Kvinneskets feministmusikk 8: Rockettothesky

Grizzly Man med Rockettothesky:

I've been watching him for seven days
His hands pale
hee-ho-hee-ho-hee-ho
knuckles moving beneath the skin
foetuslike
hee-ho-hee-ho-hee-ho

I've caught seven foxes

and placed them on the river bank
each night I give him one
hee-ho-hee-ho-hee-ho
counting down the days till we are one
and clothe his heart in fur
hee-ho-hee-ho-hee-ho

I sing of arms and the man his
arms that wake each morning
white-knuckled and that copy claw gestures
7 6 5
7 6 5
7 6 5 4 3 2 1 and here I go...

I take him in I take this body whole
so thin like a spine
hee-ho-hee-ho-hee-ho
I thread him on inside of mine
and we are one and we are one
hee-ho-hee-ho-heeeee-ho

and his is the fur at last I
see his eyes inside my mouth
even when he sneaks into my bones
forever unborn
now finally I am a mother
finally I am a mother
hee-ho-hee-ho-hee-ho

Bilde: Fra musikkvideoen til Grizzly Man

Er du bevisst dine egne privilegier?

For et par helger siden var jeg på Copenhagen Queer Festival. På queer festival gjelder det å være bevisst sine egne privilegier. Matnyttig bevisstgjøring eller overdreven politisk korrekthet?

Anti-diskriminering
Queerbevegelser verden over jobber ikke bare bevisst mot heteronormativitet, rasisme, seksisme og homofobi, men prøver å favne over alle typer diskriminering. Målet er at man skal komme så nærme som overhodet mulig et trygt rom hvor ingen blir diskriminert. Alder, økonomi, handikap, allergier og kroppsstørrelse skal heller ikke møte diskriminering. Vegansk mat, non-profit og D.I.Y./D.I.T. (Do It Yourself/Do It Together) er i tillegg til sexpositivitet og politisk uavhengighet kjente prinsipper som festivalen i København og queerfestivaler i resten av verden er basert på.

Bevisstgjøring av privilegier
Som en strategi for å få bukt med diskriminering på bakgrunn av overnevnte er det ofte et spesielt fokuset på bevisstgøring av privilegier. "Be aware of your privileges if you are: A man, Heterosexual, Cis-person, White, Eduacated, Young, Old, Middelclass", osv. For min del har jeg nok kjent mest på det å ikke ha de samme privilegiene som menn og noen ganger de heterofile har. Det er nok lettere å kjenne på de privilegiene man ikke har, enn å være seg bevisst de man faktisk har.

Å kjenne på privilegiet som hvit og utdannet gjorde jeg ikke bevisst før for et år siden, da jeg hadde et forhold til en farget kvinne uten utdannelse. I det siste har jeg begynt å kjenne på mine privilegier som cis-kvinne (født kvinne, lever som kvinne), og fått et innblikk i hvilke utfordringer blant annet transpersoner møter som jeg aldri må forholde meg til.

Privilegier som cis-kvinne
I motsetning til mange transmenn og -kvinner får jeg for eksempel ikke daglig spørsmål om hvilket kjønn jeg er. Jeg må ikke rette på folk fordi de bruker feil pronomen. Det er på ingen måte vanskelig for meg å velge hvilket toalett jeg skal gå på. Jeg bærer ikke på en redsel for å bli "avslørt" i mangel på "riktig" kjønnsorgan. Jeg trenger ikke få en egen garderobe med dusj i svømmehallen eller på treningssenteret, og jeg trenger ikke fortelle folk hvordan kjønnsorganet mitt ser ut hver gang jeg skal gå til sengs med et nytt menneske.

Noen kan sikkert føle at måten jeg gjør kvinne på er provoserende, men da holder de det normalt for seg selv. Med transpersoner er mitt inntrykk at grensen for å stille upassende spørsmål eller gi kommentarer er mye lavere til en transperson enn til en cis-person.

Matnyttig bevisstgjøring eller overdreven politisk korrekthet?
Å bli konfrontert med sine egne privilegier kan sikkert for noen virke provoserende, spesielt hvis du i tillegg blir diskriminert eller får visse begrensninger på bakgrunn av dem. Selv følte jeg meg litt støtt da jeg fant ut at jeg ikke hadde tilgang til alle sex-rommene på festivalen. "Men jeg vil jo ingen transpersoner noe vondt", tok jeg meg selv i å tenke. På samme måten som mange heterofile tenker at de ikke vil homofile noe vondt og ikke skjønner hvorfor de ikke er ønsket på en skeiv uteplass eller håndballag.

