En homofobisk lærebok?

I læreboka på tyskkurset er det et kapittel om tabu. I teksten står det om de vanligste tabuene, deriblant at kvinner ikke kan være forelsket i kvinner og menn ikke kan være forelsket i menn.

At homofili er et tabu mange steder er jeg helt enig i. Det var likevel noe med denne måten å skrive om tabuer på som fikk meg til å reagere. Å fremstille noe som et tabu kan fremstilles både positivt og negativt. Når man for eksempel sier at det å kalle en svart mann "neger" er et tabu, fremmer man anti-rasistiske holdninger. Hadde man i stedet sagt at det er tabu å mene at hvite er mer intelligente enn svarte, hadde man fremmet rasisitske holdninger.

På samme måten kunne man for eksempel si at det er tabu å kalle noen "homo" eller at det er tabu at kvinner er forelsket i kvinner og at menn er forelsket i menn fremmer anti-homofobiske holdninger. Å si at kvinner ikke kan være forelsket i kvinner og at menn ikke kan være forelsket i menn er derimot med på å fremme homofobiske holdninger om seksualitet og kjærlighet.

Det overrasket meg at boken kunne være så provoserende. En ting er at alle eksempler og bilder er uten unntak heterofile, men at homofili ble fremstilt som noe avvikende og unormalt hadde jeg ikke ventet. Ikke var boken spesielt gammel heller. Da jeg tok det opp med læreren min, svarte hun at dette var ironisk ment. Hun syntes ikke teksten var problematisk i det hele tatt. Hverdagshomofobi er med andre ord ikke et uvanlig fenomen selv i Berlin, byen med kanskje Europas lengste homohistorie.

BE CONSIDERATE, BE RESPECTFUL, ENJOY YOURSELF!

16. - 19. september inviterte LaD.I.Y. Fest Berlin til fire fullstappede dager med foredrag, filmer, økologisk mat, workshops, konserter og fester. I tillegg til kule lokaler, god stemning og bra folk.

Den første dagen jeg jobbet frivillig på festivalen sto jeg ved infobordet og delte ut flyers med regler for hvordan man skal oppføre seg når man er på Ladyfest i Berlin. De som ikke kjente dem fra før av stoppet opp og leste de nøye. Alle fem punktene. Så nikket de anerkjennende, puttet lappen i lomma og gikk inn. Budskapet var forstått, her er det ikke rom for hverdagssexisme.

Den første Ladyfesten
Ladyfest har røtter tilbake til Riot Grrrl-bevegelsen i US på tidlig 90-tallet. Etter hvert som ordet "girl" ble mer og mer vanlig i mote- og musikkindustrien tok feminister på slutten av 90-tallet i bruk ordet "lady" og skapte en mer passende og uavhengig identitet som viste at feminister kan være både kule, opponerende, sexy og ekle på samme tid.

Den første Ladyfesten ble arrangert i Olympia, august 2000 med over 2000 oppmøtte. Sarah Dougher, Sleather-Kinney, Cat Power, Neko Case og Teresa Carmody var blant initiativtakerne. Sammen ønsket de å skape en non-profit, musikk- og kunstfestival for og av kvinner. Formålet var å fremme kvinnelige artister, band, musikalske grupper, performance-artister, forfattere, kunstnere, osv. gjennom konserter, workshops og frivillig arbeid. Samtidig ønsket Ladyfest å skape et frirom der kvinner kunne utfolde seg fritt fra sexisme og stereotype kjønnsroller.

Globalt fenomen
Etter den første Ladyfesten i USA spredte konseptet seg raskt til andre deler av USA, Europa og New Zealand. Ladyfest i Berlin regnes som en av de største Ladyfestene og har hatt årlige arrangementer siden 2003. Non-profit og "Do It Yourself" - prisippet (D.I.Y.) er felles for alle festivalene, mens tidspunkt, lengde og innhold varierer fra sted til sted. I Oslo er for eksempel Ladyfest en del av 8. mars-feiringen og varer en hel uke.

LaD.I.Y. Fest Berlin
LaD.I.Y. Fest Berlin har et hovedteam på ca. 15 kvinner, lesber og transer, i tillegg har alle poster på programmet egne arbeidsgrupper (filmgruppa, workshopgruppa, osv). En viktig del av D.I.Y. - prinsippet er "helping hand" og "gi så mye du vil"-donasjon. På den måten kan alle delta uansett hvilken økonomisk tilstand de er i og for nye folk er frivillig arbeidet en veldig bra måte å komme inn i miljøet på.

Årets program
Festivalens program var i år fordelt på ulike alternative steder, men det meste var sentrert rundt Schwartzer Kanal (Queer-vognfellesskap), About Blank (konsert/utested), Raumerweiterunghalle (Utleievogn) og SO36 (konserthall). Alle dagene var det konsert eller fest for alle kjønn, bortsett fra lørdagen, da var det kun WomenLesbianTrans-party på About Blank.

På dagtid kunne man delta på workshoper om forholds anarki, hardcore og maskulinitet, sambatrommer, sykkelverksted, sexisme i soverommet, massasje og livets tre. I Raumerweiterunghalle ble det vist kortfilmer og musikkvideoer og rundt 12 og 19 ble det servert økologisk vegansk mat. På lørdagen kunne man også delta på motdemonstrasjonen til en "abbort tar liv"-demonstrasjon.

De fem hovedreglene
I tillegg til blogginnleggets tittel er det fem hovedregler du bør vite om dersom du ønsker å delta på festivalen. Noen kaller de anti-sexistiske regler, andre kaller de vanlig folkeskikk:

1. Don’t harass anyone - regardless of gender/colour/(sexual) identity – neither verbally, nor by touching or staring at them without explicit permission. Respect other people’s boundaries! No means no!
2. Women/girls/trans people are no sex objects (neither are men). Don’t treat them as such!
3. Please be respectful when taking photos. Not everyone wants their private life to end up on the internet.
4. Concerning the concerts: Shorter people often can’t see the stage if tall people stand in front of them. If you can see everything standing a little further back, please do so. Concerning pogo pits: Don’t hurt other people, even if they are shorter and weaker than you. If you can’t control your body, stay out of the mosh pit.
5. Please keep these guidelines in mind even after walking out of the door. They are always useful.