Kvinneskets feministmusikk 8: Rockettothesky

Grizzly Man med Rockettothesky:

I've been watching him for seven days
His hands pale
hee-ho-hee-ho-hee-ho
knuckles moving beneath the skin
foetuslike
hee-ho-hee-ho-hee-ho

I've caught seven foxes

and placed them on the river bank
each night I give him one
hee-ho-hee-ho-hee-ho
counting down the days till we are one
and clothe his heart in fur
hee-ho-hee-ho-hee-ho

I sing of arms and the man his
arms that wake each morning
white-knuckled and that copy claw gestures
7 6 5
7 6 5
7 6 5 4 3 2 1 and here I go...

I take him in I take this body whole
so thin like a spine
hee-ho-hee-ho-hee-ho
I thread him on inside of mine
and we are one and we are one
hee-ho-hee-ho-heeeee-ho

and his is the fur at last I
see his eyes inside my mouth
even when he sneaks into my bones
forever unborn
now finally I am a mother
finally I am a mother
hee-ho-hee-ho-hee-ho

Bilde: Fra musikkvideoen til Grizzly Man

Er du bevisst dine egne privilegier?

For et par helger siden var jeg på Copenhagen Queer Festival. På queer festival gjelder det å være bevisst sine egne privilegier. Matnyttig bevisstgjøring eller overdreven politisk korrekthet?

Anti-diskriminering
Queerbevegelser verden over jobber ikke bare bevisst mot heteronormativitet, rasisme, seksisme og homofobi, men prøver å favne over alle typer diskriminering. Målet er at man skal komme så nærme som overhodet mulig et trygt rom hvor ingen blir diskriminert. Alder, økonomi, handikap, allergier og kroppsstørrelse skal heller ikke møte diskriminering. Vegansk mat, non-profit og D.I.Y./D.I.T. (Do It Yourself/Do It Together) er i tillegg til sexpositivitet og politisk uavhengighet kjente prinsipper som festivalen i København og queerfestivaler i resten av verden er basert på.

Bevisstgjøring av privilegier
Som en strategi for å få bukt med diskriminering på bakgrunn av overnevnte er det ofte et spesielt fokuset på bevisstgøring av privilegier. "Be aware of your privileges if you are: A man, Heterosexual, Cis-person, White, Eduacated, Young, Old, Middelclass", osv. For min del har jeg nok kjent mest på det å ikke ha de samme privilegiene som menn og noen ganger de heterofile har. Det er nok lettere å kjenne på de privilegiene man ikke har, enn å være seg bevisst de man faktisk har.

Å kjenne på privilegiet som hvit og utdannet gjorde jeg ikke bevisst før for et år siden, da jeg hadde et forhold til en farget kvinne uten utdannelse. I det siste har jeg begynt å kjenne på mine privilegier som cis-kvinne (født kvinne, lever som kvinne), og fått et innblikk i hvilke utfordringer blant annet transpersoner møter som jeg aldri må forholde meg til.

Privilegier som cis-kvinne
I motsetning til mange transmenn og -kvinner får jeg for eksempel ikke daglig spørsmål om hvilket kjønn jeg er. Jeg må ikke rette på folk fordi de bruker feil pronomen. Det er på ingen måte vanskelig for meg å velge hvilket toalett jeg skal gå på. Jeg bærer ikke på en redsel for å bli "avslørt" i mangel på "riktig" kjønnsorgan. Jeg trenger ikke få en egen garderobe med dusj i svømmehallen eller på treningssenteret, og jeg trenger ikke fortelle folk hvordan kjønnsorganet mitt ser ut hver gang jeg skal gå til sengs med et nytt menneske.

Noen kan sikkert føle at måten jeg gjør kvinne på er provoserende, men da holder de det normalt for seg selv. Med transpersoner er mitt inntrykk at grensen for å stille upassende spørsmål eller gi kommentarer er mye lavere til en transperson enn til en cis-person.

Matnyttig bevisstgjøring eller overdreven politisk korrekthet?
Å bli konfrontert med sine egne privilegier kan sikkert for noen virke provoserende, spesielt hvis du i tillegg blir diskriminert eller får visse begrensninger på bakgrunn av dem. Selv følte jeg meg litt støtt da jeg fant ut at jeg ikke hadde tilgang til alle sex-rommene på festivalen. "Men jeg vil jo ingen transpersoner noe vondt", tok jeg meg selv i å tenke. På samme måten som mange heterofile tenker at de ikke vil homofile noe vondt og ikke skjønner hvorfor de ikke er ønsket på en skeiv uteplass eller håndballag.

Å kjenne seg støtt eller diskriminert på bakgrunn av noe som vanligvis er privilegier kan føles urettferdig, men samtidig mener jeg det også kan fungere som en liten vekker for de som ytterst sjeldent møter diskriminering. At priviligerte i noen sammenhenger blir diskriminert, slik at de som ikke er like priviligerte kan slippe å bli diskriminert, synes jeg rett og slett er på sin plass. Ikke bare for å gi de priviligerte en følelse av hvordan det er å bli diskriminert, men også for å gi de som ofte diskrimineres et pusterom.

22.07.2011 - Ettertanke

Jeg er sint og uendelig trist. Hodet mitt er fulstendig kaos, men samtidig veldig klart. Jeg tenker på alle de som har mistet noen. Jeg tenker på alle de overlevende som må leve med dette marerittet resten av livet. Og jeg tenker på de som ble skutt og drept, de som ble sprengt i filler og de som så vennene sine falle døde om en etter en.

Jeg tenker på dette kaldblodige monsteret og hans fucked up ideologi. Jeg tenker på frykten og ødeleggelsene han ønsket å spre. På hvordan han ønsket å svekke et åpent og mangfoldig samfunn, bygget på tanker om solidaritet, fellesskap og vennlighet. Jeg tenker på den feige og grusomme måten han valgte for å få frem sitt budskap. Et budskap fylt av hat.

Tenk å skyte villt rundt seg på ungdommer. Uskyldige, engasjerte ungdommer. Jeg kjenner det provoserer meg så voldsomt at jeg har vanskelig for å uttrykke det. En ting er det maktmisbruke og den frarøvelsen av liv, det er bare grusomt og helt forjævlig. En annen ting er det politiske engasjementet han ønsket å stoppe.

Som feminist og queer-aktivist på venstre siden, er jeg mildt sagt i mot alt av hva denne mannen står for. Å kjempe for kulturkonservativisme og mot et mangfoldig samfunn er helt uforstålig. Å skille mennesker fra hverandre og sette de opp mot hverandre på bakgrunn av ulik etnisitet eller kultur er noe jeg aldri har forstått. Mennesker er mennesker.

Anders B. Breivik står for alt jeg fordømmer. At han tror at jeg en gang vil takke han for den revolusjonen han nå tror han har startet, så vil det aldri skje på hans premisser. Hvis jeg skal takke han for noe så må det bli at han forsterket min tro på et åpent og mangfoldig samfunn som inkluderer alle kulturer, etniske forskjeller, trossamfunn og holdninger. Mitt politiske engasjement vil på ingen måte etter dette bli mindre, det vil bare bli sterkere og 22.07 har uheldigvis blitt et bevis på hvor viktig det er!