"Jeg er også feminist: Ja, til kvinnelig statsminister!"

                   Siv Hitler: Blitz

 

                Siv Hitler: Karlstadgata

 

           Siv Hitler: Sofienbergparken

Tittelen på innlegget viser til en plakat fra 8. mars 2009,

plakaten ble holdt av 3-4 unge og kjekke FRP - gutter.

Jeg er kjæresten din nå!

Tegneserier har jeg egentlig brydd meg fint lite om, men da jeg snublet over Nina Hemmingssons "Jeg er kjæresten din nå" åpnet det seg en ny verden. Dette er noe av det morsomste jeg har lest på lenge. Ikke bare er den herlig sarkastisk og vulgær, men den har også et underliggende feministisk budskap.

På bokomslaget står det: "I Jeg er kjæresten din nå beskrives alt fra ensomhet og lengselen etter den store kjærligheten, til fulle jenter på kroa som kun er ute etter en mann for kvelden. Her gis det stort spillerom til jenter som heller vil kline enn å reise på skiferie. Samtidig som tonen er avvæpnende, arrogant og på grensen til kynisk, ligger det også en betydelig mengde sårbarhet bak."

Tegningene er usminket, på grensen til stygge. Karakterene er usjarmerende og hovedpersonene har tomme øyne og et fraværende blikk. De ligner nærmest levende gjenferd. Likevel er det mye humor i det som sies, humor med mening.

Tre eksempler på sosialt uakseptable svar på spørsmålet: "Liker du å danse?" 

I. Ja, jeg vedder tykktarmen på at jeg danser bedre enn den hurpa du hadde til kjæreste. Nå, skal vi danse?
II. Danse? Nei, ikke noe videre. Men hvis du gir meg en kniv kan jeg hugge meg i pulsåren i takt med musikken.
III. Jo da, men spesialiteten min er oralsex. Skål!

Vintage Girl Bands

Yes, we have a "happy meal", it´s when you leave the kids home!

 
Jeg har nettopp skrevet en oppgave om moderskap og faderskap i Norge de siste tiårene. Veldig interessant egentlig, samtidig som jeg syntes forskningen og artikkelene på pensum var snevre. Det resulterte i at jeg baserte mesteparten av diskusjonen på ting utenfor pensum. Som blant annet Foreningen for frivillig barnløse: Best uten barn, som jeg nå vurderer å bli medlem av. Foreningen skriver på hjemmesiden sin at de har som mål og hensikt å bidra til å skape et felleskap for de som er selvvalgt barnløse, støtte de som ikke ønsker barn for å bli akseptert for sitt valg og jobbe for mer åpenhet i samfunnet om selvvalgt barnløshet. Det interessante ved foreningen er kanskje hvorfor den oppstår i et samfunn der menn og kvinner tilsynelatende er mer opptatt av karriere enn å få barn.

Antall barn og alder for når man velger å få sin førstefødte unge har de siste tiårene endret seg ganske mye. Antallet barn har gått fra 2,73 i 1970 til 1,6 på midten av 80-tallet og hatt en liten økning til 1,78 i 2001. Når det gjelder alder for førstefødte var gjennomsnittet på 22,7 år i 1970 og hadde i 2001 økt til 27,5 år. Vi får med andre ord senere og færre barn nå etter at den store feministiske 70-tallsbølgen og prevensjonsteknologien kom på banen. Kvinnene har kommet seg ut i arbeidslivet. Mange familier har gått fra å være en typisk husmorfamilie, med mor foran kjøkkenbenken, til å bli en toinntektsfamilie der foreldrene i større grad deler på både husarbeid, omsorg og forsørgerrollen. Dette er kjent stoff og ikke akkurat sjokkerende nytt, men det som er spennende er spørsmålene rundt barns verdi i det moderne samfunn.

