Hun ser begeistret på sitt eget speilbildet. Poserer. Går et par skritt frem og tilbake, mens hun tester ut ulike bevegelser. Tar seg til skrittet og kjenner den lille bulken som buler ut. Stryker seg over det flate brystet og lugger seg selv i barten. En blanding av beundring og skrekkslagenhet slår innover henne: Jeg ligner jo virkelig på en mann!
Dragking - Et nytt fenomen?
Mange har hørt om dragqueens; mannlige artister som kler seg som stereotypiske kvinner. En dragking er som man kanskje forstår, det motsatte; en kvinnelig artist som kler seg som en stereotypisk mann. I motsetning til dragqueens som oftest opptrer solo eller to og to, opptrer dragkings oftest i grupper.
Begrepet dragking er relativt nytt og ble første gang tatt i bruk i 1972. Men i operaer og teatre fantes det allerede på 1700-tallet opptredner der kvinner kledde seg som menn. I dag blir dragkinging oftest regnet som en del av den lesbiske underholdningsscenen. Det vil likevel ikke si at alle dragkings er lesbiske.
Parodiering av stereotyper
Parodier av mannlige stereotyper som Elvis Presley og Michael Jackson eller boyband som Backstreet Boys og Take five er vanlig. Klesplagg som dress, skjorte og slips er mye brukt. Andre populære dragkingkarakterer er rockabilly-gutter med strå i munnen, hip-hop-gutter med hettegensere og sæggebukser og gutter i matrosdress.
Ikke bare parodi
Motivasjonen for å kle seg som en mann varierer fra person til person. For noen er dragkinging en del av et feministisk og politisk uttrykk, for andre er det kun en lek med kjønnsuttrykk. For noen oppleves dragkingkarakteren som en del av personligheten, for andre er den kun en maske de kler på seg som en del av et skuespill. Noen ønsker å provosere, andre gjør det for å utfordre seg selv som person.
Mange ønsker seg en ekstremt maskulin og hårete karakter første gangen de drager. Det kan være tryggere å starte i helt motsatt retning av seg selv og etter hvert finne en balanse mellom det feminine og det maskuline. For andre kan det føles befriende å forme en bestemt mannstype hun misliker (eller liker), ved å gi karakteren følelser og finne ulike sider ved han som man ellers ikke ser. Et eksempel på dette er performancekunstneren Kate Pendrys dragkingkarakter Johnny Johnson.
Et feministisk perspektiv
I motsetning til dragqueens som er mer eller mindre pure underholdning, har mange dragkings en tydelig feministisk agenda. Mange opplever at de blir sett og snakket til på en annen måte når de kler seg som menn. De møter ofte større respekt, får lettere tildelt autoritære roller uten å måtte "bevise" noe og større aksept for å uttrykke høy sexappetitt.
Mange opplever nye sider ved seg selv gjennom dragingen. I et forskningsprosjekt om dragkinging i Sverige, gjort av Anna Olovsdotter Lööv, fortalte en av informantene at hun oftere sa ja til å prøve nye ting når hun var i drag enn hun vanligvis ville gjort. Blant annet hadde hun jobbet som dørvakt på et utested i drag. Denne opplevelsen hadde vekket en autoritet i henne som hun aldri hadde kjent på før. En egenskap hun senere hentet frem igjen og etter hvert integrert som en del av hennes personlighet.
La deg inspirere!
Dragkinging kan med andre ord være ganske mye mer enn bare en lek med kjønnsuttrykk. Det er nettopp det som gjør det så spennende. I Norge er dessverre dragmiljøet veldig lite, men i Sverige har de organsierte dragworkshops ikke bare privat, men også på skoler rundt om i landet. I Oslo er den nå oppløste dragkinggruppa DaKings den mest kjente, nå bedre kjent som Konger For En Kveld og Noen Karer. En annen dragkinggruppe verdt å nevne er Radiorakels queer dragkinggruppe Bitch Boiz.
Har du lyst til å utfordre deg selv og kjønnsnormene i samfunnet? Lage show og moro? Begynn med dragkinging!
Bilde: SJ og Johnny D fra Bitch Boiz
