lørdag 14. august 2010

Jeg kan være hamburger!

Noen sier at feministene har gått for langt, da har de ikke tatt seg en tur på byen!

Jeg og en venninne går hjem fra byen. Hun triller sykkel, jeg går et par meter ved siden av. Vi prater om vind og vær da vi hører noen si: "Jeg kan være hamburger!" En mann i 30-årene, tydelig berusa, har kommet opp på siden av oss. "Unnskyld, hamburger?" spør jeg. "Ja, brød, hamburger, brød. Jeg kan være hamburger." Stadig litt forvirra, mens det sakte begynner å gå opp for meg svarer jeg: "Hva faen er det du snakker om? Jeg tåler for det første ikke hvete og for det andre er jeg vegeterianer." "Vegeterianer?" "Ja, jeg spiser ikke kjøtt." "Men du vil ha meg som hamburger mellom to brød?" Når han sier brød peker han på oss etter tur. "Ehh. NEI! Overhodet IKKE!" svarer jeg rasende da jeg innser hva han egentlig har spurt om. Vi snur oss vekk fra han og setter opp farten. Ropende etter oss hører vi: "Sikker på dere ikke vil ha litt hamburger??"

Fy faen. Jeg ble fysisk og psykisk uvell. Ikke siden barneskolen har noen kalt fitta mi brød. Det verste er at han ikke siktet direkte til fitta mi heller. For han var vi to store og varme brød, to store og våte fitter. Så selv om vi gikk side om side, med god avstand oss i mellom. Uten å leie hender, holde rundt hverandre eller være seksuelle på noen som helst måte. For han var det nok at vi så ut til å ha en fitte mellom beina. Nok for han til å tenke at vi helt sikkert var hypp på han, for han var jo ståpikk i egen person.

Jeg sier det igjen: Fy faen. Noen må stoppe opp og fortelle slike personer at det ikke er greit å henvende seg til andre mennesker på den måten, ikke bare løpe unna. Det har nå blitt mitt nye prosjekt!

Bilde: Brød, hamburger, brød.

torsdag 12. august 2010

"Med tisletten i tasken - går intet i vasken!"

Lei av å stå i evig lang kø på jentetoalettet? Forbannet deg over at du ikke kan tisse stående? Ikke fortvil, nå er løsningen her! 

Du er på festival, klokken nærmer seg midnatt og stemningen i campen er på topp. Du sitter godt fordypet i en utrolig engasjerende samtale, da festblæra melder sin avskjed. En stund prøver du å overbevise deg om at det snart vil gå over. Du engasjerer alle muskler i området, kniper i hele bekkenmusklaturen, beina i kors som en knute på urinrøret, mens du biter i leppa for å skifte fokus. Den sprengende blæra gir seg likevel ikke. Samtalen stopper opp, du må reise deg og finne en do. Med samlede bein løper du avgårde til nærmeste do. Krise! Det er minst fem meter med kø. Etter noe som virker som et år med vrikking og hopping i køen er det endelig din tur. Du løsner buksa og drar ned trusa samtidig som du låser døren. Du tar en rask kikk etter dopapir, men hva er det du ser? Ikke bare er det tomt for dopapir, men dassen er faen meg overfylt!

Plasttuten
"Tislet", "kvinnepenis", "likestillingsrøret", kjært barn har mange navn. Første gang jeg hørte om fenomenet var på Roskilde for litt over 4 år siden. Der var det en gjeng jenter som ved å spikke til enden på 1,5 liters brusflaske, kunne styre unna alle dokøer og ufrivillig blotting. Jeg fikk til min store skuffelse aldri sett hverken produksjonen, verket eller bruken, men bildet av hvordan det ville sett ut brant seg likevel fast i hjernen. En liten trekantet plastsak med tut i enden, godt plassert mellom beina og vips kunne disse jentene stå og tisse. Jeg har alltid vært misunnelig både på jenter og gutter som er så heldige å blitt utstyrt slik at de ikke trenger å sette seg ned, men kan stå og tisse side om side. Derfor ble jeg mildt sagt henrykt over hvilke muligheter Roskilde-plasttuten kunne gi meg og nå har jeg endelig prøvd den.

Opprinnelsen
Den opprinnelige tisletten ble utarbeidet av danske Mette Falkenbrink. Med slagordet "Med tisletten i tasken - går intet i vasken!" introdusert Falkenbrink i 2006 det praktiske verktøyet til bruk for alt fra festivaldeltagere til eldre med vanskeligheter for å sette seg på huk. I motsetning til plasttuten fra Roskilde er Falkenbrinks tislet-pakke kun til engangsbruk. Den består av en sylinderformet papptube (tisletten), et tørkepapir og en våtserviett pakket inn i en miljøvennlig plastpose til bruk både før og etter. Den koster 7 danske kroner og fås kjøpt på apoteket i Danmark, eller på www.tislet.dk.

Bruken
På tislettens hjemmeside står det listet opp en rekke ulike bruksområder: Festivaler, camping plasser, når du står fast i bilkøen, på golfbanen, andre sportsplasser og på løpe- eller sykkeltur. I tillegg kan den være veldig praktisk i brannvesenet, militæret og politiet, seilere og lystfiskere, speider, på charterturer i bus, på veldig ekle offentlige toalette, for hofte- og ryggpasienter, og alle andre tenkelige steder der køen er lang, og tiden trang.

Er det ikke stor fare for å søle? Svaret er nei. Tisletten plasseres foran urinrøret og holdes det stødig skal det hverken søle eller blottlegge hverken rumpa eller fitta. Undertegnede kan i hvert fall bekrefte at Roskilde-plasttuten ikke lekker det minste, hverken med eller uten klær.

Løsningen
Du er på festival, klokken nærmer seg midnatt og stemningen i campen er på topp. Du sitter godt fordypet i en utrolig engasjerende samtale, da festblæra melder sin avskjed. En stund prøver du å overbevise deg selv om at det snart vil gå over. Da det ikke gjør det finner du frem vesken din, plukker opp en liten miljøvennlig plastpose og trasker rolig bort til gjerdet. Du åpner posen, tar ut tisletten og lirker den inn i den åpne buksesmekken. Holder den stødig foran urinrøret og letter på trykket. Da du er ferdig tørker du deg med tørkepapiret, putter tisletten og papiret ned i posen og tørker hendene med våtservietten. Til slutt kaster du posen og våtservietten i nærmeste søppelkasse.

Bilde: Min selvlagde tislet