De fleste har hørt om menn som liker å gå i dameklær, som tenner på nylonstrømper eller delvis identifiserer seg som kvinne. De færreste har hørt om det motsatte.
Ikke en legning, men et kjønnsuttrykk
Transvestitisme er ikke en seksuell legning, men et kjønnsuttrykk. For mange er det å kle seg i det "motsatte kjønnets" klær og rolle likevel forbundet med erotikk og seksuell tenning. Seksuell tenning og kjønnsidentitet er, i følge legen og sexologen Esben-Esther Benestad Pirelli, to dimmensjoner som ofte går igjen når man skal beskrive ulike kjønnsuttrykk. Disse kan forekomme både blant transvestitter og transpersoner. Dimensjonene er for noen klart adskilte, mens de for andre er sterkt knyttet sammen.
For en transvestitt innebærer den første dimensjonen at man tenner på seg selv i "det annet kjønns" klær. Og vi skiller gjerne mellom to slike typer transvesittisme: Transvestittisk fetisjisme og fetisjistisk transvestitisme. De som tilhører den første typen er mest styrt av de seksuelle drivkreftene og har liten eller ingen identifikasjon med det kjønnet de kler seg om til. Den andre typen derimot opplever i tillegg til den seksuelle drivkraften en identifisering med det kjønnet de endrer seg til, men uten at de ønsker å endre kroppen.
En manglende kategori
I Sverige får nær sagt alle transseskuelle som søker en kvinne-til-mann operasjon dette godkjent, mens omtrent halvparten av dem som søker mann-til-kvinne operasjon blir avvist. Antropolog Marit Vaula Rasmussen mener at dette kan skyldes at det mangler en kategori for kvinner som finnes for menn: nemlig det å være transvestitt. Personer som henvender seg til legevitenskapen fordi de ikke føler seg hjemme i en den kategorien de er plassert i i vårt tokjønnete system, har ikke nødvendigvis en klar idé om hvor de egentlig hører hjemme. – Derfor kan menn bli fortalt at ’du er egentlig kvinne’, eller ’du er transvestitt’, mens kvinner aldri blir definert som transvestitt, forteller Rasmussen.
Dragkings og butcher
Det betyr likevel ikke at det ikke finnes kvinnelige transvestitter. Selv om kvinner har større frihet og kan kle seg i bukser og tre inn i mannsarenaer, er det forskjell på å være ei jente i bukse og det å overskride kjønnskategoriene gjennom klesdrakt og andre handlinger. Det kan se ut til at kvinnelige transvestitter gjemmer seg bak andre kategorier som "dragkings" og "butch". Draging er per definisjon er et skuespill og handler ikke om aktørens personlige kjønnsidentitet direkte. Likevel opplever mange å bli seksuelt tent når de drager og har derfor fellestrekk med transvestittiske fetisjister.
En "butch" kvinne er en kvinne med maskuline trekk, maskulin oppførsel, stil, uttrykk, selvrepresentasjon, osv. Hun sees ofte i motsetningsforhold til "femme" kvinner, som har et veldig feminint uttrykk. Butchen er også brukt til å beskrive den som har den "mannlige" rollen i et lesbisk forhold. Sammenlignet med dragkingen har butchen en tydligere kjønnsidentitet rettet mot det mannlige. Den seksuelle tenningen mot det maskuline uttrykket er derimot uklart. Butchen minner derfor mer om fetisjistiske transvestitister.
Utilgjengelig og usynliggjørende
Noen dragkings identifiserer seg også med sin mannlige rolle, og mange butcher vil nok være uenige i at de er transvestitter. Det er likevel grunn til å tro at kategorien "kvinnelig transvestitt" finnes et sted blant disse kvinnene. I Norge har vi ikke en tilsvarende oversikt over hvordan forholdet mellom transseksuelle og transvestitter er. Det gjør kategorien enda mer utilgjengelig og gjør at kvinnelige transvestitter forblir usynlige. Jo, det finnes kvinnelige transvestitter, det er det ingen tvil om. Men hvor mange vi er, det gjenstår å se.
Begrepet transvestitt er hentet fra de latinske ordene "transeo" som betyr over/på andre siden og "vestis" som betyr klær. En transvestitt er en person som tidvis (hyppigheten varierer) helt eller delvis kler seg i det "motsatte kjønnets" klær og rolle for å føle seg vel. En transvestitt er ikke, som mange tror, det samme som en transseksuell. Når man definerer hva som befinner seg innenfor transverden, trekker man gjerne en linje fra transvestitter i den ene enden til transseksuelle i den andre.
