et kjønnsuttrykk. For mange er det å kle seg i det "motsatte kjønnets" klær og rolle likevel forbundet med erotikk og seksuell tenning. Seksuell tenning og kjønnsidentitet er, i følge legen og sexologen Esben-Esther Benestad Pirelli, to dimmensjoner som ofte går igjen når man skal beskrive ulike kjønnsuttrykk. Disse kan forekomme både blant transvestitter og transpersoner. Dimensjonene er for noen klart adskilte, mens de for andre er sterkt knyttet sammen.

For en transvestitt innebærer den første dimensjonen at man tenner på seg selv i "det annet kjønns" klær. Og vi skiller gjerne mellom to slike typer transvesittisme: Transvestittisk fetisjisme og fetisjistisk transvestitisme. De som tilhører den første typen er mest styrt av de seksuelle drivkreftene og har liten eller ingen identifikasjon med det kjønnet de kler seg om til. Den andre typen derimot opplever i tillegg til den seksuelle drivkraften en identifisering med det kjønnet de endrer seg til, men uten at de ønsker å endre kroppen.

En manglende kategori
I Sverige får nær sagt alle transseskuelle som søker en kvinne-til-mann operasjon dette godkjent, mens omtrent halvparten av dem som søker mann-til-kvinne operasjon blir avvist. Antropolog Marit Vaula Rasmussen mener at dette kan skyldes at det mangler en kategori for kvinner som finnes for menn: nemlig det å være transvestitt. Personer som henvender seg til legevitenskapen fordi de ikke føler seg hjemme i en den kategorien de er plassert i i vårt tokjønnete system, har ikke nødvendigvis en klar idé om hvor de egentlig hører hjemme. – Derfor kan menn bli fortalt at ’du er egentlig kvinne’, eller ’du er transvestitt’, mens kvinner aldri blir definert som transvestitt, forteller Rasmussen.

Dragkings og butcher
Det betyr likevel ikke at det ikke finnes kvinnelige transvestitter. Selv om kvinner har større frihet og kan kle seg i bukser og tre inn i mannsarenaer, er det forskjell på å være ei jente i bukse og det å overskride kjønnskategoriene gjennom klesdrakt og andre handlinger. Det kan se ut til at kvinnelige transvestitter gjemmer seg bak andre kategorier som "dragkings" og "butch". Draging er per definisjon er et skuespill og handler ikke om aktørens personlige kjønnsidentitet direkte. Likevel opplever mange å bli seksuelt tent når de drager og har derfor fellestrekk med transvestittiske fetisjister.
En "butch" kvinne er en kvinne med maskuline trekk, maskulin oppførsel, stil, uttrykk, selvrepresentasjon, osv. Hun sees ofte i motsetningsforhold til "femme" kvinner, som har et veldig feminint uttrykk. Butchen er også brukt til å beskrive den som har den "mannlige" rollen i et lesbisk forhold. Sammenlignet med dragkingen har butchen en tydligere kjønnsidentitet rettet mot det mannlige. Den seksuelle tenningen mot det maskuline uttrykket er derimot uklart. Butchen minner derfor mer om fetisjistiske transvestitister.


Utilgjengelig og usynliggjørende
Noen dragkings identifiserer seg også med sin mannlige rolle, og mange butcher vil nok være uenige i at de er transvestitter. Det er likevel grunn til å tro at kategorien "kvinnelig transvestitt" finnes et sted blant disse kvinnene. I Norge har vi ikke en tilsvarende oversikt over hvordan forholdet mellom transseksuelle og transvestitter er. Det gjør kategorien enda mer utilgjengelig og gjør at kvinnelige transvestitter forblir usynlige. Jo, det finnes kvinnelige transvestitter, det er det ingen tvil om. Men hvor mange vi er, det gjenstår å se.

søndag 4. desember 2011

Et tankevekkende paradoks

"Respekten for den opprinnelige kroppen er stor når det kommer til transseksuelle voksne, mens intersexbarna ikke en gang får ha et ord med i laget når kroppen deres endres for alltid. Det er et tankevekkende paradoks."