I dagens Norge har den symbolske verdien økt, mens den fysiske verdien har sunket. Forskere hevder at barn ikke lenger har like stor verdi som arbeidende og omsorgsgivende deltagere i familien. Det som før var hjelp i familien har i dag blitt barnearbeid og sviktende forelderskap. Barn skal få være barn, de skal leke og stimuleres emosjonelt. De skal ikke gjøre samme arbeid som voksne eller ta del i de voksenes bekymringer og "harde hverdag". Barns verdi blir dermed redusert til et symbolsk nivå. Det er sagt at det å få barn er den største skaden et ekteskap kan påføres, men ingen skam er større enn det å ikke kunne få barn. Du kan ha så god utdanning og så mye penger du bare vil, men uten barn kan du rett og slett ikke regnes som et fullkomment menneske.

De såkalte trofébarna er som et skrekkeksempel på hvilken symbolsk verdi barn kan ha. Barnas prestasjoner, utfoldelse, dyktighet, er det som utgjør i hvilken grad man har lykkes som gode foreldre eller ikke. Barna blir foreldrenes prosjekt og blir nærmest familiens ansikt utad. Foreldre som har utdanning og karriere bekrefter sin posisjon og foreldre med lav status kan heve seg flere hakk gjennom barna. Ikke alle voksne tenker om barn på denne måten og godt er det. Likevel synes jeg det er ganske viktig å spørre seg: Hvorfor velger folk å få barn? Er det mange som får barn selv om de egentlig ikke ønsker det? Foreningen Best uten barn er ikke ment som en motstand mot de som ønsker å få barn, det er heller ikke dette blogginnlegget. Saken er den at i et samfunn der barns symbolske verdi øker, øker også fordommer og uforstående holdninger til det å frivillig ikke få barn. Etableringen av Best uten barn er nettopp et eksempel på det. Et liv uten barn inneholder, i følge hjemmesiden deres, mindre bekymringer, bedre økonomi og man er dessuten minst like tilfreds med livet som mødre og fedre er.

"Kan jeg få bli med?"

Hva er det med to jenter som kysser som gjør at folk føler de kan si og mene akkurat det de vil og hva verre er at terskelen for å yttre disse tankene er fantastisk lav? Skjer dette ofte, om noen gang, med en gutt og en jente? Eller med to gutter? Det skjer nok, men noe sier meg at det forekommer en god del oftere med to jenter. Det skal faktisk ikke mer enn 10 minutter hygge (og da mener jeg kyss og kos, ingen råklining eller tafsing) utenfor Sentrum Scene, før man må telle på to hender antall drøye bemerkninger av forbipasserende. Eller to minutters tungekyss på en bar før noen spør om de kan få være med. Det er som om folk totalt mister alt de eier av hemninger og fornuft når de ser to jenter ha et romantisk øyeblikk (noe jeg er veldig usikker på om folk forstår i det hele tatt). Er det virkelig så utenkelig at to jenter faktisk har et romantisk øyeblikk, som ikke på noen som helst måte ønskes å kommenteres eller ødelegges? Hva er det som gjør at folk fullstendig fortrenger den respekten de ellers har for heterofile par, når de ser et lesbisk par?

I følge Museum de l´erotica i Barcelona har avbildning av to jenter som har sex eksistert siden 14/1500-tallet, men at de ble tatt av menn for menn. Kvinner var ikke egentlige mennesker, men et redskap for mannens nytelse og begjær. På 1800-tallet da kyskhetsbeltet hadde sin storhetstid ble disse brukt for å straffe menn som ble tatt i å få ereksjon eller runke offentlig. Det fantes kyskhetsbelte både kvinner og menn, der begge hadde den funksjon at de hindret mannen i å penetrere kvinnen. Kvinnene hadde med andre ord ingen egen seksualitet, for de var jo ikke ordentlige mennesker. Slike holdninger til kvinners seksualitet ser vi også igjen i seksualopplysningsbølgen som kom på 1920/30-tallet, der seksualitet ble sett på som selve drivkraften i mennesket. Dette førte til en hel del regler om hva som var sunn og god sex: Penis og vagina, penetrering. Kvinner som levde sammen, lesbiske og/eller kvinnesakskjempere ble stemplet som aseksuelle og usunne. Tanken om at kvinner kunne ha en egen seksualitet uten penis var helt utenkelig og ikke-eksisterende.

