mandag 26. januar 2009

Hvor går grensen?

Her om dagen, var jeg på kafé med ei venninne. Ei venninne jeg har kjent bort i mot to år. Har drukket kaffe med henne ganske mange ganger før. Det var ikke noe nytt med dette kaffebesøket. Hadde ikke sett henne på en stund, men ingen spesiell grunn til å oppføre seg annerledes. Vi satt lenge og pratet om alt og ingenting. Plutselig tar jeg meg selv i å stirre på puppene hennes. Jasså, er dette noe jeg pleier å gjøre? Jeg blir sittende å tenke over dette mens vi skravler videre. Etter en stund tar jeg meg i å stirre på puppene hennes igjen. Det kan virke som hun tenker det samme, for hun knepper diskre igjen toppen sin slik at puppene skjules.

Det er kanskje en tåpelig hendelse å henge seg opp i, men jeg klarte virkelig ikke legge den fra meg hele resten av dagen. Pleier jeg å stirre på puppene til andre jenter? Er det en ubevisst handling jeg nettopp ble bevisst på? Det aner meg at det ikke er første gangen. Er det greit at en jente stirrer på en annen jentes pupper? Når en mann gjør det blir det ofte fremstilt som grisete og ekkelt, men er det ikke like ubehagelig hvis en jente gjør det? Er det forskjell på om man kjenner den som stirrer eller ikke? Spiller det da noen rolle hvilke kjønn det er? Jeg må ærlig innrømme at dette aldri har vært en problemstilling for meg før. Jeg har alltid hatt de minste puppene og hatt vanskelig for å få til noe som har vært i nærheten av en kløft. Det var med andre ord ikke før jeg tok meg selv i å utføre handlingen mot en annen at jeg kom til å tenke på det.

Ser hetro jenter på puppene til andre jenter? Gjør de det fordi de sammenligner eller fordi de er misunnelige? Eller er det en seksuell baktanke? Har jeg en seksuell baktanke? Eller ser jeg på andres pupper rett og slett fordi de er pene å se på? Etter det jeg har hørt av venninner som ofte må føre samtaler med folk som aldri ser de i øynene, og min venninnes reaksjon velger jeg å tro at det ikke er greit uansett hvem det er som stirrer på puppene deres. Riktig nok beklaget jeg oppførselen min etterpå og fikk en "ikke noe stress, bobledress" tilbake. Hun hevdet til og med at hun gjorde det selv. Er det da greit?

Nei, det er ikke det. Det er selvfølgelig ikke greit å gjøre de man kjenner til et objekt med mindre de har bedt deg om det. Det er, for den saks skyld, ikke greit å gjøre noen man ikke kjenner til objekt heller. Kroppen er en del av psyken og psyken er en del av kroppen. Å skille de to og bare fokusere på den ene delen er gjerne lettere når man ikke kjenner en person. Men hvorfor skjer det likevel når man kjenner dette mennesket? Er det beundring? Er det misunnelse? Er det seksuell trakassering? Jeg kan ikke svare for andre enn meg selv, og jeg tror i bunn og grunn at det er en fin blanding av alt. Likevel vil jeg hevde at når en jente stirrer en jente på puppene er det en viktig forskjell fra når en mann gjør det: Neste gang kan det være jeg som blir stirret på.

12 kommentarer:

  1. Som man skal jeg være litt forsiktig med hva jeg sier, men for min egen del kan jeg dele mine erfaringer om dette interessante (hvordan staver man det jævla ordert?!) temaet.
    Selv stirrer jeg, både titt (hehe..) og ofte, men prøver å være så diskré som mulig. Det er ikke spesiellt høflig å ikke se folk i øynene når de prater med deg, og jeg gjør mitt beste for å opføre meg.
    Og ja, det ligger en sekuell undertone i det, i større eller mindre grad, men hva så? Det gjelder jo omtrent alt av betraktning av det motsatte kjønn, eller for den del det samme kjønn. Å spekulere i om det er sekuell trakasering, synts jeg er å ta det litt langt. Tenker man ikke mye av de samme tankene når man ser ett annsikt man liker? Eller kanskje enda mer, lukter? Jeg for min del har en facinasjon av hender, selv om det ikke har så veldig mye å gjøre med seksualitet men mer fra all den tiden jeg har brukt de siste 7-8 årene med å studere mine egene når jeg spiller. Jeg synts hender er veldig spennende, og det kan godt være at jeg har stirret for mye et par ganger.

    Jeg har diskutert akkurat dette temaet med jenter et par ganger før, og så vidt jeg husker har alle "innrømt" at de studerer andre jenter på samme måte (om enn kanskje i litt mindre grad) som meg selv. Jeg heller mer mot din tankte om at det er fordi pupper rett og slett er fine å se på.
    Hvordan dette føles kan jeg vannskelig relatere meg til, ettersom jeg aldri har opplevd noe lignende selv.

    Anyways, dette ble mye babling. Bra innlegg!

    woolincl

    SvarSlett
  2. Bra innlegg! Et innlegg som får en til å tenke over og legge merke til hvordan man oppfører seg og fører sin tilværelse, men fortsatt, jeg vet ikke helt hva jeg gjør.

