For et par helger siden var jeg på Copenhagen Queer Festival. På queer festival gjelder det å være bevisst sine egne privilegier. Matnyttig bevisstgjøring eller overdreven politisk korrekthet?
Anti-diskriminering
Queerbevegelser verden over jobber ikke bare bevisst mot heteronormativitet, rasisme, seksisme og homofobi, men prøver å favne over alle typer diskriminering. Målet er at man skal komme så nærme som overhodet mulig et trygt rom hvor ingen blir diskriminert. Alder, økonomi, handikap, allergier og kroppsstørrelse skal heller ikke møte diskriminering. Vegansk mat, non-profit og D.I.Y./D.I.T. (Do It Yourself/Do It Together) er i tillegg til sexpositivitet og politisk uavhengighet kjente prinsipper som festivalen i København og queerfestivaler i resten av verden er basert på.
Bevisstgjøring av privilegier
Som en strategi for å få bukt med diskriminering på bakgrunn av overnevnte er det ofte et spesielt fokuset på bevisstgøring av privilegier. "Be aware of your privileges if you are: A man, Heterosexual, Cis-person, White, Eduacated, Young, Old, Middelclass", osv. For min del har jeg nok kjent mest på det å ikke ha de samme privilegiene som menn og noen ganger de heterofile har. Det er nok lettere å kjenne på de privilegiene man ikke har, enn å være seg bevisst de man faktisk har.
Å kjenne på privilegiet som hvit og utdannet gjorde jeg ikke bevisst før for et år siden, da jeg hadde et forhold til en farget kvinne uten utdannelse. I det siste har jeg begynt å kjenne på mine privilegier som cis-kvinne (født kvinne, lever som kvinne), og fått et innblikk i hvilke utfordringer blant annet transpersoner møter som jeg aldri må forholde meg til.
Privilegier som cis-kvinne
I motsetning til mange transmenn og -kvinner får jeg for eksempel ikke daglig spørsmål om hvilket kjønn jeg er. Jeg må ikke rette på folk fordi de bruker feil pronomen. Det er på ingen måte vanskelig for meg å velge hvilket toalett jeg skal gå på. Jeg bærer ikke på en redsel for å bli "avslørt" i mangel på "riktig" kjønnsorgan. Jeg trenger ikke få en egen garderobe med dusj i svømmehallen eller på treningssenteret, og jeg trenger ikke fortelle folk hvordan kjønnsorganet mitt ser ut hver gang jeg skal gå til sengs med et nytt menneske.
Noen kan sikkert føle at måten jeg gjør kvinne på er provoserende, men da holder de det normalt for seg selv. Med transpersoner er mitt inntrykk at grensen for å stille upassende spørsmål eller gi kommentarer er mye lavere til en transperson enn til en cis-person.
Matnyttig bevisstgjøring eller overdreven politisk korrekthet?
Å bli konfrontert med sine egne privilegier kan sikkert for noen virke provoserende, spesielt hvis du i tillegg blir diskriminert eller får visse begrensninger på bakgrunn av dem. Selv følte jeg meg litt støtt da jeg fant ut at jeg ikke hadde tilgang til alle sex-rommene på festivalen. "Men jeg vil jo ingen transpersoner noe vondt", tok jeg meg selv i å tenke. På samme måten som mange heterofile tenker at de ikke vil homofile noe vondt og ikke skjønner hvorfor de ikke er ønsket på en skeiv uteplass eller håndballag.
Å kjenne seg støtt eller diskriminert på bakgrunn av noe som vanligvis er privilegier kan føles urettferdig, men samtidig mener jeg det også kan fungere som en liten vekker for de som ytterst sjeldent møter diskriminering. At priviligerte i noen sammenhenger blir diskriminert, slik at de som ikke er like priviligerte kan slippe å bli diskriminert, synes jeg rett og slett er på sin plass. Ikke bare for å gi de priviligerte en følelse av hvordan det er å bli diskriminert, men også for å gi de som ofte diskrimineres et pusterom.
