Eia har her en gylden mulighet til å forene de to motpolene, til å gi den norske befolkningen et bredere og mer nyansert perspektiv. Likevel velger han den gode gamle måten, å sette motpolene opp mot hverandre. Det er en reproduksjon av en evig lang konflikt. De små nyansene er absolutt til stede, men blir ikke gitt særlig mye plass. For eksempel kommer det frem av en undersøkelse at testosteronnivået påvirker hvilke leker babyer ønsker å leke med. Babyer med høyt testosteronnivå liker gjerne mekaniske leker. Men hva med jenter som har høyt testosteronnivå? De blir mer maskuline og liker også mekaniske leker. Gutter som ikke vil leke med mekaniske leker nevnes ikke i det hele tatt.
Et annet problem med presentasjonen av denne undersøkelsen er at det hverken nevnes hvor mange babyer den er prøvd ut på, hvilke sosiale klasser babyene kommer fra, om de har søsken, osv. Av det jeg har lært hittil på det samfunnsvitenskapelig fakultetet er det gjennomgående at mennesker er sosiale vesener, vi er komplekse og i aller høyeste grad påvirkelige. Dette får ingen av kjønnsforskerne uttalt seg om. Hva samfunnsvitenskapen er og står for, og ikke minst hvordan samfunnsvitenskapen forklarer kjønnsforskjeller og det norske likestillingsparadokset gis veldig lite plass. To åndedrag: Det er ingen forskjell mellom kvinner og menn (sett bort i fra kroppslige fenomener som kjønnsorgan, hår og muskelmasse) og jenter og gutter vil i utgangspunktet få like interesser om de oppdras likt.
Poenget mitt er ikke å fornekte biologiens teorier, det jeg ønsker er å sette ting i riktig perspektiv. Biologene er minst like teoretiske som kjønnsforskerne når alt kommer til alt. Ingen biolog kan slå i bordet og si sånn er det, her er bevisene. En forsker er uansett menneske og vil alltid være styrt av egne fordommer og forutinntatte antagelser. Poenget mitt er at verden slik vi kjenner den i dag og slik den har blitt styrt i flere hundre år har rettferdiggjort mye faenskap og urettferdigheter med begrunnelse i biologien. Selv om mange av disse urettferdighetene gang på gang har blitt grundig motbevist, finner vi flere eksempler på at det fremdeles brukes den dag i dag.
Det kan godt være at testosteron påvirker empati og interesse for mekaniske leketøy, men det er ikke dermed sagt at ting er skrevet i stein. Menn kan likevel være gode omsorgspersoner, kvinner kan likevel mestre en gravemaskin. Hvorfor er kvinner i Norge veldig aktive innen sport, mens kvinner i Frankrike foretrekker fysikk? Mennesket er mer komplekst enn bare testosteronnivå. På et foredrag om biologi og kjønnsroller sa foredragsholderen at han mente vi i større grad burde ta hensyn til biologien i politiske avgjørelser. Jeg vil påstå at biologien er og alltid vil være gjeldende i større eller mindre grad når politiske avgjørelser blir tatt. Mye av de tankene vi har om samfunnets beste er allerede forankret med et biologisk bakteppe. Jeg tenker at det er nettopp derfor kjønnsforskere ikke vil gi biologien plass, fordi den allerede er overalt og gjennomsyrer oss usynlig og synlig. Den samme foreleseren sa også at han så med bekymring på at gutter og jenter skal oppdras likt. Jeg mener likevel at hvis biologien er så sterk bør det ikke ha noen betydninge uansett.
Tilbake til Harald Eia og den fantastiske "Hjernevask" må jeg si at jeg syntes det var skuffende lite åpenhet for å forene disse motpolene, kun helt i slutten av programmet skyter han inn en kommentar om at en av biologene ikke nødvendigvis mener at biologien er hele svaret på kjønnsforskjellene. Og det er jo nettopp dette som etter min mening er nytt og spennende. At biologer og samfunnsforskere er uenige er ingen nyhet, denne diskusjonen tror jeg allerede det er mange som har tatt med seg i grava. Det jeg ser på som mer konstruktivt er heller å få disse to motpolene til å snakke sammen, ikke prøve for hundrede gang å finne ut hvem som har rett. Psykologien har for lengst lagt miljø- og arvdiskusjonen på hylla og fokuserer i stedet på begge samtidig. Kroppen og psyken henger sammen, det ene påvirker det andre og omvendt. Men for å jevne ut den skeive fordelingen av "spalteplass" tror jeg det er nødvendig med nettopp kjønnsforskere som sender biologien nedenom og under, spesielt når biologien fremdeles på så mange måter brukes som et maktmiddel.
Jeg kan være enig i at biologi har blitt brukt til å rettferdiggjøre mye faenskap, men jeg er ikke enig i at det er tilfellet i denne dokumentaren. For meg virker det som Eia har et oppriktig ønske om å få partene til å snakke sammen ved at begge parter skal anerkjenne den andres standpunkt. Hvilket utgangspunkt er bedre enn det? Det som provoserte meg mest i denne dokumentaren var at ingen av de norske kjønnsforskerne hadde gode svar på spørsmålet om på hvilket vitenskapelig grunnlag de baserer sine oppfatninger. De kunne jo ikke en gang stille opp med en brøkdel av de gode argumentene som du fremsetter. Ikke at mine nødvendigvis er så gode, men det er jo dette som er grunnlaget for en konstruktiv diskusjon. Mener jeg:)
SvarSlettJeg tror ikke poenget til Eia var å opprettholde noen som helst form for undertrykkelse av noen av kjønnene. Jeg tolket det som kritikk av dårlig forskning. Det er ganske krise hvis kjønnsforskerne ikke har tatt med biologien i betraktning når de forsker på kjønn. For eksempel er det hormoner som styres fra hjernen som gjør at en del kvinner månedlig får litt forandret personlighetstrekk. Og jeg kan si meg enig i Eia i at det ville vært ulogisk om de biologiske forskjellene på menn og kvinner stoppet ved halsen.
SvarSlettMen jeg er også enig i at de ville vært like dumt å BARE bruke biologien som forklaring. Dessuten, selv om kjønnene er statisktisk forskjellige på noen områder, ville det vært både meningsløst og ulogisk å tolke et individ ut i fra hva trendene i statistikken sier. Jeg er jente selv, typisk på noen deler og utypisk på andre, og uansett hvordan statisktikkene peker så blir jeg jævla irritert når folk generaliserer. Man kan ikke skylde på kjønnet bare fordi noen er dårligere enn andre til å kjøre bil, eller fordi noen ikke viser følelser så lett som andre, eller påpeke at man har et "manneyrke", bare fordi man har lyst til å bli ingeniør.
Deriomot ser jeg ingen grunn til at vi ikke skal finnet ut om det finnes sammenhenger mellom biologien vår og ting vi gjør. Det er forskning som rett og slett bare er interessant, og ikke minst nyttig hvis vi skal forstå hjernen og kroppen vår. Det er bare så veldig liten vits i å bruke denne forskningen som et argument for å opprettholde undertrykkelse på, når det samme biologien beviser at det finnes alle slags individer med alle slags blandinger av "gutte-" og "jenteegenskaper", og at mennesker er lykkeligst når de har muligheten til å gjøre hva de vil. Like muligheter, liksom. Hurra for individet. Je.
-V