lørdag 2. april 2011

Kvinneskets feministmusikk 4: Cocorosie

"Lemonade"  av Cocorosie:

It was Cinco de Mayo
Pillow case on his head
No more breathing time
An ambulance sped
It sped round every corner
Calling out his name

Shot a rabbit from the back seat window
Sat and watched in the summer corn row
Ate icecream in a desert dream
Got love in father seeing you
Too hot inside to hot outside
Lazy days when you said just go for a ride
We'll sail on Spirit Lake,
Me, my pappy, and his lemonade

Tim and tina were my parents' names
They got engaged they were inflamed
Seduced by the lie of butterflies
How they shimmer, how they glimmer
Those butterflies

We seven kids, we almost died
Nearly put to death
But lightning strike
Instead there was hot pink
Flashes in the sky
We climb the rocks in snowing rain
In search of magic power

To heal our mother's pain

Shot a rabbit from the back seat window
Sat and watched in the summer corn row
Ate icecream in a desert dream
Got love in father seeing you
Too hot inside to hot outside
Lazy days when you said just go for a ride
We'll sail on Spirit Lake,
Me, my pappy, and his lemonade

Bilde: Fra musikkvideoen til Lemonade

fredag 1. april 2011

Om å bli redusert til onani.

"Nylund hevder at jeg snakket om å fullbyrde ekteskapet. Jeg snakket om samleiet. Homoseksuelle trenger intet ekteskap. Ekteskapet trenger ikke dem. Onani i enhver form er unødvendig å lovregulere. At Nylund er ekspert på dette feltet, tror jeg så gjerne. Det er alt hva homoseksuelle har å tilby."
- Nina Karin Monsen, Dagbladet 31.03.11

Kjære Nina Karin Monsen,

neste gang du uttaler deg om hva du tror og ikke tror homofil sex handler om, la meg lære deg noen generelle fakta om sex:

For det første er onani per definisjon stimulering av egne kjønnsorganer. Seksuelt samkvem på den andre siden betegner kjønnslig omgang og ulike former for nær fysisk seksuell intimitet mellom to eller flere mennesker. Fellestrekket for de forskjellige formene er at kjønnsorganene stimuleres av minimum en seksualpartner. Det finnes dessuten ulike grunner for å ha seksuelt samkvem, for eksempel å vise affeksjon, nytelse eller ønsket om å reprodusere seg.

Samleie er én måte å ha seksuelt samkvem på, uttrykket brukes (som du skriver) særlig om seksuelt samkvem mellom mennesker av forskjellig kjønn. Der partenes kjønnsorganer forenes ved at mannens erigerte penis føres inn i kvinnens vagina. Men betegneslen kan også brukes om andre former for samleie; for eksempel analt samleie, der en av partene blir penetrert i endetarmen med den andres penis. Andre former for analsex kan være penetrering med analplugg, dildo, fingre eller slikking av analåpning.

Andre former for seksuelt samkvem er oralsex. Oralsex eller munnsex er en fellesbetegnelse på alle former for seksuelt samkvem der minst en av partene bruker munnen for å stimulere den andres kjønnsorganer. Oralsex omfatter blant annet suging av mannens penis, slikking av kvinnens ytre kjønnsorgan og klitoris.

Ordet samleie betyr dessuten å dele leiet. Det vil si en seng eller et sted man ligger, med noen, men ordet har fått en underforstått meningen om seksuell aktivitet. Tidligere ble også formene sammenleie, besoving og beligging benyttet. Å ha samleie er med andre ord å sove i samme seng med noen.

Kjære Nina Karin Monsen,

hadde du tatt en liten titt i seksualundervisningsboka hadde du fort sett at onani faktisk ikke er det eneste jeg, som homofil, har å tilby verden. For jeg, som homofil, kan tilby seksuelt samkvem på langt flere måter enn du noen gang vil ha fantasi til å drømme om (spesielt hvis samleie - å sove sammen - er alt du har å tilby). Og om onani virkelig var mitt eneste bidrag til verden, ja, da er jeg faen meg glad jeg ikke er deg. For ikke i min villeste fantasi kan jeg forestille meg at du har opplevd de samme mind-blowing onani-orgasmene som jeg har, og det, har du all grunn til å misunne meg for!

torsdag 31. mars 2011

Kvinneskets feministmusikk 3: Skunk Anansie

"Hedonism" av Skunk Anansie:

I hope you're feeling happy now
I see you feel no pain at all it seems
I wonder what you're doin' now
I wonder if you think of me at all
do you still play the same moves now
or are those special moods for someone else
I hope you're feeling happy now

does laughter still discover you
I see through all the smiles that look so right
do you still have the same friends now
to smoke away your problems and your life
and how do you remember me
the one that made you laugh until you cried
I hope you're feeling happy now

just because you feel good
doesn't make you right, oh no
just because you feel good
still want you here tonight, want you

I wonder what you're doing now
I hope you're feeling happy now

Bilde: Skunk Anansie-konsert, Rockefeller 2011

mandag 28. mars 2011

Fat studies og fat activism!

På Humbolt Universität i Berlin har de et emne som heter "Fat studies". Tittelen i seg selv var nok til at jeg ble nysgjerrig og meldte meg opp til faget.

Fat studies ønsker å belyse den diskrimineringen tykke mennesker til en hver tid møter i samfunnet, ikke bare gjennom media, men også gjennom skolereformer, jobb og lovverk. Å være tykk (fat) er ofte knyttet til negative assosiasjoner som lat, usunn, syk, osv. Mens det å være tynn knyttes til aktiv, sunn og frisk. Selv om realiteten er at tynne mennesker i like stor grad som tykke, er late, spiser usunnt og sliter med sykdommer er det historien om den tykke og usunne som til stadighet brukes for å oppmuntre mennesker til å leve sunt. At tykke mennesker slik som tynne veldig ofte er aktive, sunne og friske er det ikke mange som vil høre på.

Første timen i fat studies leste vi et par artikler skrevet i forbindelse med et forslag om karaktersetting og obligatorisk gym, for alle barn i grunnskolen og på ungdomsskolen. I Norge har vi så lenge jeg kan huske hatt obligatorisk gym på skolen og aldri har jeg eller andre jeg kjenner, stilt spørsmålstegn ved denne praksisen. Gym er gøy, tenkte jeg. Klart vi må ha det i skolen! Alle synes selvfølgelig ikke at gym er gøy, men slik er det med alle fag. Alle synes noe er mer interessant enn annet, karakter må man ha uansett. I diskusjonen som fulgte skjønte jeg at det å sette karakter i gym handler om mye mer enn sportslig interesse.

Å ha karakter i gym handler ikke bare om å være smart eller ha et talent, det handler om kroppen din. Å gjøre en innsats i gym vil ikke nødvendigvis si at du får en god karakter på samme måten som i for eksempel matte eller historie. For å prestere godt i gym kan du ikke bare spørre naboen om en ekstra forklaring eller lese et kapittel to ganger, du må fysisk få det til selv. Karakter i gym handler med andre ord om karakter av kropp.

Når en lærer vurderer en elevs evner i matte er det hodet og det som kommer ned på papiret som vurderes. Når en lærer vurderer elevens evner i gym er det det eleven gjør med kroppen sin og de mulighetene/begrensningene kroppen gir eleven som vurderes. Det er med andre ord hvordan du ser ut og hvordan du beveger deg som blir bedømt. En praksis som kan få langt større konsekvenser enn vurderinger av en matteprøve. Å få tilrettelagt undervisning i gym på samme måten som man får når man har dysleksi eller ADHD, gis dessuten kun dersom du har en funksjonshemning (jeg har i hvert fall aldri hørt om noe annet).

Fat-aktivisme er derfor viktig. Spesielt i en tid hvor fedme er den store stygge ulven, mens anoreksi bare er en uheldig slankekur. Fat-aktivisme er en viktig motpol til de utallige slakekurene, slanke- og treningsprogrammene vi hele tiden eksponeres for. Fat-aktivister er også viktig for å avlive myter og stereotypiske oppfatninger om tykke mennesker. I det minste fikk de meg til å innse hvor lett det er å bli blendet av medias generaliserende skremselspropaganda og glemme at også store mennesker er forskjellige. Noen liker å danse og trene, andre liker best å se på tv. Noen er opptatt av kosthold, andre driter i det. Dessuten er noen kropper naturlig større enn andre kropper. Å skulle tvinge alle inn i én kroppsfigur er det som virkelig er usunt. Mangfold og variasjon er derimot viktig, også når det kommer til kroppsstørrelser og vekt!

...

I forbindelse med emnet var jeg også med på et foredrag hvor fat-aktivisten Charlotte Cooper snakket. Cooper er en av de mest kjente queer fat-aktivistene fra England, hun er leder i fat-aktivist gruppa The Chubsters og forfatteren av bloggen Obesity Timebomb. Debutboka Fat and Proud: The Politics of Size kom i 1998 og har ikke bare hatt stor betydning for fat-aktivister og diskusjon i media, men også blitt brukt som pensum på universitets nivå. Et veldig interessant foredrag, så er du interessert i å vite mer om Fat-aktivisme er både bloggen hennes et godt sted å starte!

Eventuelt kan du se dette youtube-klippet:

torsdag 10. mars 2011

Om avskaffelse av 8. mars - Kvinnedagen

I flere aviser 8. mars ble det ytret et forslag om å avskaffe Kvinnedagen. Kvinner og menn i Norge er i dag likestilt. Da er det ikke noe poeng i å markere 8. mars lenger.

For det første handler 8. mars om kvinners kamp for stemmerett. På lik linje med 17. mai, da vi markerer grunnloven og Norges uavhengighet fra Sverige, er 8. mars en minst like viktig markeringsdag da vi markerer at kvinner fikk stemmerett. Når vi masjerer i tog 8. mars hedrer vi de kvinnene og mennene som kjempet for at kvinner i dag kan stemme, studere, arbeide, har retten til selvbestemt abort, osv.

Hvis dette ikke er viktig å markere, hvis de som foreslår at 8. mars bør avskaffes ikke synes det er viktig å markere og minnes alle de som har kjempet for like rettigheter mellom kvinner og menn, da bør også 17. mai avskaffes. Hvorfor hedre alle de som kjempet for at Norge skulle bli et selvstendig land? Vi er jo et fritt land, hva er da poenget med å markere det i dag?

tirsdag 4. januar 2011

Authority


















Perhaps all there is between the cop
and the graffiti painter is a violent
understanding of lust. Law and order
wriggle around their bodies and they
are bound together in the desire to
punish and be punished.

Or, is all there is just the wish to be properly fucked?

Bilde: T-skjorte

torsdag 9. desember 2010

Fritt Ord 2010

Harald Eia?!

Jeg klarer ikke bli sint en gang.

Hva fikk han honnør for?
Hjernevask?

Fordi han var så modig som lurte de norske samfunnsforskerne trill rundt?

Hva blir det neste?
Nabintu Herland får hovedprisen?