Tegneserier har jeg egentlig brydd meg fint lite om, men da jeg snublet over Nina Hemmingssons "Jeg er kjæresten din nå" åpnet det seg en ny verden. Dette er noe av det morsomste jeg har lest på lenge. Ikke bare er den herlig sarkastisk og vulgær, men den har også et underliggende feministisk budskap.
På bokomslaget står det: "I Jeg er kjæresten din nå beskrives alt fra ensomhet og lengselen etter den store kjærligheten, til fulle jenter på kroa som kun er ute etter en mann for kvelden. Her gis det stort spillerom til jenter som heller vil kline enn å reise på skiferie. Samtidig som tonen er avvæpnende, arrogant og på grensen til kynisk, ligger det også en betydelig mengde sårbarhet bak."
Tegningene er usminket, på grensen til stygge. Karakterene er usjarmerende og hovedpersonene har tomme øyne og et fraværende blikk. De ligner nærmest levende gjenferd. Likevel er det mye humor i det som sies, humor med mening.
Tre eksempler på sosialt uakseptable svar på spørsmålet: "Liker du å danse?"
I. Ja, jeg vedder tykktarmen på at jeg danser bedre enn den hurpa du hadde til kjæreste. Nå, skal vi danse?
II. Danse? Nei, ikke noe videre. Men hvis du gir meg en kniv kan jeg hugge meg i pulsåren i takt med musikken.
III. Jo da, men spesialiteten min er oralsex. Skål!
Jeg lånte den boka for noen måneder siden, den er veldig morsom og litt skummel, også. Tenker alle jenter sånn? Får ikke håpe det.
SvarSlett