Jeg og en venninne går hjem fra byen. Hun triller sykkel, jeg går et par meter ved siden av. Vi prater om vind og vær da vi hører noen si: "Jeg kan være hamburger!" En mann i 30-årene, tydelig berusa, har kommet opp på siden av oss. "Unnskyld, hamburger?" spør jeg. "Ja, brød, hamburger, brød. Jeg kan være hamburger." Stadig litt forvirra, mens det sakte begynner å gå opp for meg svarer jeg: "Hva faen er det du snakker om? Jeg tåler for det første ikke hvete og for det andre er jeg vegeterianer." "Vegeterianer?" "Ja, jeg spiser ikke kjøtt." "Men du vil ha meg som hamburger mellom to brød?" Når han sier brød peker han på oss etter tur. "Ehh. NEI! Overhodet IKKE!" svarer jeg rasende da jeg innser hva han egentlig har spurt om. Vi snur oss vekk fra han og setter opp farten. Ropende etter oss hører vi: "Sikker på dere ikke vil ha litt hamburger??"
Fy faen. Jeg ble fysisk og psykisk uvell. Ikke siden barneskolen har noen kalt fitta mi brød. Det verste er at han ikke siktet direkte til fitta mi heller. For han var vi to store og varme brød, to store og våte fitter. Så selv om vi gikk side om side, med god avstand oss i mellom. Uten å leie hender, holde rundt hverandre eller være seksuelle på noen som helst måte. For han var det nok at vi så ut til å ha en fitte mellom beina. Nok for han til å tenke at vi helt sikkert var hypp på han, for han var jo ståpikk i egen person.
Jeg sier det igjen: Fy faen. Noen må stoppe opp og fortelle slike personer at det ikke er greit å henvende seg til andre mennesker på den måten, ikke bare løpe unna. Det har nå blitt mitt nye prosjekt!
Bilde: Brød, hamburger, brød.
Nåja, du er da ikke så stor, så derfor antar jeg at resten av deg er sånn noenlunde proporsjonalt også...:)
SvarSlettMer seriøst, hva er det med deg og denne ufattelige tiltrekningskraften du har på kjipe folk når du er ute? Og da mener jeg ikke ute som "DREKKAAAAAA!!!!11" ute (og ja, 1-tallene er der for en grunn), men som i "jeg går for å komme meg fra Punkt A til punkt B" ute.