Anti-diskriminering
Queerbevegelser verden over jobber ikke bare bevisst mot heteronormativitet, rasisme, seksisme og homofobi, men prøver å favne over alle typer diskriminering. Målet er at man skal komme så nærme som overhodet mulig et trygt rom hvor ingen blir diskriminert. Alder, økonomi, handikap, allergier og kroppsstørrelse skal heller ikke møte diskriminering. Vegansk mat, non-profit og D.I.Y./D.I.T. (Do It Yourself/Do It Together) er i tillegg til sexpositivitet og politisk uavhengighet kjente prinsipper som festivalen i København og queerfestivaler i resten av verden er basert på.
Bevisstgjøring av privilegier
Som en strategi for å få bukt med diskriminering på bakgrunn av overnevnte er det ofte et spesielt fokuset på bevisstgøring av privilegier. "Be aware of your privileges if you are: A man, Heterosexual, Cis-person, White, Eduacated, Young, Old, Middelclass", osv. For min del har jeg nok kjent mest på det å ikke ha de samme privilegiene som menn og noen ganger de heterofile har. Det er nok lettere å kjenne på de privilegiene man ikke har, enn å være seg bevisst de man faktisk har.
Å kjenne på privilegiet som hvit og utdannet gjorde jeg ikke bevisst før for et år siden, da jeg hadde et forhold til en farget kvinne uten utdannelse. I det siste har jeg begynt å kjenne på mine privilegier som cis-kvinne (født kvinne, lever som kvinne), og fått et innblikk i hvilke utfordringer blant annet transpersoner møter som jeg aldri må forholde meg til.
Privilegier som cis-kvinne
I motsetning til mange transmenn og -kvinner får jeg for eksempel ikke daglig spørsmål om hvilket kjønn jeg er. Jeg må ikke rette på folk fordi de bruker feil pronomen. Det er på ingen måte vanskelig for meg å velge hvilket toalett jeg skal gå på. Jeg bærer ikke på en redsel for å bli "avslørt" i mangel på "riktig" kjønnsorgan. Jeg trenger ikke få en egen garderobe med dusj i svømmehallen eller på treningssenteret, og jeg trenger ikke fortelle folk hvordan kjønnsorganet mitt ser ut hver gang jeg skal gå til sengs med et nytt menneske.
Noen kan sikkert føle at måten jeg gjør kvinne på er provoserende, men da holder de det normalt for seg selv. Med transpersoner er mitt inntrykk at grensen for å stille upassende spørsmål eller gi kommentarer er mye lavere til en transperson enn til en cis-person.
Matnyttig bevisstgjøring eller overdreven politisk korrekthet?
Å bli konfrontert med sine egne privilegier kan sikkert for noen virke provoserende, spesielt hvis du i tillegg blir diskriminert eller får visse begrensninger på bakgrunn av dem. Selv følte jeg meg litt støtt da jeg fant ut at jeg ikke hadde tilgang til alle sex-rommene på festivalen. "Men jeg vil jo ingen transpersoner noe vondt", tok jeg meg selv i å tenke. På samme måten som mange heterofile tenker at de ikke vil homofile noe vondt og ikke skjønner hvorfor de ikke er ønsket på en skeiv uteplass eller håndballag.
Å kjenne seg støtt eller diskriminert på bakgrunn av noe som vanligvis er privilegier kan føles urettferdig, men samtidig mener jeg det også kan fungere som en liten vekker for de som ytterst sjeldent møter diskriminering. At priviligerte i noen sammenhenger blir diskriminert, slik at de som ikke er like priviligerte kan slippe å bli diskriminert, synes jeg rett og slett er på sin plass. Ikke bare for å gi de priviligerte en følelse av hvordan det er å bli diskriminert, men også for å gi de som ofte diskrimineres et pusterom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar