Fat studies og fat activism!

På Humbolt Universität i Berlin har de et emne som heter "Fat studies". Tittelen i seg selv var nok til at jeg ble nysgjerrig og meldte meg opp til faget.

Fat studies ønsker å belyse den diskrimineringen tykke mennesker til en hver tid møter i samfunnet, ikke bare gjennom media, men også gjennom skolereformer, jobb og lovverk. Å være tykk (fat) er ofte knyttet til negative assosiasjoner som lat, usunn, syk, osv. Mens det å være tynn knyttes til aktiv, sunn og frisk. Selv om realiteten er at tynne mennesker i like stor grad som tykke, er late, spiser usunnt og sliter med sykdommer er det historien om den tykke og usunne som til stadighet brukes for å oppmuntre mennesker til å leve sunt. At tykke mennesker slik som tynne veldig ofte er aktive, sunne og friske er det ikke mange som vil høre på.

Første timen i fat studies leste vi et par artikler skrevet i forbindelse med et forslag om karaktersetting og obligatorisk gym, for alle barn i grunnskolen og på ungdomsskolen. I Norge har vi så lenge jeg kan huske hatt obligatorisk gym på skolen og aldri har jeg eller andre jeg kjenner, stilt spørsmålstegn ved denne praksisen. Gym er gøy, tenkte jeg. Klart vi må ha det i skolen! Alle synes selvfølgelig ikke at gym er gøy, men slik er det med alle fag. Alle synes noe er mer interessant enn annet, karakter må man ha uansett. I diskusjonen som fulgte skjønte jeg at det å sette karakter i gym handler om mye mer enn sportslig interesse.

Å ha karakter i gym handler ikke bare om å være smart eller ha et talent, det handler om kroppen din. Å gjøre en innsats i gym vil ikke nødvendigvis si at du får en god karakter på samme måten som i for eksempel matte eller historie. For å prestere godt i gym kan du ikke bare spørre naboen om en ekstra forklaring eller lese et kapittel to ganger, du må fysisk få det til selv. Karakter i gym handler med andre ord om karakter av kropp.

Når en lærer vurderer en elevs evner i matte er det hodet og det som kommer ned på papiret som vurderes. Når en lærer vurderer elevens evner i gym er det det eleven gjør med kroppen sin og de mulighetene/begrensningene kroppen gir eleven som vurderes. Det er med andre ord hvordan du ser ut og hvordan du beveger deg som blir bedømt. En praksis som kan få langt større konsekvenser enn vurderinger av en matteprøve. Å få tilrettelagt undervisning i gym på samme måten som man får når man har dysleksi eller ADHD, gis dessuten kun dersom du har en funksjonshemning (jeg har i hvert fall aldri hørt om noe annet).

Fat-aktivisme er derfor viktig. Spesielt i en tid hvor fedme er den store stygge ulven, mens anoreksi bare er en uheldig slankekur. Fat-aktivisme er en viktig motpol til de utallige slakekurene, slanke- og treningsprogrammene vi hele tiden eksponeres for. Fat-aktivister er også viktig for å avlive myter og stereotypiske oppfatninger om tykke mennesker. I det minste fikk de meg til å innse hvor lett det er å bli blendet av medias generaliserende skremselspropaganda og glemme at også store mennesker er forskjellige. Noen liker å danse og trene, andre liker best å se på tv. Noen er opptatt av kosthold, andre driter i det. Dessuten er noen kropper naturlig større enn andre kropper. Å skulle tvinge alle inn i én kroppsfigur er det som virkelig er usunt. Mangfold og variasjon er derimot viktig, også når det kommer til kroppsstørrelser og vekt!

...

I forbindelse med emnet var jeg også med på et foredrag hvor fat-aktivisten Charlotte Cooper snakket. Cooper er en av de mest kjente queer fat-aktivistene fra England, hun er leder i fat-aktivist gruppa The Chubsters og forfatteren av bloggen Obesity Timebomb. Debutboka Fat and Proud: The Politics of Size kom i 1998 og har ikke bare hatt stor betydning for fat-aktivister og diskusjon i media, men også blitt brukt som pensum på universitets nivå. Et veldig interessant foredrag, så er du interessert i å vite mer om Fat-aktivisme er både bloggen hennes et godt sted å starte!

Eventuelt kan du se dette youtube-klippet: