Opp alle jordens kvinnesker!

Plastisk kirurgi

2012-02-11T16:18:00.001+01:00

Min kjære venn Luca, får ofte satt ord på ting jeg ikke har fått ned på papiret ennå. Sjekk ut hans innlegg om kvinner, plastisk kirurgi og behandling av transpersoner: http://bestmedbart.wordpress.com/2012/02/11/kvinner/

Takk og lov for Radiorakel!

2012-02-10T20:30:00.007+01:00

Hvordan hadde radioverden vært uten Radiorakel? Hvordan hadde verden vært uten feminister? Vond og smertefull. Det var hvert fall min konklusjon etter å ha hørt Radio Novas program "Nova Nedstrippa".

For etter 10 minutter ut i programmet påpeker plutselig den ene mannlige programlederen til den andre at de har en tredje person i studio og at hun gjerne vil si noen ord. Den kvinnlige programlederen kremter litt og unnskylder seg for at hun er litt stille, men hun er jo... "HOKJØNN" hoster den ene mannlige programledern; "stedfordreder", sier den kvinnelige programlederen.

Kjemien i programledergruppa er med det satt. Den mannlige programledern, som først hadde anerkjent at de faktisk var tre programledere, fungerer som en slags megler. Han henvender seg tydelig til den kvinnelige programlederen og gir henne rom til å utfolde seg. Den kvinnelige programledern er på ingen måte stille og sjenert. Hun er utadvendt og vittig, og innfrir på ingen måte de forventningene som ble lagt på hennes skuldre i introduksjonen.

Likevel blir det viktig for henne å spille på nettopp det at hun er eneste kvinne i studio viktig gjennom resten av sendingen. Den mannlige programlederen som spyttet "HOkjønn" ut som om det skulle vært det siste han ville være, fortsetter å ignorere og pløye over, uten å la noe som helst annet enn hankjønn slippe til.

Takk og lov for Radiorakel! En radiokanal fri for seksisme, mannsjåvinister og andre drittsekker. I truly love my radio! <3

Til og med barna selv reagerer..

2012-01-28T01:03:00.007+01:00

http://www.youtube.com/watch?v=-CU040Hqbas

Kvinneskets feministmusikk 13: Siri Nilsen

2012-01-11T22:57:00.006+01:00

"Alle snakker sant" med Siri Nilsen:

hvor skal du gå
når alle veier fører til en vegg
og i den veggen er et lite søkk
fra gamle møter med ditt hode?
hvem hører du på
når alle snakker sant og sier hør
og du har hørt det tusen ganger før?
og du lurer på
hvor skal du gå?
du trenger en ny vei nå

togene går
og andre mennesker klarer fint
riktig tog til riktig tid
du våkner alltid opp i feil by
hvor lenge holder et håp
når du tror at du skal klare deg
men beina bare vil en vei?
og du lurer på
hvor skal du gå?
du trenger en ny vei nå

når du ikke orker kjempe mer
du lukker øynene og ser svart
det mangler tegninger på ditt kart

hvem skal du slå
hvem skal overvinnes i duell
når den eneste du møter er deg selv
igjen og igjen?
hvor mange ganger skal du gå
den samme veien gang på gang
fordi det er den eneste du kan?
og du spør med din klareste stemme
hvor skal du gå?

Finnes kvinnelige transvestitter?

2011-12-07T13:08:00.006+01:00

De fleste har hørt om menn som liker å gå i dameklær, som tenner på nylonstrømper eller delvis identifiserer seg som kvinne. De færreste har hørt om det motsatte.

Begrepet transvestitt er hentet fra de latinske ordene "transeo" som betyr over/på andre siden og "vestis" som betyr klær. En transvestitt er en person som tidvis (hyppigheten varierer) helt eller delvis kler seg i det "motsatte kjønnets" klær og rolle for å føle seg vel. En transvestitt er ikke, som mange tror, det samme som en transseksuell. Når man definerer hva som befinner seg innenfor transverden, trekker man gjerne en linje fra transvestitter i den ene enden til transseksuelle i den andre.

I motsetning til de fleste transseksuelle bruker transvestittene kun klær og rekvisitter for å endre det kroppslige bilde. Transseksuelle bruker også klær og rekvisitter til å endre sitt kroppslige bilde, men ønsker i tillegg å forandre selve kroppen. Transvestitter veksler ofte mellom et mannelig og et kvinnelig kjønnsuttrykk, mens de transseksuelle som oftest gjør skiftet én gang for alle.

Ikke en legning, men et kjønnsuttrykk
Transvestitisme er ikke en seksuell legning, men et kjønnsuttrykk. For mange er det å kle seg i det "motsatte kjønnets" klær og rolle likevel forbundet med erotikk og seksuell tenning. Seksuell tenning og kjønnsidentitet er, i følge legen og sexologen Esben-Esther Benestad Pirelli, to dimmensjoner som ofte går igjen når man skal beskrive ulike kjønnsuttrykk. Disse kan forekomme både blant transvestitter og transpersoner. Dimensjonene er for noen klart adskilte, mens de for andre er sterkt knyttet sammen.

For en transvestitt innebærer den første dimensjonen at man tenner på seg selv i "det annet kjønns" klær. Og vi skiller gjerne mellom to slike typer transvesittisme: Transvestittisk fetisjisme og fetisjistisk transvestitisme. De som tilhører den første typen er mest styrt av de seksuelle drivkreftene og har liten eller ingen identifikasjon med det kjønnet de kler seg om til. Den andre typen derimot opplever i tillegg til den seksuelle drivkraften en identifisering med det kjønnet de endrer seg til, men uten at de ønsker å endre kroppen.

En manglende kategori
I Sverige får nær sagt alle transseskuelle som søker en kvinne-til-mann operasjon dette godkjent, mens omtrent halvparten av dem som søker mann-til-kvinne operasjon blir avvist. Antropolog Marit Vaula Rasmussen mener at dette kan skyldes at det mangler en kategori for kvinner som finnes for menn: nemlig det å være transvestitt. Personer som henvender seg til legevitenskapen fordi de ikke føler seg hjemme i en den kategorien de er plassert i i vårt tokjønnete system, har ikke nødvendigvis en klar idé om hvor de egentlig hører hjemme. – Derfor kan menn bli fortalt at ’du er egentlig kvinne’, eller ’du er transvestitt’, mens kvinner aldri blir definert som transvestitt, forteller Rasmussen.

Dragkings og butcher
Det betyr likevel ikke at det ikke finnes kvinnelige transvestitter. Selv om kvinner har større frihet og kan kle seg i bukser og tre inn i mannsarenaer, er det forskjell på å være ei jente i bukse og det å overskride kjønnskategoriene gjennom klesdrakt og andre handlinger. Det kan se ut til at kvinnelige transvestitter gjemmer seg bak andre kategorier som "dragkings" og "butch". Draging er per definisjon er et skuespill og handler ikke om aktørens personlige kjønnsidentitet direkte. Likevel opplever mange å bli seksuelt tent når de drager og har derfor fellestrekk med transvestittiske fetisjister.

En "butch" kvinne er en kvinne med maskuline trekk, maskulin oppførsel, stil, uttrykk, selvrepresentasjon, osv. Hun sees ofte i motsetningsforhold til "femme" kvinner, som har et veldig feminint uttrykk. Butchen er også brukt til å beskrive den som har den "mannlige" rollen i et lesbisk forhold. Sammenlignet med dragkingen har butchen en tydligere kjønnsidentitet rettet mot det mannlige. Den seksuelle tenningen mot det maskuline uttrykket er derimot uklart. Butchen minner derfor mer om fetisjistiske transvestitister.

Utilgjengelig og usynliggjørende
Noen dragkings identifiserer seg også med sin mannlige rolle, og mange butcher vil nok være uenige i at de er transvestitter. Det er likevel grunn til å tro at kategorien "kvinnelig transvestitt" finnes et sted blant disse kvinnene. I Norge har vi ikke en tilsvarende oversikt over hvordan forholdet mellom transseksuelle og transvestitter er. Det gjør kategorien enda mer utilgjengelig og gjør at kvinnelige transvestitter forblir usynlige. Jo, det finnes kvinnelige transvestitter, det er det ingen tvil om. Men hvor mange vi er, det gjenstår å se.

Et tankevekkende paradoks

2011-12-04T17:53:00.001+01:00

"Respekten for den opprinnelige kroppen er stor når det kommer til transseksuelle voksne, mens intersexbarna ikke en gang får ha et ord med i laget når kroppen deres endres for alltid. Det er et tankevekkende paradoks."

- Marit Vaula Rasmussen

Kvinneskets feministmusikk 12: The Gossip

2011-12-01T15:59:00.006+01:00

"Standing in the way of controll" med The Gossip:
Your back's against the wall
There's no one home to call
You're forgetting who you are
You can't stop crying
It's part not giving in
Part trusting your friends
You do it all again and I'm not lying

Oh oh oh
Standing in the way of control
Yeah live your lives
By the only way that you know, know

I'm doing this for you
Because it's easier to lose
And it's hard to face the truth
When you think you're dying
It's part not giving in
And part trusting your friends
You do it all again but you don't stop trying

Oh oh oh
Standing in the way of control
Yeah live your lives
By the only way that you know, know

Oh oh oh
Standing in the way of control
We'll live our lives
Because we're standing in the way of control
We will live our lives
Because we're standing in the way of control
We'll live our lives
Because we're standing in the way of control
We will live our lives, lives, lives

Your back's against the wall
There's no one home to call
You're forgetting who you are
You can't stop crying
It's part not giving in
And part trusting your friends
You do it all again, you don't stop trying

Oh oh oh
Standing in the way of control
Yeah live your lives
By the only way that you know, know

"Hamburger"

2011-11-29T23:12:00.011+01:00

Den siste måneden har ordet "hamburger" vært det søkeordet som har gitt bloggen min flest treff (noe som sikkert kommer til å fordoble seg etter dette innlegget).

Grunnen til at bloggen min er linket opp mot dette søkeordet er på grunn av denne artikkelen, om seksuell trakassering på åpen gate.

Det jeg lurer på er om dere som taster "hamburger" i søkefeltet på google faktisk finner det dere leter etter? Og hva lette dere eventuelt etter?

Transgender Day of Remembrance

2011-11-23T05:06:00.009+01:00

Søndag 20. november arrangerte Skeiv Ungdom, LLH og Oslo Queer en transpolitisk debatt på Litteraturhuset. Anledning var den internasjonale minnesdagen Transgender Day of Remembrance.

Transgender Day of Remembrance er en markering for å minnes alle de menneskene som har blitt drept som resultat av transfobisk motivert vold. Markeringen ble opprettet av Gwendolyn Ann Smith i 1998 til minne om transkvinnen Rita Hester, som ble drept 28. november samme året. Dagen har siden da spredt seg fra Masachuttes til over 20 forskjellige land og 185 byer.

I Norge har minnedagen ikke fått spesielt mye oppmerksomhet, men aktivister i Bergen og Oslo sørget i hvert fall dette året for at dagen ble markert. I Oslo ønsket man å løfte debatten opp fra "hva er en transperson?" til å snakke om diskriminering og rettigheter for transpersoner. I debatten kom det tydelig frem at Norge trenger et drastisk kunnskapsløft. Kunnskap om trans må inn i skolen, i arbeidslivet og ikke minst i lovverket. Behandlingen transpersoner tilbys må stilles spørsmålstegn ved og Rikshospitalet må åpne opp for å hjelpe flere.

Diskrimineringslovevernet i dag sier ingenting om diskriminering på bakgrunn av kjønnsuttrykk og identitet. Derfor kan transpersoner nektes å gå i de klærne de ønsker på jobb, fordi sjefen synes det er upassende at "menn" går i kvinneklær og sminker seg. Det er heller ingen beskyttende lov for mobbing av transpersoner i skolen. Trans er ikke en gang nevnt som fenomen i lærebøkene på barne, ungdom eller videregående skoler.

Det er likevel håp. Helsedirektoratet har i disse dager en rapport om Rikshospitalets behandlingstilbudet for transpersoner på høring. Den kan bli avgjørende for hvordan det fremtidige behandlingstilbudet skal se ut. LLH og Skeiv Ungdom har satt transpolitikk som en av sine hovedfaner. Regjeringens nyåpnede lhbt-senteret i Oslo ønsker å sette i gang en levekårsundersøkelse av transpersoner det kommende året. I tillegg har NRK.no publisert en rekke transpolitiske artikler i etterkant av minnesdagen.

Det kan se ut som transpolitiske spørsmål er i vinden. La oss håpe det vil forbli slik en stund til og at det fører til gode og konstruktive endringer, ikke bare store ord og løfter.

"Perlebryggeriet" av Jenny Hval

2011-11-19T18:53:00.003+01:00

Jeg har funnet en ny favorittbok. Den heter "Perlebryggeriet" og er skrevet av musikeren og forfatteren Jenny Hval. En bok om den norske jenta Jo som flytter til Ayborne for å studere biologi. Jo flytter inn hos Carral, i et nedlagt bryggeri. Huset viser seg å leve sitt eget liv, preget av forråtnelse og gjæring, og umerkelig begynner de to kvinnenes liv å gli over i hverandre. Jos biologipensum, Carrals romantiske romaner og husets historie blandes sammen og Jo klarer ikke lenger å skille mellom hva som er virkelighet eller fantasi.

Jenny Hval skriver behagelig og lett leselig. Hun har en evne til å formidle Jos tanker og følelser uten å bruke lange tankerekker og store ord. Hval beskriver dessuten Jos møte med kjønn og seksualitet på en helt spesill og egen måte.

Blant mange var det spesielt to avsnitt i begynnelsen av Perlebryggeriet som fanget min oppmerksomhet. Det første handler om kjønn og seksualitet. Det andre om samfunn og kollektive mekanismer. Selv om handlingene er veldig forskjellige forteller de på hver sin måte om annerledeshet og brudd på det normative:

"Jeg fant igjen speilglasset oppå cisternen bak toalett skålen, som om noen hadde brukt det til å speile seg mens de runket. Nå speilet det magen og hoftene mine, og jeg ble stående som en mann med fronten mot toalettskålen mens jeg kneppet opp buksa. Det føltes nesten rart at jeg ikke hadde en pikk å hente ut fra buksesmekken. Da jeg rullet dongristoffet og underbuksa nedover lårene, så den mørke trekanten av kjønnshår merkelig tom ut, som en halvferdig skisse. Jeg snudde meg og satte meg til rette på toalettskålen, kikket ned mellom bena mine der en tynn urinstråle rant ned i klosettet. Det skittenhvite belegget der nede ble langsomt blandet ut med syregult. Nesten synd å skylle ned all fargen, tenkte jeg."

"Vognen var halvfull. En svær beruset mann satt på bakerste sete. Han vekslet mellom å halvsove og bale litt for seg selv. Hver gang han sovnet, skled han litt lenger ned på setet, og buksene hans gled lenger og lenger ned på hoftene. Han hadde ikke noe på seg under. [..] Jeg tok opp guideboken min og bladde litt, men jeg klarte ikke konsentrere meg om den. Som alle andre på trikken, fulgte jeg egentlig med på mannen og buksa hans. Av og til ble korte blikk utvekslet, og da buksene endelig gled forbi hoftene og helt ned på lårene, oppstod et plutselig og ubehagelig fellesskap i vognen, et felles, raskt dunkende hjerte. Ingen kikket mot mannen, og alle så det likevel: Et slapt, rødsprengt kjønn som hang ut fra skrittet hans som en pesende tunge. Uroen spredte seg mellom setene, kroppene våre begynte å klø og svette. Jeg så rundt meg og fant flakkende øyne som møtte mine overalt. Til sist gikk to nyankomne menn bort til mannen, hjalp ham med å få buksa på seg igjen, og kastet ham vennlig ut på neste stopp. [..] Alle passasjerene i vognen pustet ut og kunne vende tilbake til sitt, forsvinne i sine egne avlukker. Jeg var alene igjen."

Stopp Voldtekt!

2011-11-03T19:12:00.000+01:00

Kvinneskets feministmusikk 11: Yeah Yeah Yeahs

2011-11-01T13:22:00.002+01:00

"I got a date with the night" med Yeah Yeah Yeahs:

I got a date with the night
putting out my finger
gonna catch the kids dry
gonna walk on water
buying out the fight
we're sweating in the winter
both thighs squeeze tight

Choke choke choke choke choke choke choke choke choke choke

Don't tell me to fix her
don't tell me to fix her
just take a bite
no hanging no picture
blind out my sight
dropping brides at the altar
both thighs squeeze tight

Choke choke choke choke choke choke choke choke choke choke

I'll send it to you
I'll set it off
I'll send it to you
I'll set it off
I'll send it to you
I'll set it off
I'll send it to you
I'll set it off, uh huh!

I'll send it to you
I'll set it off
I'll send it to you
I'll set it off
I'll send it to you
I'll set it off
I'll send it to you
I'll set it off, uh uh!

Buying out the fight
gonna walk on water
gonna catch the kids dry
gonna bend my finger
blind out my sight
we're sweating in the winter
both thighs squeeze tight
both thighs squeeze tight

Hårete kvinner!

2011-10-31T18:19:00.001+01:00

Kroppshår, armhuler og naturlige kropper!

2011-10-27T23:42:00.012+02:00

Kvinnelig kroppshår er tydelig noe som provoserer, engasjerer og kvalmer. Hvordan kan noe som er så naturlig skape så mye oppstyr?

Lenge før jeg visste hva en feminist var hadde jeg problemer med å forstå at det var nødvendig å barbere vekk naturlig kroppshår som vokste på leggene og i armhulene. Hårene mine var jo ikke sorte og stive slik som mamma sine, de var lyse, nesten usynlige og myke. Hvorfor skulle jeg ta de vekk da? Sammen med så mye annet ble jeg stadig fortalt og eksponert for kvinnelige idealer om en hårløs tilværelse. Som den 13 år gamle usikre jenta jeg var ga jeg selvfølgelig etter for omverdenens krav. Jeg gikk til innkjøp av barberhøvel og skum, og tok mine første steg i retning "womenhood". Etter et titalls ganger med kutting, blødende legger og plasterlapper fant jeg til slutt en smertefri teknikk. Etter hvert som jeg ble sexuelt aktiv kom også krav om intimbarbering, en mildt sagt skummel affære. Men øvelse gjør mester og nå 10 år senere kan jeg vel si at jeg har fått ganske god dreisen. Ungdomsskolen passerte og musikklinja/raddislinja stod for dør. Jeg var gått fra "berte" til "hippie" og sammen med dreadlooken begynte jeg så smått å legge barberbladene på hylla. Men det skulle jeg så visst ikke få gjøre i fred!

Så lenge jeg holdt armhuler og legger skjult for omverdenen gikk det fint, men når vinteren var over og sommeren kom var det brått ingen kjære mor. For mine kroppshår var plutselig til alles store forferdelse ikke kuttet vekk, men stakk ut både fra armhuler og legger. Og tok jeg på en kjole i tillegg, var det fullstendig krise. Et feminit uttrykk og kroppshår?! Nei, vet du hva! Spørsmålene haglet: Hvorfor i all verden? Men er det ikke svett og ekkelt? Lukter det ikke fælt? Toppen av kransekaka var da min mor fant det for godt å nappe meg litt i håret under armen. Pleier folk å oppføre seg sånn overfor menn også? Lurte jeg på, men tvilte på det. For meg har det alltid føltes som en kamp. Ikke nødvendigvis fordi jeg ønsket å provosere, men fordi kulturens grep holdt på å kvele meg med alle sine påbud. Til slutt fikk jeg nok og valgte å gjøre det som føltes mest naturlig og avslappende for meg. Det skulle likevel vise seg at de kulturelle normene hadde fått synke dypere inn enn jeg ville innrømme.

Etter videregående begynte jeg å barbere armhulene igjen. Leggene ga jeg blaffen i, men jeg orket rett og slett ikke alle reaksjonene kjole og hårete armhuler ga meg. På folkehøgskolen ble jeg heldigvis kjent med en gjeng jenter som også var lei av å tilpasse seg alle mulige normer for kvinnelig uttrykk. Vi var ufine ved matbordet, snakket høylytt om sex og gjorde det helt klart at jenter ikke bæsjer rosa fjær eller promper parfyme. Vi barberte ikke leggene og heller ikke armhulene, men vi gikk likevel i kjole. Vi sa "kvinnelig sjarm" hver gang noen rapte og skrævet selv om vi satt i finstasen. Det var et opprør, men det var også en frihet. En frihet til å utforske også usjarmerende sider ved seg selv og inkludere det i sitt eget kvinnelige uttrykk.

Etter folkehøgskolen barberte jeg meg til "spesielle anledninger" som julaften, nyttår, bursdag, kanskje en date eller lignende. Legger og armhuler lot jeg stortsett la gro, mens intimbarberingen kom an på hva seksualpartneren min foretrakk. Da jeg flyttet til Berlin og ble endel av queermiljøet der, ble jeg så vant til hårete kvinnekropper at det å se en barbert kropp ble unaturlig og rart. Barberte armhuler og kjønnsorgan minnet meg om små barn, og lyden av barbermaskiner som fjernet hårene på leggene med roten minnet meg om torturredskaper. Voksing har jeg ennå tilgode å prøve, men noe sier meg at det aldri kommer til å skje.

Noen ganger undrer jeg meg over denne higen etter smerte som mange kvinner har. I tillegg til barbering og voksing finnes det en rekke heller smertefulle aktiviteter kvinner hjertelig utsetter seg selv for: napping av øyenbryn og annen uvedkommende hårvekst i ansiktet og napping av veiviser, brystvortehår og tåhår, noen vokser jo til og med armene (!), høyhelte sko, for ikke å snakke om botox, silikon og fettsuging. Hvorfor må vi på død og liv (ja, bokstavelig talt i noen tilfeller) manipulere og fikse på kroppene våre slik at de skal se mest mulig unaturlige ut? Jeg liker hår under armene og på leggene, og jeg liker at kvinner ikke barberer bort barten eller skjegget sitt. Jeg liker variasjonen, det uvanlige og det naturlige. Har du hår rundt brystvortene? Ja, men for guds (min) skyld ikke ta det vekk!

Se så vakkert!

2011-10-26T01:04:00.006+02:00

Kvinneskets feministmusikk 10: Sookee

2011-10-17T13:17:00.001+02:00

"Pro Homo" med Sookee:

Hiphop hat probleme weil ein großteil dieser szene
Nicht drauf klarkommen will dass männer nun mal männer auch begehren
Sie wollen ihnen verwehren ihre liebe auch zu leben
Dieser track will was bewegen ich bin dafür und nicht dagegen

Dis is pro homo hiphop kann nix dafür
Die gesellschaft verschloss schon lang diese tür
Denn ein mann gilt als mann wenn das verlangen was er spürt
Sich dominant verhält niemals ein’ ander’n mann berührt

Und die norm geht noch weiter betrifft sogar kleider
Die moves und die sprache man darf niemals scheitern
Sonst heißt es ganz einfach ‘bist du schwul oder was?’
Der bitterste zweifel an kool und an krass

Dis gibt’s nicht nur in baggies dis gibt’s auch mit krawatte
In allen schichten im einzel vor allem in der masse
Der manager der keeper an der tür und am tor
Guck die kameraden brüllen als brüder im chor

Doch auch in der mitte links oder im gotteshaus
Gibt’s starre männerbilder und diese hoffen drauf
Dass niemand erkennt wie fragil sie sind
Und deswegen leicht dekonstruierbar sind

Alle diese pfeifen scheinen zu meinen
Der phallus sei ‘ne hete und ihnen zu eigen
Jungs macht den kopp an wenn er ihr echte männer seid
Seid ihr kool mit queer alles and’re ist brei

Pro homo – und die zeit ist reif
Pro homo – dis ist keine leichtigkeit
Wie kann man nur hassen dass menschen sich lieben
Die normalität wünscht sich endlich endlich frieden

Pro homo – und die zeit ist reif
Pro homo – dis ist keine leichtigkeit
Wie kann man nur hassen dass menschen sich lieben
Die normalität wünscht sich endlich endlich frieden

Und dann hör ich sie sagen es sei alles gut
Bruce patrick lindner und wowi sind doch schwul
2005 kam brokeback mountain
Aber die hartnäckigkeit lässt mich staunen

Die idee von der ordnung zwischen männern und frauen
Trieft zu sehr vor tradition um drauf länger zu bauen
Identität ist wichtig und alles
Doch das eigene und das andere bergen auch fallen

Was glaubt man zu wissen was sind nur klischees
Die stereotype bahnen sich ihren weg
Woher wollen sie wissen wer wann wen wie vögelt
Wenn sie das alles doch so sehr ekelt

Und ganz nebenbei es gibt auch noch alltag
Und ramadan und chanukka oder die weihnacht
Stellt euch vor schwule sind genauso nett und doof
Wie alle ander’n auch das ist einfach so

Alle wollen respekt und toleranz für sich
Aber dis gilt irgendwie für and’re nicht
Wenn es gott wirklich gibt dann liebt er alle menschen
Wenn es gott wirklich dann sieht sie keine grenzen

Pro homo ...

Erzähl mir nichts vom papst
Der papst ist ein deutscher homophober alter mann
Und engagiert holocaust-leugner
Der typ jagt hexen und führte den exorzimus wieder ein
Glaubt nicht dem dunklen mittelalter mittelfinger für das schw**n

Gebt den faschisten kontra änder dein vokabular du
Spielst ihnen auch schon mit nur verbalem homohass zu
Warst du mal echt verliebt und dachtest das sei großes liebe
Da gibt es gleichgeschlechtlich einfach keine unterschiede

Nur mehr probleme und die liebe nach außen zu tragen
Wird immer noch bezeichnet mit ein coming out zu haben
Ein coming out impliziert die grenzüberschreitung
Innerhalb der gesellschaft in einer welt unter zeitdruck

Das is nicht genesis vergiss adam und eva
Hier geht’s um eva und ulla und auch um adam und peter
Das is nicht religiös oder genetisch bedingt
Das sind der sex und die liebe lass uns von vorne beginn’

Pro homo ...

Mitt møte med det "skeive" helsevesenet

2011-09-29T23:19:00.014+02:00

Man skulle tro at "skeive" helseklinikker var mer åpne og inkluderende enn andre helseklinikker, uansett hvilket kjønn sexpartneren din skulle ha. Slik er det dessverre ikke..

Olafiaklinikken promoterer seg tilsynelatende skeivt, de har blant annet annonser på det skeive nettstedet gaysir og skriver i et intervju i det skeive magasinet Blikk at de "har tro på at når en blir møtt med en aksepterende holdning i forhold til egen seksualitet vil dette fremme åpenhet hos den andre." Klinikken ønsker å være et lavterskeltilbud for testing av hiv og kjønnssykdommer, og har også opprettet en direkte telefon for timebestilling av rutinekontroll. Men dessverre er det skeive tilbudet i all hovedsak rettet mot menn som har sex med menn. Heterofile, lesbiske og bifile kan riktig nok også sjekke seg her, men når alt kommer til stykket er både legene og gynekologene intet annet enn en gjeng med heteronormative mennesker som alle har blitt lært opp i en bestemt måte å tenke seksualitet og kjønn på.

Tradisjonelle kjønnsroller og livsstil
Det første som møter en på Olafiaklinikken er et relativt detaljert skjema om sexaktivitetene du har hatt de siste 6 månedene. Et skjema det er lagt opp til at man kun har én sexpartner av gangen og over lengere tid. En skulle tro at alternative livsstiler som polyamori, ikke-monogami og rene sexrelasjoner ikke var av uvanlig kost på klinikker som markedsfører seg mot menn som har sex med menn, men den gang ei. Siden jeg ikke har hverken monogame eller det man kan kalle tradisjonelle kjærlighetsforhold og derfor har hatt sex med mer enn en person de siste 6 månedene, ble det etter hvert svært komplisert å svare på de resterende spørsmålene:

- Når var sist samleie (kun plass til en dato)? Det ene i april, det andre forrige uke.
- Har du fast partner (ja eller nei)? På en måte ja, men samtidig nei. Jeg har hatt regelmessig sex med han ene de siste 6 månedene, men jeg har også hatt sex med han andre i samme tidsrom.
- Har du brukt prevensjon de siste 6 månedene (ja eller nei)? Både ja og nei. Med han ene gjorde jeg det hver gang, med han andre bare innimellom.
- Hva slags prevensjon? Kondom, slikkelapp og hansker (kun det første var et svaralternativ - sammen med p-piller, spiral, p-sprøyte og p-plaster).

Den evige tokjønnsmodellen
På avkryssningsskjemaet må du i tillegg krysse av for om du har hatt sex med "kvinner", "menn" eller "kvinner og menn". Første gangen jeg var på Olafiaklinikken, for litt over to år siden, var jeg strålende fornøyd med at jeg kunne krysse av i en rubrikk hvor det stod at jeg hadde sex med både kvinner og menn. Da jeg var der for en ukes tid siden var det heller frustrerende og velge hvilken av de tre rubrikkene jeg skulle krysse av for. Krysset jeg av for "menn" ville jeg signalisert heteroseksuell sex og at jeg som cis-kvinne (født kvinne, lever som kvinne) kun har hatt sex med cis-menn (født mann, lever som mann). Krysset jeg av for "kvinner" ville jeg signalisert lesbisk sex og at jeg som cis-kvinne kun har hatt sex med cis-kvinner. Og hadde jeg krysset av for alternativet "både kvinner og menn" hadde jeg signalisert at jeg hadde hatt sex med cis-menn og cis-kvinner.

Det første alternativet ville automatisk ført samtalen med legen inn på bruk av prevensjon, fare for å bli gravid, smitte av hiv og totalt ignorert muligheten for seksuell overføringen av bakteriell vaginose (som var grunnen til at jeg var der). Det andre alternativet ville på den andre siden ikke nødvendigvis ført samtalen inn på bruk av prevensjon, i og med at slikkelapp og plastikkhansker ikke stod som alternativ under temaet beskyttelse. Derimot kunne samtalen dreid seg om mulig smitteoverføring og partnersjekk dersom bakteriell vaginose, klamydia, osv. ble påvist. Det tredje alternativet kunne ha ført samtalen inn på alle de overnevte emnene, men siden jeg ikke hadde hatt sex med kvinner ville alternativ to og tre vært løgn.

Problemet mitt var at jeg hadde hatt sex med både en cis-mann og en transmann. Jeg var på ingen måte i tvil om de to jeg hadde hatt sex med identifiserte seg som kvinne eller mann. Så naturlig nok var det eneste riktige alternativet å krysse av for "menn". Det som gjorde det problematisk var at jeg mistenkte at hvis jeg krysset av for "menn" ville legen mest sannsynlig anta at begge to var cis-menn og aldri nevne noe om mulig smitteoverføring eller partnersjekk. Å krysse av for "både kvinner og menn" kunne på den ene siden signalisere at en av sexpartnerene mine var født med en biologisk penis og den andre med en biologisk vagina. Men vi ville fortsatt snakket om cis-kvinner og cis-menn. I et forsøk på å ikke bli misforstått krysset jeg derfor av for "menn", skrev en skråstrek og tilføyde "transmenn". Dette var jo tross alt en "skeiv" helseklinikk.

Olafia + Trans = Fransk!
Dessverre kan ikke Olafiaklinikken skryte på seg å ha hverken peiling eller kompetanse på å snakke om trans eller med de som har sex med transpersoner. I hvert fall opplevde ikke jeg som cis-kvinne at mitt sexforhold til en transmann på noen som helst måte ble tatt i mot på en aksepterende måte. Som ventet tok den første legen utgangspunkt i at jeg bare hadde sex med cis-menn. Jeg prøvde en stund å svare fornuftig på de kommentarene hun hadde til skjemaet, men til slutt satt hun bare og så på meg som et levende spørsmålstegn. "Jeg synes skjemaet deres var veldig frustrerende å fylle ut", sier jeg. "Åh...?" "Jeg har nemlig ikke bare sex med biologiske menn", svarte jeg, og antok at "cis-menn" ikke var et begrep hun hadde vært borti. Hun fortsatte bare å se spørrende på meg. "Jeg har til og med skrevet det på skjemaet", sier jeg og peker på det. "Det står menn/transmenn". Da ser hun ned på skjemaet igjen og gransker det. Så ser hun opp på meg, mens hun ler hun og sier: "Åh, jeg trodde det stod franskmann, jeg..." Jeg satt sjokkskadet tilbake og visste ikke om jeg skulle hyle eller grine.

Selvfølgelig endte det ikke der. Litt senere måtte jeg inn og snakke med gynekologen, etter at jeg hadde ligget sprikende med beina foran henne og lærlingen. Hun tok frem skjemaet og snakket om det på samme måten som legen hadde gjort. Jeg avbrøt henne og spurte om jeg kom til å få med et brev til de jeg hadde hatt sex med, siden jeg hadde fått bevist at jeg hadde bakteriell vaginose. Nei, det var ikke nødvendig, svarte hun da. "Men forrige gang fikk jeg jo det" "Ja, men da hadde du livmorhals infeksjon i tilllegg." "Ja, stemmer det. Men bakteriell vaginose er jo også overførbart?" "Nei, ved heteroseksuell sex er det ikke..." begynnte hun, før jeg avbrøt henne igjen og bjeffet: "Men jeg har ikke bare heteroseksuell sex, sånn som du tenker på det. Jeg har sex med en transmann! Det står til og med på skjemaet!" Da så hun lenge på arket og stotret frem: "Åja... jaha... Men har han...? Ehm. Er han...? ...operert..?" Jeg holdt på å dette av stolen. Satt hun der og lurte på om han hadde sydd igjen fitta si?? "Han er født med en biologisk kvinnekropp, ja... Hvorvidt han er operert eller ikke har da ingenting med saken å gjøre!" freste jeg tilbake. "Men nei, han har ikke begynt på testosteron ennå".

Situasjonen var mildt sagt kritisk. Ikke bare hadde hun tråkket dypt ned i salaten og driti seg ut foran meg, hun hadde i tillegg en lærling som tilskuer og observatør. I et forsøk på å hente seg inn igjen bestemte hun seg tydeligvis for å ignorere alt jeg nettopp hadde sagt, og prøvde å ro det hele i land ved å hevde at partneren min hadde andre bakterier og ikke trengte å sjekke seg. Det var nemlig helt annerledes... Hun sluttet også å bruke pronomen, det ble tydeligvis alt for komplisert å snakke om en biologisk kvinnekropp og menn samtidig. Jeg prøvde flere ganger å repetere at han ikke hadde begynt på testo ennå, men fikk bare vage svar tilbake. Nei, det ikke var nødvendig at partneren min også sjekket seg. Kanskje hvis det blusset opp igjen så burde partneren min og jeg gå på en kur samtidig. Jeg vurderte å spørre henne om det hadde vært annerledes om han hadde vært en dame, men sa bare "ok", tok i mot resepten min og masjerte ut døra.

Hadde Olafia vært en "vanlig" helsestasjon, hadde jeg nok ikke reagert like kraftig. Det hadde på ingen måte vært mindre hårreisende, men jeg hadde nok ikke forventet like mye. En helseklinikk som markedsfører seg skeivt derimot, forventer jeg i det minste at legene som jobber der har lest ordet "transmenn" før og er i stand til å kjenne det igjen. Jeg forventer dessuten at de kan være ydmyke og snakke om trans på en relativt aksepterende måte. Men det er tydeligvis alt for mye å be om, også i det skeive helsenorge. Jeg synes det er både trist og skamfullt for både Olafia og de som kommer dit med de samme forventningene som meg. Jeg tviler på at jeg kommer til å sjekke meg hos Olafia igjen, med mindre de tar seg sammen kraftig. En krass og sint mail i deres innboks derimot, det kan de godt få.

Kvinneskets feministmusikk 9: Mary J. Blige

2011-09-26T22:11:00.002+02:00

"PMS" med Mary J. Blige:

I wanna talk to the ladies tonight
About a situation I'm pretty sure
Y'all will be able to relate to
Trust me

Today I'm not feelin' pretty
See I'm feelin' quite ugly
Havin' one of those days
When I can't make up my mind
So don't even look at me

See I don't wanna hear your problems
'Cause I'm havin' some of my own
I know it's not your fault
That I'm feelin' down
I just wanna be left alone

I'm down and out in depression
I think the worst of everything
My lower back is achin'
And my clothes don't fit
Now ain't that a bitch?

Got an attitude and I ain't talkin' to you
Only if the shoe fits, yeah
I don't care what you think about me
I don't need you crawling 'round me
No don't need your sympathy, no
I don't need it, no no
To find me

PMS

Goin' through something tonight
Somethin' that they all, y'all need to understand
Where I'm coming from tonight
See I'm PMS-ing, yeah y'all ladies
Told you, you would be able to relate tonight

My lower back is aching, PMS
And I don't know what I'm gonna do next
Yeah I'm full of stress now
I want y'all to hear what I'm sayin'
Won't you hear what I'm sayin' tonight?
PMS

PM, PMS, PMS
PMS

Understand what I'm sayin' tonight
Understand where I'm comin' from
Feelin' really bitchy, yeah
And I don't feel like bein' nice to nobody
Don't feel like smilin' no, don't feel like smilin' no no

See I already know that I'm f**ked up
PMS, I know I'm f**ked up
And I don't need you to remind me
See 'cause PMS is takin' over right now
If you understand, you understand where I'm comin' from

Sing along say, "PMS"

Oh this is the worst part of everything
The worst part of bein' a woman is PMS, yeah
Give me a break, give me a break
'Cause I don't wanna have to set it on ya, I set it on ya
Get away, get away, get away, get away, get away

'Cause I'm PMS-ing

Seksisme i skeive miljøer: Et tabubelagt emne!

2011-09-21T14:38:00.006+02:00

Under Skeive Dagers "Pride House" arrangerte Oslo Queer et diskusjonsforum om seksisme i skeive miljøer. En etterlengtet diskusjon om et nesten stilltiende tema.

Oslo Queer startet diskusjonsforumet med å spørre de oppmøtte hva de assosierte begrepet seksisme med. Her kom betegnelser som hierarkisk kjønnsfordeling, forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn, fordeling av privilegier basert på kjønn og diskriminering basert på normer for kjønnsuttrykk. De fremmøtte var enige om at seksisme ikke bare handler om at kvinner blir undertrykt av menn, men at seksisme på ulike måter omfatter diskriminering av alle kjønn.

Seksisme i skeive miljøer
I et heteronormativt samfunn er det vi forbinder sexisme med i hovedsak undertrykkelse av kvinner. I et skeivt samfunn blir bildet fort mer komplekst, mente de oppmøtte. Den heteronormative modellen kan ikke bare overføres ved å si at homser undertrykker lesber, og peke på antall utesteder og sosiale tilbud for homser vs. lesber. Det finnes også diskriminering innad blant lesbene og blant homsene. Drittslenging mellom "butche" og feminine lesber er ikke et nytt fenomen. Heller ikke homsene har sluppet unna rivaliseringen mellom de maskuline og de feminine mennene.

Rivaliserende grupper på Gaysir
Feminine lesber føler seg på den ene siden ofte oversett og stigmatisert som heterofile i det skeive miljøet, mens de maskuline lesbene på den andre siden får kritikk for å ikke være kvinnelige nok. Blant homsene ser det ut til at krigen ikke er like intens, men utsagn som "Jeg liker ekte mannfolk, ikke sånne femiskruller" er heller ikke uvanlig.

På det skeive nettstedet Gaysir er det, etter antall medlemmer å dømme, størst interesse for grupper som "Femi-gutter og gutter som liker dem", men også grupper som "For oss som liker maskuline gutter og menn" har relativt mange medlemmer. De skeive jentene virker mer agressive i skillet mellom feminine og maskuline jenter og har grupper som "Feminine Jenter/Feminine Jenter!!!"og "Agressive FEMME og vi som liker dem!". Gruppene for de maskuline jentene er få og har under halvparten så mange medlemmer som de feminine jentenes grupper.

Transfobi
Seksisme i skeivemiljøer handler ikke bare om homser og lesber. Transpersoner og andre kjønnsoverskridere er også stigmatiserte og undertrykte grupper i og utenfor det skeive miljøet. Transpersoner har påpekt opptil flere ganger at transfobi dessverre er et utbredt fenomen blant skeive. Transpersoner møter blant annet mangel på aksept og inkludering av homser og lesber. Noen har vanskelig for å forstå hvorfor transseksuelle skal være endel av organisasjoner for lesbiske og homofile. Transseksualisme har ikke direkte noe med seksualitet å gjøre, men noen transseksuelle er også homofile. Dessuten er diskriminering av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, i aller høyeste grad gjeldende for homofile kvinner og menn.

Feministiske "butche" lesber har også anklaget transmenn for å gi opp den feministiske kampen om å være maskulin kvinne, og mener derfor at transmenn er kvinneundertrykkende fordi de velger å «bli» menn. Transkvinner har også opplevd å li utestengt fra feministfestivaler fordi de ikke har «kvinneligerfaring». Transkvinner er med andre ord ikke akseptert fordi de tilsynelatende ikke har den samme oppveksten og erfaringen som cis-kvinner (født kvinne, lever som kvinne) har. Misforstått sexisme på sitt verste.

Men hva skal vi gjøre med det?
Hvordan kan vi best mulig møte sexisme i skeive miljøer? Et endelig og fullstendig svar er det vanskelig å komme med. Men de fremmøtte på Pride House var alle enige om at det måtte gjøres noen grep. Og at diskusjonen Under Skeive Dager var et steg i riktig retning. Sexisme i skeive miljøer må snakkes om, det må skrives om og det må diskuteres ulike fremgangsmåter. Slik at vi bedre kan angripe den tilsynelatende stilltiende problematikken.

Søkeord: "Bakteriell Vaginose"

2011-09-13T03:04:00.014+02:00

Hvis du søker på "bakteriell vaginose" på nettet, er det ganske mange fornuftige helsesider som kan fortelle deg hva det er, hvordan det behandles og ikke minst: At det ikke er smittsomt, seksualpartneren din trenger ikke en gang sjekke seg. Ren løgn og totalt missvisende fakta!!

Bakteriell Vaginose

Bakteriell vaginose er ikke en kjønnssykdom på lik linje med klamydia eller syfilis, men puttes gjerne i samme kategori som soppinfeksjon. Grunnen til at den bakterielle vaginosen oppstår er i følge nettsidene jeg har sjekket ut at en viss bakterie i skjeden er i ubalanse. Det vil si at det er for mye av den og og at bakteriene begynner å spise på cellene i skjeden. Dette fører til en fiskelignende lukt på utflod og i noen tilfeller kløe og svie i underlivet.

Smitte og partnersjekk

Med unntak av et nettsted har samtlige nettsider jeg har vært innom (i underkant av ti) enten skrevet rett ut at bakteriell vaginose ikke er smittsom eller ikke skrevet noe om det i det hele tatt. Et eksempel er lommelegen.no der de avslutter artikkelen med: "Bakteriell vaginose er ikke smittsomt." På helsedoktoren.no - Norges nye helsenettsted, er de så skråsikre at de har valgt å bruke understrek og tykkebokstaver: "Tross dette er det ikke en seksuelt overført sykdom. Det betyr, at den ikke smitter."