Å kjenne seg støtt eller diskriminert på bakgrunn av noe som vanligvis er privilegier kan føles urettferdig, men samtidig mener jeg det også kan fungere som en liten vekker for de som ytterst sjeldent møter diskriminering. At priviligerte i noen sammenhenger blir diskriminert, slik at de som ikke er like priviligerte kan slippe å bli diskriminert, synes jeg rett og slett er på sin plass. Ikke bare for å gi de priviligerte en følelse av hvordan det er å bli diskriminert, men også for å gi de som ofte diskrimineres et pusterom.

22.07.2011 - Ettertanke

Jeg er sint og uendelig trist. Hodet mitt er fulstendig kaos, men samtidig veldig klart. Jeg tenker på alle de som har mistet noen. Jeg tenker på alle de overlevende som må leve med dette marerittet resten av livet. Og jeg tenker på de som ble skutt og drept, de som ble sprengt i filler og de som så vennene sine falle døde om en etter en.

Jeg tenker på dette kaldblodige monsteret og hans fucked up ideologi. Jeg tenker på frykten og ødeleggelsene han ønsket å spre. På hvordan han ønsket å svekke et åpent og mangfoldig samfunn, bygget på tanker om solidaritet, fellesskap og vennlighet. Jeg tenker på den feige og grusomme måten han valgte for å få frem sitt budskap. Et budskap fylt av hat.

Tenk å skyte villt rundt seg på ungdommer. Uskyldige, engasjerte ungdommer. Jeg kjenner det provoserer meg så voldsomt at jeg har vanskelig for å uttrykke det. En ting er det maktmisbruke og den frarøvelsen av liv, det er bare grusomt og helt forjævlig. En annen ting er det politiske engasjementet han ønsket å stoppe.

Som feminist og queer-aktivist på venstre siden, er jeg mildt sagt i mot alt av hva denne mannen står for. Å kjempe for kulturkonservativisme og mot et mangfoldig samfunn er helt uforstålig. Å skille mennesker fra hverandre og sette de opp mot hverandre på bakgrunn av ulik etnisitet eller kultur er noe jeg aldri har forstått. Mennesker er mennesker.

Anders B. Breivik står for alt jeg fordømmer. At han tror at jeg en gang vil takke han for den revolusjonen han nå tror han har startet, så vil det aldri skje på hans premisser. Hvis jeg skal takke han for noe så må det bli at han forsterket min tro på et åpent og mangfoldig samfunn som inkluderer alle kulturer, etniske forskjeller, trossamfunn og holdninger. Mitt politiske engasjement vil på ingen måte etter dette bli mindre, det vil bare bli sterkere og 22.07 har uheldigvis blitt et bevis på hvor viktig det er!

For alltid skal vi huske 22. Juli 2011

Barn av regnbuen:

En himmel full av stjerner.
Blått hav så langt du ser.
En jord der blomster gror.
Kan du ønske mer?
Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror.
Små barn av regnbuen
og en frodig jord.

Noen tror det ikke nytter.
Andre kaster tiden bort med prat.
Noen tror at vi kan leve av
plast og syntetisk mat.
Og noen stjeler fra de unge
som blir sendt ut for å sloss.
Noen stjeler fra de mange
som kommer etter oss.

Si det til alle barna!
Og si det til hver far og mor:
Ennå har vi en sjanse
til å dele et håp på jord.

- Til minne om alle de omkomne, skadde og deres pårørende

Kvinneskets feministmusikk 7: The Hungry Hearts

"In Your Face (The International Lesbian Anthem)"
av The Hungry Hearts:

You came into my life
and made me believe in love
I wanted to be your wife
That´s all I was dreaming of

And after some weeks you whispered
Can´t we just be friends?