- Marit Vaula Rasmussen

torsdag 1. desember 2011

Kvinneskets feministmusikk 12: The Gossip



"Standing in the way of controll" med The Gossip:
Your back's against the wall
There's no one home to call
You're forgetting who you are
You can't stop crying
It's part not giving in
Part trusting your friends
You do it all again and I'm not lying

Oh oh oh
Standing in the way of control
Yeah live your lives
By the only way that you know, know

I'm doing this for you
Because it's easier to lose
And it's hard to face the truth
When you think you're dying
It's part not giving in
And part trusting your friends
You do it all again but you don't stop trying

Oh oh oh
Standing in the way of control
Yeah live your lives
By the only way that you know, know

Oh oh oh
Standing in the way of control
We'll live our lives
Because we're standing in the way of control
We will live our lives
Because we're standing in the way of control
We'll live our lives
Because we're standing in the way of control
We will live our lives, lives, lives

Your back's against the wall
There's no one home to call
You're forgetting who you are
You can't stop crying
It's part not giving in
And part trusting your friends
You do it all again, you don't stop trying

Oh oh oh
Standing in the way of control
Yeah live your lives
By the only way that you know, know

tirsdag 29. november 2011

"Hamburger"


Den siste måneden har ordet "hamburger" vært det søkeordet som har gitt bloggen min flest treff (noe som sikkert kommer til å fordoble seg etter dette innlegget).

Grunnen til at bloggen min er linket opp mot dette søkeordet er på grunn av denne artikkelen, om seksuell trakassering på åpen gate.

Det jeg lurer på er om dere som taster "hamburger" i søkefeltet på google faktisk finner det dere leter etter? Og hva lette dere eventuelt etter?

onsdag 23. november 2011

Transgender Day of Remembrance


Søndag 20. november arrangerte Skeiv Ungdom, LLH og Oslo Queer en transpolitisk debatt på Litteraturhuset. Anledning var den internasjonale minnesdagen Transgender Day of Remembrance.

Transgender Day of Remembrance er en markering for å minnes alle de menneskene som har blitt drept som resultat av transfobisk motivert vold. Markeringen ble opprettet av Gwendolyn Ann Smith i 1998 til minne om transkvinnen Rita Hester, som ble drept 28. november samme året. Dagen har siden da spredt seg fra Masachuttes til over 20 forskjellige land og 185 byer.

I Norge har minnedagen ikke fått spesielt mye oppmerksomhet, men aktivister i Bergen og Oslo sørget i hvert fall dette året for at dagen ble markert. I Oslo ønsket man å løfte debatten opp fra "hva er en transperson?" til å snakke om diskriminering og rettigheter for transpersoner. I debatten kom det tydelig frem at Norge trenger et drastisk kunnskapsløft. Kunnskap om trans må inn i skolen, i arbeidslivet og ikke minst i lovverket. Behandlingen transpersoner tilbys må stilles spørsmålstegn ved og Rikshospitalet må åpne opp for å hjelpe flere.

Diskrimineringslovevernet i dag sier ingenting om diskriminering på bakgrunn av kjønnsuttrykk og identitet. Derfor kan transpersoner nektes å gå i de klærne de ønsker på jobb, fordi sjefen synes det er upassende at "menn" går i kvinneklær og sminker seg. Det er heller ingen beskyttende lov for mobbing av transpersoner i skolen. Trans er ikke en gang nevnt som fenomen i lærebøkene på barne, ungdom eller videregående skoler.

Det er likevel håp. Helsedirektoratet har i disse dager en rapport om Rikshospitalets behandlingstilbudet for transpersoner på høring. Den kan bli avgjørende for hvordan det fremtidige behandlingstilbudet skal se ut. LLH og Skeiv Ungdom har satt transpolitikk som en av sine hovedfaner. Regjeringens nyåpnede lhbt-senteret i Oslo ønsker å sette i gang en levekårsundersøkelse av transpersoner det kommende året. I tillegg har NRK.no publisert en rekke transpolitiske artikler i etterkant av minnesdagen.

Det kan se ut som transpolitiske spørsmål er i vinden. La oss håpe det vil forbli slik en stund til og at det fører til gode og konstruktive endringer, ikke bare store ord og løfter.