På selveste helsenorge.no har de til og med skrevet et eget avsnitt med tittelen "Hva med partnerbehandling?" der de skriver at "Eksperter mener ikke at bakteriell vaginose er en seksuelt overførbar sykdom. Det er altså ikke nødvendig med partnerbehandling." Og helt fram til i dag stod det på nhi.no - Norsk Helseinformatikk, at "Bakteriell vaginose regnes ikke som en seksuelt overført sykdom." Dette ble - etter en aldri så liten mail fra undertegnede - i dag endret til: "Bakteriell vaginose regnes ikke som en seksuelt overført sykdom i heterofile forhold, men oppgis å overføres hyppig ved sex mellom kvinner".

Feilinformasjon og diskriminering

Alle de overnevnte nettstedene er tydelig laget for heterofile lesere og ingenting annet. Det er klart at en bakterie som finnes i skjeden ikke har noen påvirkning på en mann med penis. Men en seksualpartner er ikke nødvendigvis en biologisk mann! Både kvinner som har sex med kvinner, kvinner som har sex med transmenn og transmenn som har sex med transmenn blir i dette tilfellet totalt utelatt og dermed også feilinformert om den faktiske smittefaren. Det er ikke bare frustrerende for de som ønsker å vite sanne fakta om smittefare, men også i aller høyeste grad diskriminering av de som ikke er eller har sex med biologiske cis-menn (født som mann, lever som mann).

Skeive nettsider

Søker man spesifikt på "bakteriell vaginose smitte lesbisk" får man noen av de svarene som i utgangspunktet burde ha stått på de overnevnte helsesidene. Svarene gis da selvfølgelig av skeive nettsteder:

"Det er lite vanlig at kvinner smitter hverandre med sopp. Bakteriell vaginose derimot kan smitte fra kvinne til kvinne." skriver gaysir.no.

"Bakteriell vaginose regnes ikke som en seksuelt overførbar infeksjon, fordi den også kan oppstå av seg selv. [..] Kvinner som har sex med kvinner, kan lett overføre katarren til hverandre." skriver helseutvalget.no i sin brosjyre "Bedre Lesbisk Helse".

"25 prosent av lesbiske lider av den plagsomme sykdommen bakteriell vaginose. [..] Det er imidlertid uklart hvordan bakteriell vaginose smitter. Men når én part i et lesbisk forhold har sykdommen, er det svært sannsynlig at også den andre har den." skriver smia-oslo.no i en artikkel om "SOS - Seksuelt Overførbare Sykdommer".

Men selv om de skeive nettstedene skriver om lesbisk helse og smittefare, er det fremdeles en gruppe som blir fullstendig glemt: Nemlig transmenn.

Søkeord: "Bakteriell vaginose smitte transmenn"

Søker man på overnevnte søkeord får man beskjed om at det ikke finnes noen dokumenter som matcher denne kombinasjonen. Bytter man "transmenn" med "transpersoner" får man opp noen få nettsteder som linker til brosjyrer som skriver om bakteriell vaginose og transpersoner, men i hvert sitt avsnitt. For eksempel forklarer nettstedet i et avsnitt hva en transperson er, mens det i den samme brosjyren er skrevet at det kun er kvinner som kan få bakteriell vaginose.

Riktig informasjon eksisterer, men bare hvis du leter på de "riktige" stedene. For selv ikke etter oppfordring på mail gidder de heteronormative helsenettsidene å rette opp i den feilaktige informasjonen. NHI endret riktig nok teksten til å gjelde lesbiske, men fremdeles finnes det ingen tegn til å inkludere transmenn og andre personer med kvinne-like kjønnsorganer.

Kvinneskets feministmusikk 8: Rockettothesky

2011-08-29T21:10:00.002+02:00

Grizzly Man med Rockettothesky:

I've been watching him for seven days
His hands pale
hee-ho-hee-ho-hee-ho
knuckles moving beneath the skin
foetuslike
hee-ho-hee-ho-hee-ho

I've caught seven foxes

and placed them on the river bank
each night I give him one
hee-ho-hee-ho-hee-ho
counting down the days till we are one
and clothe his heart in fur
hee-ho-hee-ho-hee-ho

I sing of arms and the man his
arms that wake each morning
white-knuckled and that copy claw gestures
7 6 5
7 6 5
7 6 5 4 3 2 1 and here I go...

I take him in I take this body whole
so thin like a spine
hee-ho-hee-ho-hee-ho
I thread him on inside of mine
and we are one and we are one
hee-ho-hee-ho-heeeee-ho

and his is the fur at last I
see his eyes inside my mouth
even when he sneaks into my bones
forever unborn
now finally I am a mother
finally I am a mother
hee-ho-hee-ho-hee-ho

Bilde: Fra musikkvideoen til Grizzly Man

Er du bevisst dine egne privilegier?

2011-08-17T04:32:00.021+02:00

For et par helger siden var jeg på Copenhagen Queer Festival. På queer festival gjelder det å være bevisst sine egne privilegier. Matnyttig bevisstgjøring eller overdreven politisk korrekthet?

Anti-diskriminering
Queerbevegelser verden over jobber ikke bare bevisst mot heteronormativitet, rasisme, seksisme og homofobi, men prøver å favne over alle typer diskriminering. Målet er at man skal komme så nærme som overhodet mulig et trygt rom hvor ingen blir diskriminert. Alder, økonomi, handikap, allergier og kroppsstørrelse skal heller ikke møte diskriminering. Vegansk mat, non-profit og D.I.Y./D.I.T. (Do It Yourself/Do It Together) er i tillegg til sexpositivitet og politisk uavhengighet kjente prinsipper som festivalen i København og queerfestivaler i resten av verden er basert på.

Bevisstgjøring av privilegier
Som en strategi for å få bukt med diskriminering på bakgrunn av overnevnte er det ofte et spesielt fokuset på bevisstgøring av privilegier. "Be aware of your privileges if you are: A man, Heterosexual, Cis-person, White, Eduacated, Young, Old, Middelclass", osv. For min del har jeg nok kjent mest på det å ikke ha de samme privilegiene som menn og noen ganger de heterofile har. Det er nok lettere å kjenne på de privilegiene man ikke har, enn å være seg bevisst de man faktisk har.

Å kjenne på privilegiet som hvit og utdannet gjorde jeg ikke bevisst før for et år siden, da jeg hadde et forhold til en farget kvinne uten utdannelse. I det siste har jeg begynt å kjenne på mine privilegier som cis-kvinne (født kvinne, lever som kvinne), og fått et innblikk i hvilke utfordringer blant annet transpersoner møter som jeg aldri må forholde meg til.

Privilegier som cis-kvinne
I motsetning til mange transmenn og -kvinner får jeg for eksempel ikke daglig spørsmål om hvilket kjønn jeg er. Jeg må ikke rette på folk fordi de bruker feil pronomen. Det er på ingen måte vanskelig for meg å velge hvilket toalett jeg skal gå på. Jeg bærer ikke på en redsel for å bli "avslørt" i mangel på "riktig" kjønnsorgan. Jeg trenger ikke få en egen garderobe med dusj i svømmehallen eller på treningssenteret, og jeg trenger ikke fortelle folk hvordan kjønnsorganet mitt ser ut hver gang jeg skal gå til sengs med et nytt menneske.

Noen kan sikkert føle at måten jeg gjør kvinne på er provoserende, men da holder de det normalt for seg selv. Med transpersoner er mitt inntrykk at grensen for å stille upassende spørsmål eller gi kommentarer er mye lavere til en transperson enn til en cis-person.

Matnyttig bevisstgjøring eller overdreven politisk korrekthet?
Å bli konfrontert med sine egne privilegier kan sikkert for noen virke provoserende, spesielt hvis du i tillegg blir diskriminert eller får visse begrensninger på bakgrunn av dem. Selv følte jeg meg litt støtt da jeg fant ut at jeg ikke hadde tilgang til alle sex-rommene på festivalen. "Men jeg vil jo ingen transpersoner noe vondt", tok jeg meg selv i å tenke. På samme måten som mange heterofile tenker at de ikke vil homofile noe vondt og ikke skjønner hvorfor de ikke er ønsket på en skeiv uteplass eller håndballag.

Å kjenne seg støtt eller diskriminert på bakgrunn av noe som vanligvis er privilegier kan føles urettferdig, men samtidig mener jeg det også kan fungere som en liten vekker for de som ytterst sjeldent møter diskriminering. At priviligerte i noen sammenhenger blir diskriminert, slik at de som ikke er like priviligerte kan slippe å bli diskriminert, synes jeg rett og slett er på sin plass. Ikke bare for å gi de priviligerte en følelse av hvordan det er å bli diskriminert, men også for å gi de som ofte diskrimineres et pusterom.

22.07.2011 - Ettertanke

2011-08-01T12:33:00.008+02:00

Jeg er sint og uendelig trist. Hodet mitt er fulstendig kaos, men samtidig veldig klart. Jeg tenker på alle de som har mistet noen. Jeg tenker på alle de overlevende som må leve med dette marerittet resten av livet. Og jeg tenker på de som ble skutt og drept, de som ble sprengt i filler og de som så vennene sine falle døde om en etter en.

Jeg tenker på dette kaldblodige monsteret og hans fucked up ideologi. Jeg tenker på frykten og ødeleggelsene han ønsket å spre. På hvordan han ønsket å svekke et åpent og mangfoldig samfunn, bygget på tanker om solidaritet, fellesskap og vennlighet. Jeg tenker på den feige og grusomme måten han valgte for å få frem sitt budskap. Et budskap fylt av hat.

Tenk å skyte villt rundt seg på ungdommer. Uskyldige, engasjerte ungdommer. Jeg kjenner det provoserer meg så voldsomt at jeg har vanskelig for å uttrykke det. En ting er det maktmisbruke og den frarøvelsen av liv, det er bare grusomt og helt forjævlig. En annen ting er det politiske engasjementet han ønsket å stoppe.

Som feminist og queer-aktivist på venstre siden, er jeg mildt sagt i mot alt av hva denne mannen står for. Å kjempe for kulturkonservativisme og mot et mangfoldig samfunn er helt uforstålig. Å skille mennesker fra hverandre og sette de opp mot hverandre på bakgrunn av ulik etnisitet eller kultur er noe jeg aldri har forstått. Mennesker er mennesker.

Anders B. Breivik står for alt jeg fordømmer. At han tror at jeg en gang vil takke han for den revolusjonen han nå tror han har startet, så vil det aldri skje på hans premisser. Hvis jeg skal takke han for noe så må det bli at han forsterket min tro på et åpent og mangfoldig samfunn som inkluderer alle kulturer, etniske forskjeller, trossamfunn og holdninger. Mitt politiske engasjement vil på ingen måte etter dette bli mindre, det vil bare bli sterkere og 22.07 har uheldigvis blitt et bevis på hvor viktig det er!

For alltid skal vi huske 22. Juli 2011

2011-07-26T11:56:00.014+02:00

Barn av regnbuen:

En himmel full av stjerner.
Blått hav så langt du ser.
En jord der blomster gror.
Kan du ønske mer?
Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror.
Små barn av regnbuen
og en frodig jord.

Noen tror det ikke nytter.
Andre kaster tiden bort med prat.
Noen tror at vi kan leve av
plast og syntetisk mat.
Og noen stjeler fra de unge
som blir sendt ut for å sloss.
Noen stjeler fra de mange
som kommer etter oss.

Si det til alle barna!
Og si det til hver far og mor:
Ennå har vi en sjanse
til å dele et håp på jord.

- Til minne om alle de omkomne, skadde og deres pårørende

Kvinneskets feministmusikk 7: The Hungry Hearts

2011-07-08T01:06:00.007+02:00

"In Your Face (The International Lesbian Anthem)"
av The Hungry Hearts:

You came into my life
and made me believe in love
I wanted to be your wife
That´s all I was dreaming of

And after some weeks you whispered
Can´t we just be friends?

I want your pussy in my face
Your fingers up my ass
Your lips around my clit
Your hands on my tits

You made me feel ashamed
And fucked up all my dreams
I let you touch my longing heart
You screwed me from the very start

How could I fail to see
It was all a lie

I want to tie you up my friend
Hit your virgin back
Treat you like a dog until you cry my name

Shame on you my baby
You broke my tender heart
I don´t care for you´re so full of shit
I hope you step on it

Now you see me standing here
With another girl
Your eyes on me and now you see
You should never let me go, oh no

You want my pussy in your face
My fingers up your ass
My lips around your clit
My hands on your tits

Begging me for more
Oh my darling treat me like a whore
I just want to fuck you on the floor
Fuck you on the floor
Until your pussy´s sore

Fuck you on the floor
Until your pussy´s sore

Kvinneskets feministmusikk 6: Kate Nash

2011-06-01T12:59:00.004+02:00

"Manison Song" av Kate Nash:

I fancy the hip rock 'n' roll scenester
I wanna be fucked and then rolled over
'Cause I'm an independent woman of the 21st century
No time for knits, I want sex and debauchery

I read 'Glamour' and 'The Guardian'
I like flowers and I'm hardy and I take cocaine
I don't give a fuck about her I want your name
I can get fucked like the best of men

Like the best of men like the worst of pain
Inflicted on another young girl again
Impressed by another guitar hero
He's a top score and you're a zero
You're out of your league!

There ain't no rubber on the tracks it's gravel
You fall hard, cut quick and it's an STD, a cut knee
You're a side of stage grasp, a laugh
An aftershow party in a bath,

Fucked and expected to be fucked
A gasp from an uninformed intruder
The crowd go wild and things get ruder
They're already out of hand
and there's no one here to take your hand

It's a cold shower and a scramble for a dirty pair of knickers
Don't get yours mixed up with hers
Now get out of bed, get out of bed, get out get out get GET out of bed
Get up, get down and get undressed
'Cause that's what you do best

Strip, strip strip and shag, fuck get fucked and drag
And be impressed, by the better sex
Take a piece of raw vegetable and hold it to your breast
And say you stood for nothing

You were just a hole that lacked passion
Another undignified product of society
That girl should have been a mansion.

I don't have to be your baby
We can make love
You can get some
This is not love

I am a mansion!
I am a mansion!
I won't take none of your shit!

You can try and have your way
But I have far too much to say
You will be asleep before I've taken off my shirt

I'll be a lady
And I will be a lady
And I will never let you

Bilde: Coveret på albummet My best friend is you

Seksisme i idretten: Kropp fremfor talent?