I motsetning til de fleste transseksuelle bruker transvestittene kun klær og rekvisitter for å endre det kroppslige bilde. Transseksuelle bruker også klær og rekvisitter til å endre sitt kroppslige bilde, men ønsker i tillegg å forandre selve kroppen. Transvestitter veksler ofte mellom et mannelig og et kvinnelig kjønnsuttrykk, mens de transseksuelle som oftest gjør skiftet én gang for alle.
Ikke en legning, men et kjønnsuttrykk
Transvestitisme er ikke en seksuell legning, men et kjønnsuttrykk. For mange er det å kle seg i det "motsatte kjønnets" klær og rolle likevel forbundet med erotikk og seksuell tenning. Seksuell tenning og kjønnsidentitet er, i følge legen og sexologen Esben-Esther Benestad Pirelli, to dimmensjoner som ofte går igjen når man skal beskrive ulike kjønnsuttrykk. Disse kan forekomme både blant transvestitter og transpersoner. Dimensjonene er for noen klart adskilte, mens de for andre er sterkt knyttet sammen.
For en transvestitt innebærer den første dimensjonen at man tenner på seg selv i "det annet kjønns" klær. Og vi skiller gjerne mellom to slike typer transvesittisme: Transvestittisk fetisjisme og fetisjistisk transvestitisme. De som tilhører den første typen er mest styrt av de seksuelle drivkreftene og har liten eller ingen identifikasjon med det kjønnet de kler seg om til. Den andre typen derimot opplever i tillegg til den seksuelle drivkraften en identifisering med det kjønnet de endrer seg til, men uten at de ønsker å endre kroppen.
En manglende kategori
I Sverige får nær sagt alle transseskuelle som søker en kvinne-til-mann operasjon dette godkjent, mens omtrent halvparten av dem som søker mann-til-kvinne operasjon blir avvist. Antropolog Marit Vaula Rasmussen mener at dette kan skyldes at det mangler en kategori for kvinner som finnes for menn: nemlig det å være transvestitt. Personer som henvender seg til legevitenskapen fordi de ikke føler seg hjemme i en den kategorien de er plassert i i vårt tokjønnete system, har ikke nødvendigvis en klar idé om hvor de egentlig hører hjemme. – Derfor kan menn bli fortalt at ’du er egentlig kvinne’, eller ’du er transvestitt’, mens kvinner aldri blir definert som transvestitt, forteller Rasmussen.
Dragkings og butcher
Det betyr likevel ikke at det ikke finnes kvinnelige transvestitter. Selv om kvinner har større frihet og kan kle seg i bukser og tre inn i mannsarenaer, er det forskjell på å være ei jente i bukse og det å overskride kjønnskategoriene gjennom klesdrakt og andre handlinger. Det kan se ut til at kvinnelige transvestitter gjemmer seg bak andre kategorier som "dragkings" og "butch". Draging er per definisjon er et skuespill og handler ikke om aktørens personlige kjønnsidentitet direkte. Likevel opplever mange å bli seksuelt tent når de drager og har derfor fellestrekk med transvestittiske fetisjister.
En "butch" kvinne er en kvinne med maskuline trekk, maskulin oppførsel, stil, uttrykk, selvrepresentasjon, osv. Hun sees ofte i motsetningsforhold til "femme" kvinner, som har et veldig feminint uttrykk. Butchen er også brukt til å beskrive den som har den "mannlige" rollen i et lesbisk forhold. Sammenlignet med dragkingen har butchen en tydligere kjønnsidentitet rettet mot det mannlige. Den seksuelle tenningen mot det maskuline uttrykket er derimot uklart. Butchen minner derfor mer om fetisjistiske transvestitister.
Utilgjengelig og usynliggjørende
Noen dragkings identifiserer seg også med sin mannlige rolle, og mange butcher vil nok være uenige i at de er transvestitter. Det er likevel grunn til å tro at kategorien "kvinnelig transvestitt" finnes et sted blant disse kvinnene. I Norge har vi ikke en tilsvarende oversikt over hvordan forholdet mellom transseksuelle og transvestitter er. Det gjør kategorien enda mer utilgjengelig og gjør at kvinnelige transvestitter forblir usynlige. Jo, det finnes kvinnelige transvestitter, det er det ingen tvil om. Men hvor mange vi er, det gjenstår å se.