I en artikkel på pensum i homoforskning leste jeg om en teori på hvorfor «homo» har blitt et alt for mye brukt ord og hvordan det knyttes oftere til menn enn kvinner. Forfatteren mente det hadde sammenheng med menns seksualitet og hvordan den historisk har blitt fremstilt. En mann med penis gjør en kvinne seksuell og gir dermed halvparten av sin brennende seksualitet til kvinnen, en sunn balanse. Når to menn derimot har sex blir det rett og slett for mye og dermed usunt. For kvinner gjelder det motsatte, uten penis blir det ingen seksuell spenning overhodet og dermed også usunt. Forfatteren mente videre at det eneste skjellsordet for kvinner som kunne sammenligne seg med bruken av «homo» var «hore». En hore er en kvinne som har en manns seksuelle lyster og kan ikke balanseres med noen mann, det blir på samme måten som med to gutter for mye.

Tilbake til baren og mannen som ville være med, er det i følge denne artikkelen mangel på eller tilstedeværelsen av penis, som gjør at en mann kan føle seg helt fri til å komme bort til to jenter som kliner og spørre om han kan få være med. Jeg tror nok ikke disse mennene bevisst tenker på at det er det de gjør, men at noe av forklaringen på hvorfor så mange ikke viser den samme respekten for lesbiske par som med heterofile kan kanskje ligge her. Hvor ofte har man ikke hørt fraser som: «Du kan ikke kalle sex mellom to jenter for ordentlig sex, det er jo ingen penis der!», «Du har bare ikke smakt ordentlig kuk», osv. På midten av 1900-tallet florerte det til og med vitenskapelig dokumenterte teorier om at lesbiske var biologisk mer mannlige og at de hadde klitoriser på størrelse med mindre peniser. Dette var den eneste forklaringen som kunne forklare at kvinner hadde sex med kvinner. Jeg vil da bare presisere at jeg kan garantere for at kvinner er minst like seksuelle som enkelte menn. Vi har riktig nok innovertiss, men tro meg vi kan kjenne kjønnet vårt vi også.

Fritt Ord

Fritt Ord deler i disse minutter ut en pris som skal hedre ytringsfriheten. Det er mye å si om at en person som Nina Karin Monsen får en slik pris, det viste motmarkeringen foran brua til operaen i dag. Det er likevel ikke det jeg skal skrive om her. For ikke bare prisgir og hedrer Fritt Ord en person som diskriminerer og sprer hets i offentlig rom, de nekter også at andre som ønsker å bruke ytringsfriheten, til å si sin mening om prisen. LLH hadde i utgangspunktet planlagt en motmarkering på toppen av operataket. På den samme offentlige plassen som Ekteskapsloven ble feiret, men operaen nektet blankt. Hvorfor? Fordi Fritt Ord ikke ønsket det!

Det var som om Monsens ord om at homofile er tomme i blikket og fulle av hat, sto som skrevet i panna på Fritt Ord selv. På hver av bruene fra Oslo S til operaen sto det fult av politi og voktet inngangene. Offentlig plass var plutselig blitt privat. Fritt Ords prisutdeling, som skal hedre ytringsfriheten; det frie ord i offentlig rom, var nå blitt et lukket og privat arrangement.

På toppen av det hele var det ikke hvem som helst som nektet adgang til dette private arrangementet, nei da, det var kun de som så tilsynelatende homofile ut. Turister, de som så tilsynelatende heterofile ut og de som hadde billetter til arrangementet fikk gå i gjennom. Vi som derimot ikke hadde høyhelte sko eller dress ble stoppet og nektet adgang. Ikke bare nektet Fritt Ord LLH og ha en markering mot prisutdelingen på operataket, de nektet også homofile å ferdes i nærheten av operaen generelt.

Fritt Ord gir med andre ord i dette øyeblikk ut en pris til den delen av ytringsfriheten som fremmer hets og diskriminering mot homofile, samtidig som de nekter homofile adgang til offentlig plass. Noen vil sikkert komme med innvendinger og si at det bare ville blitt bråk og store opptøyer dersom de homofile hadde fått slippe til. Da kan jeg hilse og si at noen venner av meg likevel klarte å komme seg inn, ved å utgi seg for å være turister og heterofile. De lagde ikke noe bråk. De satt der fredelig, på offentlig plass og viftet med et banner.