2011-05-14T04:34:00.013+02:00

"Internasjonal badminton har fått innført nye regler. Alle kvinner må fra 1. mai spille i kjole. Det har Det internasjonale badmintonforbundet bestemt, og den nye klesregelen er innført for å gjøre sporten mer attraktiv for publikum og TV-seere."

- Aftenposten.no 20.04.11

"Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine", sier den svenske landslagstreneren Per-Henrik Croona. "Den nye klesregelen er ikke bare merkelig sett fra et likestillingsperspektiv, men også ut fra sportslige kriterier", mener andre i badmintionmiljøet.

Fra et feministisk perspektiv er det mildt sagt hårreisende! Gang på gang ser vi at kvinner blir fremstilt som 'kropp' fremfor 'hodet' i idretten. Kvinner må posere nakne eller halvnakne i magasiner, vise frem sitt fantastiske hjem (spesielt kjøkkenet), avbildes i kjole eller med forkle og dermed "bevise" at hun - på tross av musklene og idretten - er en ekte kvinne.

Kvinnelige sportsutøvere er ikke verdt å gi oppmerksomhet med mindre de viser hud og femininitet. Kvinnelige vollyballspillere må stille i minimale bikinier, tennisspillere i miniskjørt og nå, badmintonspillere i kjole. Om det hadde vært et ønske fra kvinnene selv eller et individuelt valg hver enkelt spiller kunne ta, hadde kritikken vært en annen. Det motsatte tilfelle skjedde nemlig for noen år siden da den norske bokseren og verdensmesteren, Cecilia Brækhus, ønsket å stille i en spesialsydd boksekjole under et mesterskap. Det ble hun derimot nektet.

Klær og utseendet kan synes å være viktigere enn prestasjoner og talent når kvinnelig idrettsutøver skal presenteres i media. Det er trist å høre at idretten i år 2011, fremdeles i så stor grad, styres av et sexistisk og objektiviserende syn på kvinner. Hvorfor kan vi ikke bare la kropp være kropp og talent være talent? Hurra for individuell frihet og til helvete med lovpålagte kleskoder!

Kvinneskets feministmusikk 5: Le Tigre

2011-05-05T17:05:00.007+02:00

"Deceptacon" av Le Tigre:

Who took the bomp?

Every day and night
Every day and night
I can see your disco, disco
Dick is sucking my heart out of my mind

I'm outta time
I'm outta fucking time
I'm a gasoline gut with a vaseline mind but
Wanna disco? Wanna see me disco?
Let me hear you depoliticize my rhyme

One, two, three, four
You got what you been asking for
You're so policy free and fantasy wheels
and everything you think and everything you feel is
Alright, alright, alright, alright, alright

I take you home now watch me get you hot
You're just a parrot when you're screaming and you're shouting
"More crackers please! More crackers please!"
You want what you want but you don't wanna be on your knees
Who does your, who does your hair?

Who took the Bomp from the Bompalompalomp?
Who took the Ram from the Ramalamading dong?
Who took the Bomp from the Bompalompalomp?
Who took the Ram from the Ramalamading dong?

How are you?
Fine, Thank you
How are you?
Fine, Thank you.

You bought a new van the first year of your band
You're cool and I hardly wanna say "not" because I'm so bored
that'd I'd be entertained even by a stupid floor
a linoleum floor, linoleum floor,
Your lyrics are dumb like a linoleum floor
I'll walk on it, I'll walk all over you
Walk on it, walk on it, walking one, two

Who?

Who took the Bomp from the Bompalompalomp?
Who took the Ram from the Ramalamading dong?
Who took the Bomp from the Bompalompalomp?
Who took the Ram from the Ramalamading dong?

See you later

Dragkinging: Bare en lek med kjønnsuttrykk?

2011-04-07T02:06:00.003+02:00

Hun ser begeistret på sitt eget speilbildet. Poserer. Går et par skritt frem og tilbake, mens hun tester ut ulike bevegelser. Tar seg til skrittet og kjenner den lille bulken som buler ut. Stryker seg over det flate brystet og lugger seg selv i barten. En blanding av beundring og skrekkslagenhet slår innover henne: Jeg ligner jo virkelig på en mann!

Dragking - Et nytt fenomen?
Mange har hørt om dragqueens; mannlige artister som kler seg som stereotypiske kvinner. En dragking er som man kanskje forstår, det motsatte; en kvinnelig artist som kler seg som en stereotypisk mann. I motsetning til dragqueens som oftest opptrer solo eller to og to, opptrer dragkings oftest i grupper.

Begrepet dragking er relativt nytt og ble første gang tatt i bruk i 1972. Men i operaer og teatre fantes det allerede på 1700-tallet opptredner der kvinner kledde seg som menn. I dag blir dragkinging oftest regnet som en del av den lesbiske underholdningsscenen. Det vil likevel ikke si at alle dragkings er lesbiske.

Parodiering av stereotyper
Parodier av mannlige stereotyper som Elvis Presley og Michael Jackson eller boyband som Backstreet Boys og Take five er vanlig. Klesplagg som dress, skjorte og slips er mye brukt. Andre populære dragkingkarakterer er rockabilly-gutter med strå i munnen, hip-hop-gutter med hettegensere og sæggebukser og gutter i matrosdress.

Ikke bare parodi
Motivasjonen for å kle seg som en mann varierer fra person til person. For noen er dragkinging en del av et feministisk og politisk uttrykk, for andre er det kun en lek med kjønnsuttrykk. For noen oppleves dragkingkarakteren som en del av personligheten, for andre er den kun en maske de kler på seg som en del av et skuespill. Noen ønsker å provosere, andre gjør det for å utfordre seg selv som person.

Mange ønsker seg en ekstremt maskulin og hårete karakter første gangen de drager. Det kan være tryggere å starte i helt motsatt retning av seg selv og etter hvert finne en balanse mellom det feminine og det maskuline. For andre kan det føles befriende å forme en bestemt mannstype hun misliker (eller liker), ved å gi karakteren følelser og finne ulike sider ved han som man ellers ikke ser. Et eksempel på dette er performancekunstneren Kate Pendrys dragkingkarakter Johnny Johnson.

Et feministisk perspektiv
I motsetning til dragqueens som er mer eller mindre pure underholdning, har mange dragkings en tydelig feministisk agenda. Mange opplever at de blir sett og snakket til på en annen måte når de kler seg som menn. De møter ofte større respekt, får lettere tildelt autoritære roller uten å måtte "bevise" noe og større aksept for å uttrykke høy sexappetitt.

Mange opplever nye sider ved seg selv gjennom dragingen. I et forskningsprosjekt om dragkinging i Sverige, gjort av Anna Olovsdotter Lööv, fortalte en av informantene at hun oftere sa ja til å prøve nye ting når hun var i drag enn hun vanligvis ville gjort. Blant annet hadde hun jobbet som dørvakt på et utested i drag. Denne opplevelsen hadde vekket en autoritet i henne som hun aldri hadde kjent på før. En egenskap hun senere hentet frem igjen og etter hvert integrert som en del av hennes personlighet.

La deg inspirere!
Dragkinging kan med andre ord være ganske mye mer enn bare en lek med kjønnsuttrykk. Det er nettopp det som gjør det så spennende. I Norge er dessverre dragmiljøet veldig lite, men i Sverige har de organsierte dragworkshops ikke bare privat, men også på skoler rundt om i landet. I Oslo er den nå oppløste dragkinggruppa DaKings den mest kjente, nå bedre kjent som Konger For En Kveld og Noen Karer. En annen dragkinggruppe verdt å nevne er Radiorakels queer dragkinggruppe Bitch Boiz.

Har du lyst til å utfordre deg selv og kjønnsnormene i samfunnet? Lage show og moro? Begynn med dragkinging!

Bilde: SJ og Johnny D fra Bitch Boiz

Kvinneskets feministmusikk 4: Cocorosie

2011-04-02T04:20:00.005+02:00

"Lemonade" av Cocorosie:

It was Cinco de Mayo
Pillow case on his head
No more breathing time
An ambulance sped
It sped round every corner
Calling out his name

Shot a rabbit from the back seat window
Sat and watched in the summer corn row
Ate icecream in a desert dream
Got love in father seeing you
Too hot inside to hot outside
Lazy days when you said just go for a ride
We'll sail on Spirit Lake,
Me, my pappy, and his lemonade

Tim and tina were my parents' names
They got engaged they were inflamed
Seduced by the lie of butterflies
How they shimmer, how they glimmer
Those butterflies

We seven kids, we almost died
Nearly put to death
But lightning strike
Instead there was hot pink
Flashes in the sky
We climb the rocks in snowing rain
In search of magic power

To heal our mother's pain

Shot a rabbit from the back seat window
Sat and watched in the summer corn row
Ate icecream in a desert dream
Got love in father seeing you
Too hot inside to hot outside
Lazy days when you said just go for a ride
We'll sail on Spirit Lake,
Me, my pappy, and his lemonade

Bilde: Fra musikkvideoen til Lemonade

Om å bli redusert til onani.

2011-04-01T00:00:00.011+02:00

"Nylund hevder at jeg snakket om å fullbyrde ekteskapet. Jeg snakket om samleiet. Homoseksuelle trenger intet ekteskap. Ekteskapet trenger ikke dem. Onani i enhver form er unødvendig å lovregulere. At Nylund er ekspert på dette feltet, tror jeg så gjerne. Det er alt hva homoseksuelle har å tilby."

- Nina Karin Monsen, Dagbladet 31.03.11

Kjære Nina Karin Monsen,

neste gang du uttaler deg om hva du tror og ikke tror homofil sex handler om, la meg lære deg noen generelle fakta om sex:

For det første er onani per definisjon stimulering av egne kjønnsorganer. Seksuelt samkvem på den andre siden betegner kjønnslig omgang og ulike former for nær fysisk seksuell intimitet mellom to eller flere mennesker. Fellestrekket for de forskjellige formene er at kjønnsorganene stimuleres av minimum en seksualpartner. Det finnes dessuten ulike grunner for å ha seksuelt samkvem, for eksempel å vise affeksjon, nytelse eller ønsket om å reprodusere seg.

Samleie er én måte å ha seksuelt samkvem på, uttrykket brukes (som du skriver) særlig om seksuelt samkvem mellom mennesker av forskjellig kjønn. Der partenes kjønnsorganer forenes ved at mannens erigerte penis føres inn i kvinnens vagina. Men betegneslen kan også brukes om andre former for samleie; for eksempel analt samleie, der en av partene blir penetrert i endetarmen med den andres penis. Andre former for analsex kan være penetrering med analplugg, dildo, fingre eller slikking av analåpning.

Andre former for seksuelt samkvem er oralsex. Oralsex eller munnsex er en fellesbetegnelse på alle former for seksuelt samkvem der minst en av partene bruker munnen for å stimulere den andres kjønnsorganer. Oralsex omfatter blant annet suging av mannens penis, slikking av kvinnens ytre kjønnsorgan og klitoris.

Ordet samleie betyr dessuten å dele leiet. Det vil si en seng eller et sted man ligger, med noen, men ordet har fått en underforstått meningen om seksuell aktivitet. Tidligere ble også formene sammenleie, besoving og beligging benyttet. Å ha samleie er med andre ord å sove i samme seng med noen.

Kjære Nina Karin Monsen,

hadde du tatt en liten titt i seksualundervisningsboka hadde du fort sett at onani faktisk ikke er det eneste jeg, som homofil, har å tilby verden. For jeg, som homofil, kan tilby seksuelt samkvem på langt flere måter enn du noen gang vil ha fantasi til å drømme om (spesielt hvis samleie - å sove sammen - er alt du har å tilby). Og om onani virkelig var mitt eneste bidrag til verden, ja, da er jeg faen meg glad jeg ikke er deg. For ikke i min villeste fantasi kan jeg forestille meg at du har opplevd de samme mind-blowing onani-orgasmene som jeg har, og det, har du all grunn til å misunne meg for!

Kvinneskets feministmusikk 3: Skunk Anansie

2011-03-31T21:57:00.014+02:00

"Hedonism" av Skunk Anansie:

I hope you're feeling happy now

I see you feel no pain at all it seems
I wonder what you're doin' now
I wonder if you think of me at all
do you still play the same moves now
or are those special moods for someone else
I hope you're feeling happy now

does laughter still discover you
I see through all the smiles that look so right
do you still have the same friends now
to smoke away your problems and your life
and how do you remember me
the one that made you laugh until you cried
I hope you're feeling happy now

just because you feel good
doesn't make you right, oh no
just because you feel good
still want you here tonight, want you

I wonder what you're doing now
I hope you're feeling happy now

Bilde: Skunk Anansie-konsert, Rockefeller 2011

Fat studies og fat activism!

2011-03-28T21:41:00.084+02:00

På Humbolt Universität i Berlin har de et emne som heter "Fat studies". Tittelen i seg selv var nok til at jeg ble nysgjerrig.

Å være tykk (fat) er ofte knyttet til negative assosiasjoner som lat, usunn, syk, osv. Mens det å være tynn knyttes til aktiv, sunn og frisk. Selv om realiteten er at tynne mennesker i like stor grad som tykke kan like ofte og sjelden være syk, spise usunt og være aktiv eller lat. Fat studies ønsket å belyse den diskrimineringen tykke mennesker til en hver tid møter i samfunnet, ikke bare gjennom media, men også gjennom skolereformer, jobb og lovverk.

Første timen leste vi et par artikler skrevet i forbindelse med et forslag om obligatorisk gym med karakter for alle i grunnskolen og ungdomsskolen. I Norge har vi så lenge jeg kan huske hatt obligatorisk gym på skolen og aldri har jeg eller andre jeg kjenner stilt spørsmålstegn ved dette. Gym er gøy, tenkte jeg. Klart vi må ha det i skolen! Alle synes selvfølgelig ikke at gym er gøy, men slik er det med alle fag. Noe er interessant og annet ikke, karakter må man ha uansett. I diskusjonen som fulgte skjønte jeg at det å sette karakter i gym handler om mye mer enn interesse.

Å ha karakter i gym handler om mer enn å være smart eller ha et talent, det handler om kroppen din. Å gjøre en innsats vil ikke nødvendigvis si at du får en god karakter på samme måten som i for eksempel matte eller historie. For å prestere godt i gym kan du ikke bare spørre naboen om en ekstra forklaring eller lese et kapittel to ganger, du må fysisk få det til selv. Karakter i gym handler med andre ord om karakter av kroppen. Som vil si hvordan du ser ut og hvordan du beveger deg.