I want your pussy in my face
Your fingers up my ass
Your lips around my clit
Your hands on my tits

You made me feel ashamed
And fucked up all my dreams
I let you touch my longing heart
You screwed me from the very start

How could I fail to see
It was all a lie

I want to tie you up my friend
Hit your virgin back
Treat you like a dog until you cry my name

Shame on you my baby
You broke my tender heart
I don´t care for you´re so full of shit
I hope you step on it

Now you see me standing here
With another girl
Your eyes on me and now you see
You should never let me go, oh no

You want my pussy in your face
My fingers up your ass
My lips around your clit
My hands on your tits

Begging me for more
Oh my darling treat me like a whore
I just want to fuck you on the floor
Fuck you on the floor
Until your pussy´s sore

Fuck you on the floor
Until your pussy´s sore

Kvinneskets feministmusikk 6: Kate Nash

 "Manison Song" av Kate Nash:

I fancy the hip rock 'n' roll scenester
I wanna be fucked and then rolled over
'Cause I'm an independent woman of the 21st century
No time for knits, I want sex and debauchery

I read 'Glamour' and 'The Guardian'
I like flowers and I'm hardy and I take cocaine
I don't give a fuck about her I want your name
I can get fucked like the best of men

Like the best of men like the worst of pain
Inflicted on another young girl again
Impressed by another guitar hero
He's a top score and you're a zero
You're out of your league!

There ain't no rubber on the tracks it's gravel
You fall hard, cut quick and it's an STD, a cut knee
You're a side of stage grasp, a laugh
An aftershow party in a bath,

Fucked and expected to be fucked
A gasp from an uninformed intruder
The crowd go wild and things get ruder
They're already out of hand
and there's no one here to take your hand

It's a cold shower and a scramble for a dirty pair of knickers
Don't get yours mixed up with hers
Now get out of bed, get out of bed, get out get out get GET out of bed
Get up, get down and get undressed
'Cause that's what you do best

Strip, strip strip and shag, fuck get fucked and drag
And be impressed, by the better sex
Take a piece of raw vegetable and hold it to your breast
And say you stood for nothing

You were just a hole that lacked passion
Another undignified product of society
That girl should have been a mansion.

I don't have to be your baby
We can make love
You can get some
This is not love

I am a mansion!
I am a mansion!
I won't take none of your shit!

You can try and have your way
But I have far too much to say
You will be asleep before I've taken off my shirt

I'll be a lady
And I will be a lady
And I will never let you

Bilde: Coveret på albummet My best friend is you

Seksisme i idretten: Kropp fremfor talent?

 













"Internasjonal badminton har fått innført nye regler. Alle kvinner må fra 1. mai spille i kjole. Det har Det internasjonale badmintonforbundet bestemt, og den nye klesregelen er innført for å gjøre sporten mer attraktiv for publikum og TV-seere."               

- Aftenposten.no 20.04.11 

"Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine", sier den svenske landslagstreneren Per-Henrik Croona. "Den nye klesregelen er ikke bare merkelig sett fra et likestillingsperspektiv, men også ut fra sportslige kriterier", mener andre i badmintionmiljøet.

Fra et feministisk perspektiv er det mildt sagt hårreisende! Gang på gang ser vi at kvinner blir fremstilt som 'kropp' fremfor 'hodet' i idretten. Kvinner må posere nakne eller halvnakne i magasiner, vise frem sitt fantastiske hjem (spesielt kjøkkenet), avbildes i kjole eller med forkle og dermed "bevise" at hun - på tross av musklene og idretten - er en ekte kvinne.

Kvinnelige sportsutøvere er ikke verdt å gi oppmerksomhet med mindre de viser hud og femininitet. Kvinnelige vollyballspillere må stille i minimale bikinier, tennisspillere i miniskjørt og nå, badmintonspillere i kjole. Om det hadde vært et ønske fra kvinnene selv eller et individuelt valg hver enkelt spiller kunne ta, hadde kritikken vært en annen. Det motsatte tilfelle skjedde nemlig for noen år siden da den norske bokseren og verdensmesteren, Cecilia Brækhus, ønsket å stille i en spesialsydd boksekjole under et mesterskap. Det ble hun derimot nektet.

Klær og utseendet kan synes å være viktigere enn prestasjoner og talent når kvinnelig idrettsutøver skal presenteres i media. Det er trist å høre at idretten i år 2011, fremdeles i så stor grad, styres av et sexistisk og objektiviserende syn på kvinner. Hvorfor kan vi ikke bare la kropp være kropp og talent være talent? Hurra for individuell frihet og til helvete med lovpålagte kleskoder!