    Men jeg husker en lignende opplevelse som skjedde nylig. Jeg stod å pratet med Gudrun en tidlig morgen og hun var bare i BHen, og jeg måtte hele tiden se på magen hennes, for den var blitt så slank og muskuløs ( men jeg har egentlig aldri virkelig sett magen til Gudrun, selv om jeg har sett den tusen gang) og jeg merket at hun la merke til det. Jeg tror hun følte seg utilpass og gikk for å kle på seg, før jeg fikk sagt at hun så flott ut.

    Dessverre tenker man alltid det verste når folk stirrer. Når man egentlig bare blir sett eller lagt merke til. Viss dere skjønner?

    enism

    SvarSlett
  3. Flott innlegg, Kristine!
    En gang jeg var på en fest, hadde verten en dalmatinerhun som løp rundt i stua. Han snuste nesten alle i skrittet, men meg mest, og da ble jeg utrolig flau. Hvorfor snuste den meg i skrittet? Jeg var nydusjet og grei, og jeg hadde mitt på det rene, bokstavelig talt. Jeg ble offer for en oppmerksomhet jeg ikke var komfortabel med, og noe av det samme kan skje med hvem som helst, og det er vel det som skjer med den som blir stirret på. Selv om jeg ofte om ikke stirrer, så i alle fall diskré titter på andre, så håper jeg at de ikke føler seg trakassert av det. Jeg kan godt slutte, null stress, og det er ikke vondt ment. Ofte ligger det ikke noe seksuelt bak, heller, kanskje bare misunnelse. "Slik fine, rette tenner vil jeg også ha", og så videre. Me det er klart, ser man en fin rumpe, et vakkert ansikt eller et par pupper som ser ut som et oljemaleri, så tar jeg meg ofte i å stirre.
    Slik er det.

    scopi

    SvarSlett
  4. Utrolig bra sammeligning: Bli stirret på puppene - bli sniffet i skrittet av en dalmatiner:)

    SvarSlett
  5. Tja. Hunden har jo egentlig ikke sosiale antenner, så sammenligningen er vel ikke helt rettferdig. Vi menensker klarer å styre oss i større grad. Slik sett er hunden ganske fin. Vil den snuse noen i skrittet, så kan du banne på at den gjør det, også.

    topsi

    SvarSlett
  6. Det er et vanskelig tema egentlig. Jeg må jo innrømme at jeg er en av dem som ofte finner meg selv i studere andre jenters pupper. Kanskje mer av nysgjerrighet enn noe annet. Jeg mener er det pent, så er det pent. Det beøver ikke engang å være en seksuell undertone bak det en gang.
    Noe annet er når man har en samtale med en person og de bare ser på puppene dine under hele samtalen. Det gjelder vel uansett om det er en gutt eller jente som stirrer egentlig. Det gir følelsen av at de egentlig ikke er interessert i det du sier.
    Nå er jo dette noe man lett kan unngå ved og f.eks ikke ha så dyp utringning osv. Men det er jo kjipt å ikke kunne kjøpe en kjole/topp/singlett bare fordi man har litt store pupper...

    Personlig tror jeg at man ikke kan unngå å bli betraktet, men det er jo ubehagelig når folk stirrer veldig. Min erfaring er at hvis man gjør vedkommende klar over det, slutter de som oftest og blir litt flaue ;)

    SvarSlett
  7. Enig med Tuva, ja.

    Jeg tror jeg pleier å merke det ganske raskt når titter, men så går jeg med utringning med fullt overlegg.

    tasta

    SvarSlett
  8. Hahaha! Jeg legger min lit til at denne anonyme venninnen hadde fått en kommentar på møtet hos kultur- og kirkedepartementet 3 dager før at utringningen hennes var litt v e l vågal og har blitt påpasselig selvbevisst på det, selv om Giske ikke var til stede under cafebesøket. Hun kan tilogmed ha tenkt at dette ikke var seksuell trakassering, men at noen, type veldig søt jente med fjong hårsveis og kul piercing, kanskje syntes at hun så bra ut denne kvelden, noe hennes selvtillit trengte noe kollosalt, og derfor var hun i strålende humør når toget hennes var 40 min forsinket.

    Men det er kun en teori, ren spekulasjon fra min side.

    SvarSlett
  9. og jeg tror at mottoet er "null stress, bobledress"

    feilsitat derimot er upopulært.

    SvarSlett
  10. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  11. Og mange takk til dere andre for innspill og videre diskusjon, dette ble jo tidenes innlegg! Stas! :)

    Jeg er forresten enig i at stirring oftest, dessverre, blir tatt som noe negativt. Personlig har jeg begynt å ta det som et kompeliment. Evnen til å snu situasjonen rundt og tenke: Hvis jeg hadde stirret på meg i dag, hva hadde baktanken vært? Jeg stirrer oftest når det er noe som fasinerer meg eller tiltrekker meg, da velger jeg å tro at andre gjør det også ;)

    SvarSlett