Jeg har aldri følt meg mer diskriminert og krenket på bakgrunn av min legning som i dag. Jeg har aldri følt meg så diskriminert og krenket som Fritt Ord fikk meg til å føle i dag. Det er ganske skremmende.

BH, høyheltesko og g-streng

En kveld lånte jeg støvlettene til Anette. Jeg går aldri i høyhelte sko, jeg synes det er helt håpløst og forferdelig vondt. Det som slo meg denne gangen var at dette skotøyet som så mange jenter går i er utrolig hemmende på mange måter. For det første er det jo en balansekunst å gå på heler, det gjør at man hele tiden er i stadig kamp for å holde balansen og ikke gå på tryne. Dette i seg selv er jo en helt sykt ting, tenk å gå en hel dag rundt og være redd for å tryne. Det må jo skape ufattelig mye spenninger og unødvendig angst. Personlig var jeg helt ødelagt etter til sammen en time. Det kan muligens sammelignes med å gå på glattis og i snø en hel dag, dritslitsomt!

En annen ting som slo meg var at det å gå i høye heler vil jo si at man må gå rundt på tærne hele dagen. Jeg har gått et års tid i psykomotoriskterapi (fysoterapi blandet med psykologi), der har jeg lært meg å gå på hele foten for å gi riktig balanse til resten av kroppen, finne en stødig grunnstøtte og dermed få bedre kontakt mellom over- og underkropp. På den måten får man ikke bare en bedre rygg, man får også bedre kontakt med pusten og som videre gir deg en mer avslappet og rolig holdning. Alt dette til sammen øker selvkontroll, spenningsnivå, stress, angst og dermed også selvfølelse. Ved da å gå rundt i høye heler, kan man umulig få den kontakten med sin egen kropp. Man blir tvunget til å hele tide være på tuppa og jeg undrer meg om det igjen fører til at kvinner ubevisst blir mer stressa og har et høyere spenningsnivå enn menn. Dette er selvfølgelig bare en hypotese som jeg ikke aner svaret på, men det er en interessant tanke.

Det har også slått meg at BH også kan være med på noe lignende. Pusten har nemlig blitt det viktige i mitt liv. Pusten er veldig sterkt knyttet til stress og angst, ved å puste dypt, avspent og rolig kan man overvinne nervøsitet, stress og angst. Man får fokuset på nuet i stedet for fremtid og fortid. En BH er festet over og rundt brystet og mye av mulighetene for fri pust ligger nettopp der. Har man en for stram BH vil man med andre ord stenge for mye av pustens frihet. Jeg skjønner at BH er nødvendig for mange, spesielt de med store pupper. Likevel, tenker jeg at BHer også kan være på samme måte som høyheltesko.

En siste ting som også dukker opp i tankerekken på hemmende plagg er g-streng. Ikke noe annet plagg er mer unødvendig enn en g-streng. For det første dekker den ingen ting som helst, den er rett og slett forferdelig på vinterstid, og er man redd for å få appelsinhud er g-streng første bud ut. Dette gjelder også når det kommer til litt mer alvorlige ting som soppinfeksjoner i underlivet: Ikke bruk g-streng! G-strenger puster ikke, de varmer ikke og sist, men ikke minst så er de ubehagelige å ha på seg!

Man kan jo spørre seg hva grunnen er til at menn bestemmer kvinners mote er. For å opprettholde at det svakere kjønn er svakere? Ser man på den mannlige moten finnes det så og si ingen hemmende klesplagg, i hvert fall ikke som kan komme på høyde med de tre overnevnte. Jeg synes det er snodig, denne moten. Stramme bukser er vel det eneste som kan være hemmende for begge kjønn. Kvinner har i tillegg smykker, øreringer og armbånd. Dette er noe jeg aldri har klart å gå med. Synes det bare er irriterende og til stadighet i veien. I tillegg til å ikke gå i høyhelte sko har jeg nå også takket nei til BH og det føles helt forferdelig de gangene jeg føler nødvendigheten av å bruke det igjen. Det blir som et lite korsett, umulig å puste!