Når en lærer vurderer en elevs evner i matte er det hodet og det som kommer ned på papiret som vurderes. Når en lærer vurderer elevens evner i gym er det det eleven gjør med kroppen sin og de mulighetene/begrensningene kroppen gir eleven som vurderes. Å få tilrettelagt undervisning i gym på samme måten som man får når man har dysleksi eller ADHD, gis kun til de som har funksjonshemninger (jeg har i hvert fall aldri hørt om noe annet).

Fat-aktivisme er viktig. Spesielt i en tid hvor fedme sees på som et utbredt samfunnsproblem, mens anoreksi som et kulturelt og samfunnsmessig problem, sterkt knyttet til usunne skjønnhetsidealer, bagaterliseres.

...

I forbindelse med emnet var jeg også med på et foredrag hvor fat-aktivisten Charlotte Cooper snakket. Cooper er en av de mest kjente queer fat-aktivistene fra England, hun er leder i fat-aktivist gruppa The Chubsters og forfatteren av bloggen Obesity Timebomb. Debutboka Fat and Proud: The Politics of Size kom i 1998 og har ikke bare hatt stor betydning for fat-aktivister og diskusjon i media, men også blitt brukt som pensum på universitets nivå. Et veldig interessant foredrag, så er du interessert i å vite mer om Fat-aktivisme er både bloggen hennes et godt sted å starte!

Eventuelt kan du se dette youtube-klippet:

Om avskaffelse av 8. mars - Kvinnedagen

2011-03-10T20:34:00.004+01:00

I flere aviser 8. mars ble det ytret et forslag om å avskaffe Kvinnedagen. Kvinner og menn i Norge er i dag likestilt. Da er det ikke noe poeng i å markere 8. mars lenger.

For det første handler 8. mars om kvinners kamp for stemmerett. På lik linje med 17. mai, da vi markerer grunnloven og Norges uavhengighet fra Sverige, er 8. mars en minst like viktig markeringsdag da vi markerer at kvinner fikk stemmerett. Når vi masjerer i tog 8. mars hedrer vi de kvinnene og mennene som kjempet for at kvinner i dag kan stemme, studere, arbeide, har retten til selvbestemt abort, osv.

Hvis dette ikke er viktig å markere, hvis de som foreslår at 8. mars bør avskaffes ikke synes det er viktig å markere og minnes alle de som har kjempet for like rettigheter mellom kvinner og menn, da bør også 17. mai avskaffes. Hvorfor hedre alle de som kjempet for at Norge skulle bli et selvstendig land? Vi er jo et fritt land, hva er da poenget med å markere det i dag?

Authority

2011-01-04T23:13:00.005+01:00

Perhaps all there is between the cop
and the graffiti painter is a violent
understanding of lust. Law and order
wriggle around their bodies and they
are bound together in the desire to
punish and be punished.

Or, is all there is just the wish to be properly fucked?

Bilde: T-skjorte

Fritt Ord 2010

2010-12-09T00:35:00.002+01:00

Harald Eia?!

Jeg klarer ikke bli sint en gang.

Hva fikk han honnør for?
Hjernevask?

Fordi han var så modig som lurte de norske samfunnsforskerne trill rundt?

Hva blir det neste?
Nabintu Herland får hovedprisen?

Kvinneskets feministmusikk 2: Jenny Wilson

2010-11-22T17:19:00.009+01:00

"Only here for the fight" av Jenny Wilson:

Are you a sleep? Stop that dreaming...

I´m ready!
The hole´s been fixed in my skirt
Combed my hair with my fingertips
And washed away the dirt Will I make it?
I know I must go on
Am I right or am I wrong?

I won´t give up!
I am armed; I am tough I am strong
And prepared for the rough days
I sing the fighter´s song
Cause I will make it!
I know I must go on
I´m only here,

Only here for the fight!
Listen to the choir!
Only here for the fight!
Hunker down, there´s a fire shot!
Only here for the fight!
Lick the plates clean!
Only here for the fight!
Oh, I don´t want to lose...

Don´t screw it up this time, woman!

Wear a coat made of doubt
Butt I roll up my sleeves,
And my pocket full of questions
I´m spitting blood on the street

Remember,
What my mamma said:
Woman, always be prepared...

For the fight...

I´m all knocked out now...
I´ve fallen asleep
Don´t wanna wake up now
From this wonderful dream:
I stalk trough the grass
I´m proud like a queen
My eyes are sharp as neon lights!
My voice is clear ´n´ clean
Oh, glorious! Oh, glorious the choir sings for me
And for the rest of the herd
The words, the words, the words you must have heard:
Only here for the fight!

Bilde: Jenny Wilsons andre album Hardships

Mitt lille (ferie)paradis.

2010-11-21T02:11:00.039+01:00

I Berlin kan man leve et helt liv uten å måtte forholde seg til homofober, mannssjåvinister og høyreekstremister. Et paradis eller en flukt fra virkeligheten?

I mine knappe tre måneder som utvekslingsstudent i Berlin, har jeg nå begynt å innse hvilket underfundig paradis jeg lever i. I min tid her har jeg hverken blitt sjekket opp, seksuelt trakassert eller tatt på av fulle og respektløse menn eller kvinner. Jeg har ikke truffet noen som mener at homofili er unaturlig og syndig, eller fått upassende tilbud om trekant. Likevel kan jeg finne plakater, flyers og e-mailinvitasjoner til skjermede feministiske og/eller lesbiske arrangementer over alt. Ser man på antall av disse "frisone"-arrangementene skulle man tro at homofobi og sexisme florerte rundt et hvert gatehjørnet og at menn i Berlin, mer enn i Oslo, er ekstremt mannssjåvinistiske og pågående. Min erfaring er likevel den motsatte.

Hvordan kan det da ha seg at jeg på samme tidspunkt i Oslo i fjor, opplevde å bli seksuelt trakassert tre ganger i løpet av en og samme kveld? At jeg fikk opptil ti slengbemerkninger og en forespørsel om trekant da jeg kysset en jente på åpen gate, mens jeg i Berlin ikke har opplevd en eneste situasjon som kan sammenlignes? Er folk generelt mer veloppdragne i denne byen? Er feminisme mer respektert og utbredt? Eller har jeg rett og slett vært veldig heldig med de menneskene jeg har truffet?

Min teori

I Berlin bor det ca 3 millioner mennesker, det er seks ganger Oslos befolkning. Hypotetisk sett kan man tenke seg at antall skeive, feminister, venstreorienterte og alternative mennesker dermed kan ganges med seks (de påfølgende eksemplene er illustrasjoner og kan ikke regnes som fakta). For hvert politiske hus (Blitz) og kulturhus (Hausmania) som representerer en alternativ scene, har Berlin seks lignende hus. For hvert gjenlevende husprosjekt, har Berlin seks slike husprosjekter. Slik kan man også tenke seg det politiske aktivistmiljøet med organisasjoner, festivaler, demonstrasjoner, osv.

På grunn av det relativt høye antallet politisk aktive mennesker er det derfor enkelt å danne politiske kollektiver som fremmer bestemte politiske holdninger og ståsted (kvinne/lesbe/transe-kollektiver, hippiekollektiver, punkekollektiver, osv.). Antallet mennesker gir også større mulighet for et mangfold av alternative og politiske puber, barer, festivaler, konserter og diverse andre arrangementer. Jeg mener selvfølgelig ikke at slike alternative kollektiver, puber og konserter ikke finnes i Oslo. Det jeg vil frem til er at med et så stort antall mennesker og et så stort variert kulturelt og politisk alternativmiljø, er muligheten for å leve et helt liv isolert fra mennesker med andre politiske eller moralsek holdninger veldig stor.

Som eksempel kan jeg vise til mine tre måneder i Berlin. I disse tre månedene har jeg kun truffet og snakket med venstreorienterte mennesker, feminister og/eller queeraktivister (med unntak av noen få erasmusstudenter). Jeg har bodd i et politisk aktivt hippiekollektiv og bor nå i et kvinne/lesbe/transe-kollektiv der flere er aktive queeraktivister. Jeg er engasjert i en feministfestival (Ladyfest Berlin), trener med en queerfeministisk jentebokseklubb og for å orientere meg om hva som skjer sjekker jeg "Stressfaktor" (en politisk nettside med oversikt over alle venstreorienterte-arrangementer i Berlin).

Gjemsel i hvert sitt hi

Tilbake til de innledende spørsmålene: Er folk mer veloppdragne i denne byen? Er feminister mer akseptert? På tross av mange aktivister og hyppige arrangementer tror jeg ikke det. Har jeg vært heldig med menneskene jeg har truffet? På sett og vis ja. For det er ikke bare feminister, venstreorienterte og queeraktivister som må ganges med seks, dessverre. Men hvor er alle mannssjåvinistene og homofobene? De gjemmer seg de også. På samme måten som at jeg går rundt i mitt lille paradis, går de rundt i sitt.

Det har unektelig vært et veldig behagelig og nesten etterlengtet pusterom fra alle konfrontasjoner og stadige diskusjoner. Deilig å ikke måtte forklare og forsvare sitt politiske ståsted og valg av studier, eller å "komme ut av skapet" til en hver tid. Samtidig er jeg likevel kritisk til å leve så adskilt fra resten av verden, og stiller spørsmålstegn ved om dette er den beste måten å overvinne fordommer og skape et åpent og tolerant samfunn på. For i hvilken grad kan vi komme til enighet eller møtes på midten når vi gjemmer oss i hvert vårt hi? En behagelig flukt i nuet, men vil det egentlig forandre noe på langsikt?

Jeg tror ikke det. Jeg tror ikke at verden blir et bedre sted ved å flykte. En bedre verden får man gjennom god kommunikasjon og konfrontasjoner som inkluderer gjensidig respekt. Selv om Berlin er et behagelig sted å rømme til, tror jeg man ville kommet lenger om de ulike partene kommuniserte bedre. For å sitere Dalai Lama: "In the practice of tolerance, one's enemy is the best teacher".

Bilde: Lady Lounge 2010.

FORUT´s Mannskonferanse 2010: www.forut.no

2010-11-17T00:03:00.036+01:00

Mannlige intime vennskap: En kamp mot homofobien?

2010-10-15T13:37:00.037+02:00

Vennskapelig intimitet mellom heteroseksuelle menn er en mangelvare i dagens Norge. En slik praksis påstås å være forbeholdt kvinner og homofile menn.

Klokken er seks om morgenen, to menn står på fergen og prøver å holde varmen. De er i slutten av 40-årene og er i kledd politiuniform. De står tett og holder rundt hverandre, mens de ser solen stige opp i horisonten. Fergen de er ombord på har nettopp lagt fra kaien i Halong Bay og er på vei til fastlandet nord i Vietnam. Det er ingen av de rundt 10 menneskene ombord på båten som ser ut til å bry seg om de to politimennene. Bortsett fra to norske backpackere, som står måpende og lurer på om de har sett riktig: «Se for deg fedrene våre stå slik og varme hverandre», hvisker den ene. «Haha. Ja, det skulle tatt seg ut!» svarer den andre, mens en kald vind slår inn over dekk og de to politimennene steller seg enda litt tettere.

Homofobi

I landet som FN gjentatte ganger har kåret til verdens beste land å bo i, skulle man tro at homofobi var utdatert og at nære og intime vennskap mellom menn var like vanlig som intime vennskap mellom kvinner. Slik er det dessverre ikke. Forskning viser at «homo» er det mest brukte skjellsordet i norske skolegårder og at flere menn enn kvinner går gjennom store deler, noen ganger hele livet, uten å danne nære og langvarige vennskap. Homofobi og mangelen på nære vennskap skal vise seg å henge nært sammen.

Frykten for ydmykelse

Den amerikanske sosiologen og mannsforskeren Michael S. Kimmel har hevdet at homofobi er mer enn frykten for homofile menn og frykten for å bli oppfattet som homofil. Homofobi er et uttrykk for den frykten mange menn har for at andre menn skal avsløre og blottlegge for verden at han ikke er god nok, at han rett og slett ikke er «mann nok». Frykten for å bli avslørt som umannlig er en frykt for å bli ydmyket, sier Kimmel. I tillegg gjør frykten menn skamfulle, nettopp fordi frykten i seg selv er et tegn på svakhet og dermed ikke noe man snakker høyt om.

Mannlige vennskap

Den innledende historien er ikke eldre enn 4 år gammel, den er heller ikke et uvanlig tilfelle. Vennskapelig intimitet mellom menn er i mange kulturer helt vanlig og i aller høyeste grad et uttrykk for mannlighet. Menn kan leie på gata, holde rundt hverandre, stryke hverandre på kinnet og i noen tilfeller ha sex med hveradre, uten at det stilles spørsmåltegn ved deres (hetero)seksualitet. I Norge må vi helt tilbake til 1800-tallet for å finne liknende vennskap mellom menn. Den typen vennskap sies i dag å være forbeholdt jenter og homofile menn.

Et tabulagt vennskap

I boken Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg forteller den 30 år gamle Jarle Klepp sin historie om vennskap fra da han var 17 år gammel. Han spør seg hva som skjer når man får en venn? Er det egentlig det samme som når man forelsker seg, bare at man velger vennskap som relasjon heller enn forelskelsen? Da Jarle treffer Yngve er det nettopp dette som skjer. Jarle kjenner en fysisk tiltrekning til Yngve, han synes Yngve er vakker. Men Jarle er samtidig forelsket i kjæresten Katrine. Jarle blir dratt mellom to stoler, den heteroseksuelle og den homoseksuelle. For det finnes ingen begreper for at en heteroseksuell mann kan føle så sterk tiltrekning til en annen mann.

Et vennskap av den typen som er i ferd med å skapes mellom Yngve og Jarle blir problematisk i vår moderne vestlige kultur, fordi den setter spørsmålstegn ved skille mellom hetero- og homoseksualiteten. For Jarle blir det et valg mellom å definere seg som homofil eller legge vekk den vennskapelige forelskelsen til Yngve. I fare for å miste sin status som heteroseksuell, velger Yngve det siste.

Forbeholdt homofile menn
Den vennskapelige forelskelsen Jarle får for Yngve kommer i konflikt med de definisjonene Jarle har av hva som er «homo» og hva som ikke er det. Å stå tett inntil hverandre med armene godt plassert rundt kameratens midje, er i Jarles kontekst å regne som veldig homofilt. For politimennene i Vietnam er konteksten en helt annen. Homofili er ikke noe de assosierer med sine nære og intime vennskap. Det kan se ut til at i kjønnsdelte samfunn, der homofili er sterkt tabubelagt, er grensene for hva to menn kan foreta seg i et vennskap ikke like strenge. I et samfunn med stor åpenhet rundt homofili, er den mannlige heteroseksualiteten i større grad «truet» av feminine og umannlige faktorer og krever derfor strengere rammer. Nære og intime vennskap mellom menn er dessuten, i følge den amerikanske sosiologen og homoforskeren Peter Nardi, blitt en viktig del av homofile menns personlige og politiske identitet.

Mannsidealet

Det kan med første øyekast virke som at kampen for de homofiles rettigheter er med på å skape større avstand mellom heteroseksuelle menn. At åpenhet rundt homofili har ødelagt det intime og nære vennskapet menn en gang hadde her til lands. Denne påstanden blir likevel for snever. Som Michael S. Kimmel hevder er homofobi mer enn bare frykten for homofili. Problemet er ikke at homofile er mer synlige, problemet er mannsidealet som hele tiden gjør at menn må undertrykke en hver form for femininitet.

Kampen mot homofobi

Venneskapet mellom Jarle og Yngve viser hvor strenge grenser heteroseksuelle menn må bevege seg innenfor i den vestlige kulturen. Det er ikke dermed sagt at pakistanske menn som har vennskapelig sex med hverandre er løsningen for menn i Norge, eller at den typen vennskap som Jarle har til Yngve nødvendigvis godtas bedre i Pakistan. Det jeg vil fram til er at fortellinger som den om Jarle er viktige for å vise at det finnes andre måter å gjøre mannlige vennskap på. Selv om Jarle lot homofobien og redselen styre, er budskapet i fortellingen likevel viktig: Nære og intime vennskap mellom heteroseksuelle menn finnes, men de gjemmes vekk i tåke av frykt og homofobi. Kampen mot homofobi er med andre ord ikke bare en kamp for de homofile, men også en kamp for de intime vennskapene mellom heteroseksuelle menn. Slik at mannlige vennskap kan være akkurat det de er: En relasjon mellom to menn som inkluderer nærhet, vennskap, intimitet, fysisk kontakt og et kjærlig blikk – uten å sette spørsmålstegn bak.

En homofobisk lærebok?

2010-09-25T21:47:00.007+02:00

I læreboka på tyskkurset er det et kapittel om tabu. I teksten står det om de vanligste tabuene, deriblant at kvinner ikke kan være forelsket i kvinner og menn ikke kan være forelsket i menn.

At homofili er et tabu mange steder er jeg helt enig i. Det var likevel noe med denne måten å skrive om tabuer på som fikk meg til å reagere. Å fremstille noe som et tabu kan fremstilles både positivt og negativt. Når man for eksempel sier at det å kalle en svart mann "neger" er et tabu, fremmer man anti-rasistiske holdninger. Hadde man i stedet sagt at det er tabu å mene at hvite er mer intelligente enn svarte, hadde man fremmet rasisitske holdninger.

På samme måten kunne man for eksempel si at det er tabu å kalle noen "homo" eller at det er tabu at kvinner er forelsket i kvinner og at menn er forelsket i menn fremmer anti-homofobiske holdninger. Å si at kvinner ikke kan være forelsket i kvinner og at menn ikke kan være forelsket i menn er derimot med på å fremme homofobiske holdninger om seksualitet og kjærlighet.

Det overrasket meg at boken kunne være så provoserende. En ting er at alle eksempler og bilder er uten unntak heterofile, men at homofili ble fremstilt som noe avvikende og unormalt hadde jeg ikke ventet. Ikke var boken spesielt gammel heller. Da jeg tok det opp med læreren min, svarte hun at dette var ironisk ment. Hun syntes ikke teksten var problematisk i det hele tatt. Hverdagshomofobi er med andre ord ikke et uvanlig fenomen selv i Berlin, byen med kanskje Europas lengste homohistorie.

BE CONSIDERATE, BE RESPECTFUL, ENJOY YOURSELF!

2010-09-20T21:00:00.009+02:00

16. - 19. september inviterte LaD.I.Y. Fest Berlin til fire fullstappede dager med foredrag, filmer, økologisk mat, workshops, konserter og fester. I tillegg til kule lokaler, god stemning og bra folk.

Den første dagen jeg jobbet frivillig på festivalen sto jeg ved infobordet og delte ut flyers med regler for hvordan man skal oppføre seg når man er på Ladyfest i Berlin. De som ikke kjente dem fra før av stoppet opp og leste de nøye. Alle fem punktene. Så nikket de anerkjennende, puttet lappen i lomma og gikk inn. Budskapet var forstått, her er det ikke rom for hverdagssexisme.

Den første Ladyfesten
Ladyfest har røtter tilbake til Riot Grrrl-bevegelsen i US på tidlig 90-tallet. Etter hvert som ordet "girl" ble mer og mer vanlig i mote- og musikkindustrien tok feminister på slutten av 90-tallet i bruk ordet "lady" og skapte en mer passende og uavhengig identitet som viste at feminister kan være både kule, opponerende, sexy og ekle på samme tid.

Den første Ladyfesten ble arrangert i Olympia, august 2000 med over 2000 oppmøtte. Sarah Dougher, Sleather-Kinney, Cat Power, Neko Case og Teresa Carmody var blant initiativtakerne. Sammen ønsket de å skape en non-profit, musikk- og kunstfestival for og av kvinner. Formålet var å fremme kvinnelige artister, band, musikalske grupper, performance-artister, forfattere, kunstnere, osv. gjennom konserter, workshops og frivillig arbeid. Samtidig ønsket Ladyfest å skape et frirom der kvinner kunne utfolde seg fritt fra sexisme og stereotype kjønnsroller.

Globalt fenomen
Etter den første Ladyfesten i USA spredte konseptet seg raskt til andre deler av USA, Europa og New Zealand. Ladyfest i Berlin regnes som en av de største Ladyfestene og har hatt årlige arrangementer siden 2003. Non-profit og "Do It Yourself" - prisippet (D.I.Y.) er felles for alle festivalene, mens tidspunkt, lengde og innhold varierer fra sted til sted. I Oslo er for eksempel Ladyfest en del av 8. mars-feiringen og varer en hel uke.

LaD.I.Y. Fest Berlin
LaD.I.Y. Fest Berlin har et hovedteam på ca. 15 kvinner, lesber og transer, i tillegg har alle poster på programmet egne arbeidsgrupper (filmgruppa, workshopgruppa, osv). En viktig del av D.I.Y. - prinsippet er "helping hand" og "gi så mye du vil"-donasjon. På den måten kan alle delta uansett hvilken økonomisk tilstand de er i og for nye folk er frivillig arbeidet en veldig bra måte å komme inn i miljøet på.

Årets program
Festivalens program var i år fordelt på ulike alternative steder, men det meste var sentrert rundt Schwartzer Kanal (Queer-vognfellesskap), About Blank (konsert/utested), Raumerweiterunghalle (Utleievogn) og SO36 (konserthall). Alle dagene var det konsert eller fest for alle kjønn, bortsett fra lørdagen, da var det kun WomenLesbianTrans-party på About Blank.

På dagtid kunne man delta på workshoper om forholds anarki, hardcore og maskulinitet, sambatrommer, sykkelverksted, sexisme i soverommet, massasje og livets tre. I Raumerweiterunghalle ble det vist kortfilmer og musikkvideoer og rundt 12 og 19 ble det servert økologisk vegansk mat. På lørdagen kunne man også delta på motdemonstrasjonen til en "abbort tar liv"-demonstrasjon.

De fem hovedreglene
I tillegg til blogginnleggets tittel er det fem hovedregler du bør vite om dersom du ønsker å delta på festivalen. Noen kaller de anti-sexistiske regler, andre kaller de vanlig folkeskikk:

1. Don’t harass anyone - regardless of gender/colour/(sexual) identity – neither verbally, nor by touching or staring at them without explicit permission. Respect other people’s boundaries! No means no!
2. Women/girls/trans people are no sex objects (neither are men). Don’t treat them as such!
3. Please be respectful when taking photos. Not everyone wants their private life to end up on the internet.
4. Concerning the concerts: Shorter people often can’t see the stage if tall people stand in front of them. If you can see everything standing a little further back, please do so. Concerning pogo pits: Don’t hurt other people, even if they are shorter and weaker than you. If you can’t control your body, stay out of the mosh pit.
5. Please keep these guidelines in mind even after walking out of the door. They are always useful.

Jeg kan være hamburger!

2010-08-14T11:54:00.005+02:00

Noen sier at feministene har gått for langt, da har de ikke tatt seg en tur på byen!

Jeg og en venninne går hjem fra byen. Hun triller sykkel, jeg går et par meter ved siden av. Vi prater om vind og vær da vi hører noen si: "Jeg kan være hamburger!" En mann i 30-årene, tydelig berusa, har kommet opp på siden av oss. "Unnskyld, hamburger?" spør jeg. "Ja, brød, hamburger, brød. Jeg kan være hamburger." Stadig litt forvirra, mens det sakte begynner å gå opp for meg svarer jeg: "Hva faen er det du snakker om? Jeg tåler for det første ikke hvete og for det andre er jeg vegeterianer." "Vegeterianer?" "Ja, jeg spiser ikke kjøtt." "Men du vil ha meg som hamburger mellom to brød?" Når han sier brød peker han på oss etter tur. "Ehh. NEI! Overhodet IKKE!" svarer jeg rasende da jeg innser hva han egentlig har spurt om. Vi snur oss vekk fra han og setter opp farten. Ropende etter oss hører vi: "Sikker på dere ikke vil ha litt hamburger??"

Fy faen. Jeg ble fysisk og psykisk uvell. Ikke siden barneskolen har noen kalt fitta mi brød. Det verste er at han ikke siktet direkte til fitta mi heller. For han var vi to store og varme brød, to store og våte fitter. Så selv om vi gikk side om side, med god avstand oss i mellom. Uten å leie hender, holde rundt hverandre eller være seksuelle på noen som helst måte. For han var det nok at vi så ut til å ha en fitte mellom beina. Nok for han til å tenke at vi helt sikkert var hypp på han, for han var jo ståpikk i egen person.

Jeg sier det igjen: Fy faen. Noen må stoppe opp og fortelle slike personer at det ikke er greit å henvende seg til andre mennesker på den måten, ikke bare løpe unna. Det har nå blitt mitt nye prosjekt!

Bilde: Brød, hamburger, brød.

"Med tisletten i tasken - går intet i vasken!"

2010-08-12T01:45:00.012+02:00

Lei av å stå i evig lang kø på jentetoalettet? Forbannet deg over at du ikke kan tisse stående? Ikke fortvil, nå er løsningen her!

Du er på festival, klokken nærmer seg midnatt og stemningen i campen er på topp. Du sitter godt fordypet i en utrolig engasjerende samtale, da festblæra melder sin avskjed. En stund prøver du å overbevise deg om at det snart vil gå over. Du engasjerer alle muskler i området, kniper i hele bekkenmusklaturen, beina i kors som en knute på urinrøret, mens du biter i leppa for å skifte fokus. Den sprengende blæra gir seg likevel ikke. Samtalen stopper opp, du må reise deg og finne en do. Med samlede bein løper du avgårde til nærmeste do. Krise! Det er minst fem meter med kø. Etter noe som virker som et år med vrikking og hopping i køen er det endelig din tur. Du løsner buksa og drar ned trusa samtidig som du låser døren. Du tar en rask kikk etter dopapir, men hva er det du ser? Ikke bare er det tomt for dopapir, men dassen er faen meg overfylt!

Plasttuten
"Tislet", "kvinnepenis", "likestillingsrøret", kjært barn har mange navn. Første gang jeg hørte om fenomenet var på Roskilde for litt over 4 år siden. Der var det en gjeng jenter som ved å spikke til enden på 1,5 liters brusflaske, kunne styre unna alle dokøer og ufrivillig blotting. Jeg fikk til min store skuffelse aldri sett hverken produksjonen, verket eller bruken, men bildet av hvordan det ville sett ut brant seg likevel fast i hjernen. En liten trekantet plastsak med tut i enden, godt plassert mellom beina og vips kunne disse jentene stå og tisse. Jeg har alltid vært misunnelig både på jenter og gutter som er så heldige å blitt utstyrt slik at de ikke trenger å sette seg ned, men kan stå og tisse side om side. Derfor ble jeg mildt sagt henrykt over hvilke muligheter Roskilde-plasttuten kunne gi meg og nå har jeg endelig prøvd den.

Opprinnelsen
Den opprinnelige tisletten ble utarbeidet av danske Mette Falkenbrink. Med slagordet "Med tisletten i tasken - går intet i vasken!" introdusert Falkenbrink i 2006 det praktiske verktøyet til bruk for alt fra festivaldeltagere til eldre med vanskeligheter for å sette seg på huk. I motsetning til plasttuten fra Roskilde er Falkenbrinks tislet-pakke kun til engangsbruk. Den består av en sylinderformet papptube (tisletten), et tørkepapir og en våtserviett pakket inn i en miljøvennlig plastpose til bruk både før og etter. Den koster 7 danske kroner og fås kjøpt på apoteket i Danmark, eller på www.tislet.dk.

Bruken
På tislettens hjemmeside står det listet opp en rekke ulike bruksområder: Festivaler, camping plasser, når du står fast i bilkøen, på golfbanen, andre sportsplasser og på løpe- eller sykkeltur. I tillegg kan den være veldig praktisk i brannvesenet, militæret og politiet, seilere og lystfiskere, speider, på charterturer i bus, på veldig ekle offentlige toalette, for hofte- og ryggpasienter, og alle andre tenkelige steder der køen er lang, og tiden trang.

Er det ikke stor fare for å søle? Svaret er nei. Tisletten plasseres foran urinrøret og holdes det stødig skal det hverken søle eller blottlegge hverken rumpa eller fitta. Undertegnede kan i hvert fall bekrefte at Roskilde-plasttuten ikke lekker det minste, hverken med eller uten klær.

Løsningen
Du er på festival, klokken nærmer seg midnatt og stemningen i campen er på topp. Du sitter godt fordypet i en utrolig engasjerende samtale, da festblæra melder sin avskjed. En stund prøver du å overbevise deg selv om at det snart vil gå over. Da det ikke gjør det finner du frem vesken din, plukker opp en liten miljøvennlig plastpose og trasker rolig bort til gjerdet. Du åpner posen, tar ut tisletten og lirker den inn i den åpne buksesmekken. Holder den stødig foran urinrøret og letter på trykket. Da du er ferdig tørker du deg med tørkepapiret, putter tisletten og papiret ned i posen og tørker hendene med våtservietten. Til slutt kaster du posen og våtservietten i nærmeste søppelkasse.

Bilde: Min selvlagde tislet

Kvinneskets feministmusikk 1: Anti-Flag

2010-05-20T00:25:00.018+02:00

Feminism is for Everybody! av Anti-Flag:

"Man hating, job stealing, god defying lesbians"
There is no truth to your fucking ignorance
So fuck the kings men
We're all the peoples feminists
We won't put your patriarchal systems back together again

This is what a feminist looks like
This is what a feminist sounds like

So you sit back counting all your pain staking loses
You grovel, your as backwards as the thoughts in your head..

This is what a feminist looks like
This is what a feminist sounds like

Refuse to be a victim of this gender warfare
Don't even get us started on assholes
Who still think it's ok to call
Inanimate objects gay
And are quick to call you a fag...
Homophobes FUCK OFF!!!!!

Bilde: Coveret på veldedighetsalbumet Protect: A Benefit for the National Association to Protect Children

Hjernevasken fortsetter.

2010-05-20T00:15:00.012+02:00

Alle "biologene" har vist seg å være psykologer. Programbeskrivelsen om at Eia setter biologien likeverdig opp mot samfunnsvitenskapen er feil. At samfunnsforskernes intervjuer er kryssklipt fra helvete er heller ingen overdrivelse. Men ingenting er så dumt at det ikke er godt for noe.

I dag inviterte nemlig Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning til studentfagkveld med pizza og hjernevask-diskusjon. Leder for STK Jorunn Økland og Mannsforsker Øystein G. Holter, fortalte litt om deres erfaringer og ville høre hvordan vi studentene hadde opplevd debatten. I tillegg hadde Senteret invitert tre biologistudenter. Med andre ord en veldig spennende kombinasjon av mennesker, og ikke minst et nærmest historisk øyeblikk.

Det kom kort fortalt mye fint ut av dette møte, men noe av det fineste med diskusjonen var fokuset på hvilke positive sider vi kunne trekke ut fra debatten, og ikke minst hvordan vi; biologer og kjønnsforskere, kan lære av hverandre og gjøre oss bedre forstått for hverandre. Vi snakket om etiske perspektiver på hva som bør og ikke bør forskes på og bruken av de resultatene man finner, som for eksempel raseforskning. Vi snakket om Epi Gen (teori om at gener kan endres/påvirkes av ytre omstendigheter) og at på grunn av Hjernevask vet til og med Kari Nordmann hva Epi Gen er og at de fleste nå også har hørt om STK.

Jeg tror noe av det som gjorde møtet så fruktbart var at begge parter var oppriktig nysgjerrige på å høre den andre partens tanker og refleksjoner rundt debatten. Vi var dessuten enige om at Eias program hadde hatt en klar agenda mot samfunnsvitenskapen og at det tydelig fremgikk at mannen ikke hadde snøring på hva han drev med. Likevel kunne vi nesten med sikkerhet si at møte vi satt i neppe ville ha skjedd dersom Hjernevask ikke hadde blitt vist.

Senteret fortalte også at de ønsket større tverrfaglighet mellom fakultetene. Et ønske som riktig nok var ytret før Hjernevask, men som har blitt dessto viktigere i etterkant. Inspirert av Senteret for Tverrfaglige Kjønnsstudier i Berlin, der alle fakultetene må gi bort en halv stilling til kjønn, ønsker STK å innføre et lignende tiltak på Universitetet. Dette er en veldig spennende utvikling som jeg tror vil bidra til å åpne opp for flere interessante og viktige diskusjoner og perspektiver i kjønnsforskningen.

Bilde: Gillespinault

"Hjernevask"

2010-03-02T00:59:00.007+01:00

Første episode av Harald Eias "Hjernevask" har begynt på NRK. Her blir biologer satt opp mot kjønnsforskere, for å se hva den egentlig grunnen til det norske likestillingsparadokset er. Det er likevel tydelig hvem som får mest "spalteplass".

Eia har her en gylden mulighet til å forene de to motpolene, til å gi den norske befolkningen et bredere og mer nyansert perspektiv. Likevel velger han den gode gamle måten, å sette motpolene opp mot hverandre. Det er en reproduksjon av en evig lang konflikt. De små nyansene er absolutt til stede, men blir ikke gitt særlig mye plass. For eksempel kommer det frem av en undersøkelse at testosteronnivået påvirker hvilke leker babyer ønsker å leke med. Babyer med høyt testosteronnivå liker gjerne mekaniske leker. Men hva med jenter som har høyt testosteronnivå? De blir mer maskuline og liker også mekaniske leker. Gutter som ikke vil leke med mekaniske leker nevnes ikke i det hele tatt.

Et annet problem med presentasjonen av denne undersøkelsen er at det hverken nevnes hvor mange babyer den er prøvd ut på, hvilke sosiale klasser babyene kommer fra, om de har søsken, osv. Av det jeg har lært hittil på det samfunnsvitenskapelig fakultetet er det gjennomgående at mennesker er sosiale vesener, vi er komplekse og i aller høyeste grad påvirkelige. Dette får ingen av kjønnsforskerne uttalt seg om. Hva samfunnsvitenskapen er og står for, og ikke minst hvordan samfunnsvitenskapen forklarer kjønnsforskjeller og det norske likestillingsparadokset gis veldig lite plass. To åndedrag: Det er ingen forskjell mellom kvinner og menn (sett bort i fra kroppslige fenomener som kjønnsorgan, hår og muskelmasse) og jenter og gutter vil i utgangspunktet få like interesser om de oppdras likt.

Poenget mitt er ikke å fornekte biologiens teorier, det jeg ønsker er å sette ting i riktig perspektiv. Biologene er minst like teoretiske som kjønnsforskerne når alt kommer til alt. Ingen biolog kan slå i bordet og si sånn er det, her er bevisene. En forsker er uansett menneske og vil alltid være styrt av egne fordommer og forutinntatte antagelser. Poenget mitt er at verden slik vi kjenner den i dag og slik den har blitt styrt i flere hundre år har rettferdiggjort mye faenskap og urettferdigheter med begrunnelse i biologien. Selv om mange av disse urettferdighetene gang på gang har blitt grundig motbevist, finner vi flere eksempler på at det fremdeles brukes den dag i dag.

Det kan godt være at testosteron påvirker empati og interesse for mekaniske leketøy, men det er ikke dermed sagt at ting er skrevet i stein. Menn kan likevel være gode omsorgspersoner, kvinner kan likevel mestre en gravemaskin. Hvorfor er kvinner i Norge veldig aktive innen sport, mens kvinner i Frankrike foretrekker fysikk? Mennesket er mer komplekst enn bare testosteronnivå. På et foredrag om biologi og kjønnsroller sa foredragsholderen at han mente vi i større grad burde ta hensyn til biologien i politiske avgjørelser. Jeg vil påstå at biologien er og alltid vil være gjeldende i større eller mindre grad når politiske avgjørelser blir tatt. Mye av de tankene vi har om samfunnets beste er allerede forankret med et biologisk bakteppe. Jeg tenker at det er nettopp derfor kjønnsforskere ikke vil gi biologien plass, fordi den allerede er overalt og gjennomsyrer oss usynlig og synlig. Den samme foreleseren sa også at han så med bekymring på at gutter og jenter skal oppdras likt. Jeg mener likevel at hvis biologien er så sterk bør det ikke ha noen betydninge uansett.

Tilbake til Harald Eia og den fantastiske "Hjernevask" må jeg si at jeg syntes det var skuffende lite åpenhet for å forene disse motpolene, kun helt i slutten av programmet skyter han inn en kommentar om at en av biologene ikke nødvendigvis mener at biologien er hele svaret på kjønnsforskjellene. Og det er jo nettopp dette som etter min mening er nytt og spennende. At biologer og samfunnsforskere er uenige er ingen nyhet, denne diskusjonen tror jeg allerede det er mange som har tatt med seg i grava. Det jeg ser på som mer konstruktivt er heller å få disse to motpolene til å snakke sammen, ikke prøve for hundrede gang å finne ut hvem som har rett. Psykologien har for lengst lagt miljø- og arvdiskusjonen på hylla og fokuserer i stedet på begge samtidig. Kroppen og psyken henger sammen, det ene påvirker det andre og omvendt. Men for å jevne ut den skeive fordelingen av "spalteplass" tror jeg det er nødvendig med nettopp kjønnsforskere som sender biologien nedenom og under, spesielt når biologien fremdeles på så mange måter brukes som et maktmiddel.

Tales of Passion

2010-02-17T22:19:00.033+01:00

Det finnes mange svar på spørsmålet: Er du feminist? Om du ikke har røde strømper eller brenner for kjønnskvotering og likestillingspolitikk, kan du likevel svare noe annet enn blankt nei.

Jeg synes det er trist at man ikke skal kunne svare ja på et slikt spørsmål, uten å måtte komme med en eller annen form for forklaring. Eller unnskyldning. "Jeg er egentlig litt feminist, men du må ikke si det til noen". Feminister har fått et ufortjent rykte på seg å være mannehatende og voldelige. De har hår under armene og bruker ikke sminke. Det er likevel ikke alltid sånn at alle feminister passer inn i denne beskrivelsen, på samme måte som at ikke alle som passer inn i denne beskrivelsen nødvendigvis er feminister.

I Norge kan man enkelt si at feminisme i dag er likestilling og kjønnskvotering. For mange stopper det nettopp der. Jo, det er denne kvinnedagen da. Og likelønn. Ja, de kvinnfolka gir seg aldri. Først får de lillefingern, men så skal de faen meg ha hele hånda. Menn har ikke en dritt de skulle sagt lenger. Mannsdominert samfunn, du liksom?! I Norge er det kvinnene som "bestemmer", likevel er de fleste sjefer fremdeles menn.

Heldigvis, er feminisme så utrolig mye mer enn likelønn og kjønnskvotering. Det kommer ikke alltid like godt til uttrykk. Feminisme handler mest av alt om menneskerettigheter og solidaritet. Den politiske tittelen "Feminist" kan for noen være problematisk å bruke, men å svare blankt nei til feminisme og fordømme dens nødvendighet i verden, tror jeg handler mer om uvitenhet. Uvitenhet om hvilken betydning feminisme har hatt (fremdeles har og kan få) for så mange mennesker, ikke bare for kvinner, men for menn og barn også.

Det er ikke mitt prosjekt at alle skal kalle seg feminist. Noen er miljøaktivister, noen sosialdemokrater og andre er ikke så opptatt av å definere seg. Mitt budskap er heller å si at det er mange måter å være feminist på, definert eller udefinert. Det handler egentlig om at man ønsker å gjøre verden til et bedre sted å leve. Er du fremdeles i tvil, eller bare vil høre en bra tale, vil jeg anbefale deg å høre Isabel Allendes´ Tales of passion.

Bilde: Isabel Allendes

Rettferdighet.

2010-02-01T22:43:00.043+01:00

Rettferdighet er kanskje det fineste og vankeligste ordet jeg vet om. Rettferdighet kjempes for i alle land, kulturer, samfunn og hjem. Det finnes på alle nivåer og vi har vel alle erfart hva det innbærer, spesielt om man har blitt utsatt for urettferdighet. Det er nettopp det som ofte gjør det så vanskelig med rettferdighet. For der det finnes rettferdighet, finnes det gjerne mer urettferdighet.

Ofte har man ulike oppfatninger av hva som er rettferdig og ikke. Er det for eksempel rettferdig at vestlige journalister sitter og lesker seg med vann og mat på et hotell i Haiti, når det er vannmangel og store ødeleggelser i hele landet? Er det rettferdig at vi mennesker bruker dyr til fordel for oss selv gjennom forskning, pelsindustri og mat? Er det rettferdig at kvinner tjener mindre enn menn? Er det rettferdig at miljøaktivister får like lang straff som en voldtektsforbryter?

Når mennesker engasjerer seg på vegne av andre og demonstrerer for å oppnå rettferdighet for disse, burde man ikke heller rose og oppmuntre dem til å fortsette? Ofte synes jeg straff og gjerning sjeldent henger sammen. Det gjør uskyldige til kriminelle. Det provoserer meg at et land som Norge kan gjøre så lite for de svake, kun for å holde oppe en eller annen form for fasade. En fasade om rikdom, olje og status. Da blir ikke bistandsarbeid, miljøspørsmål og rusomsorg like viktig i praksis. For når alt kommer til alt, er det jeg, meg og mitt som gjelder. Da kan rettferdigheten bare ha det så godt.

Kvinnelig seksualitet

2010-01-03T03:09:00.039+01:00

Siste del av 1700-tallet var det en oppfattelse av at kvinners seksuelle nytelse ikke var tilstedet, men at det heller var en uventet konsekvens av at reproduksjon hadde kommet på et mer sofistikert nivå. Tidligere var orgasme sterkt forbundet til den kvinnelige seksualiteten og reproduksjon i form av at en kvinne ikke kunne bli gravid uten å få orgasme. Voldtatte kvinner som ble gravide hadde med andre ord nytt voldtekten. De ble stemplet som horer og kunne takke seg selv for ulykken.

Selv i dagens Norge er kvinners seksualitet en gåte. Står du i fare for å måtte operere bort en eggstokk får du lekset opp en hel haug informasjon om hvordan dette ikke har noe å si for fruktbarheten og dine muligheter til å få barn. Men spør du de samme legene ett spørsmål om hvordan denne eggstokken vil påvirke seksuallivet ditt, er de fullstendig blanke. Om produksjon av hormoner og eggstokker henger sammen med mulighet for orgasme og seksuell lyst kan de ikke svare på.

At kvinners seksualitet forbindes med reproduksjon og at menns seksualitet forbindes med nytelse er for meg et mysterium. Ta historien om Adam og Eva for eksempel. Gud spør Adam om hva han ønsker seg mest: Jeg vil kunne pisse stående! Okei, sier Gud. Da får du serieorgasmer, Eva. Det er jo tidenes paradoks. En kvinne kan få flere orgasmer etter hverandre, en mann kan sjeldent få flere enn en. Tar man dette i betraktning, ville det heller vært logisk å knytte mannens orgasme til reproduksjon. Ettersom kvinnens orgasme kan komme både før, under og etter selve reproduksjonen.

Myten om kvinnens seksualitet blir på den måten helt absurd. I innlegget "Kan jeg få bli med" skrev jeg at en typisk oppfatning om kvinnelig seksualitet har vært at en kvinne ikke har en egen seksualitet uten en penis. Jeg blir fristet til å si at det er mannen som ikke har en egen seksualitet uten en vagina. Selv om jeg vet at heller ikke det stemmer. Det blir bare så absurd at fitter, med alle sine serieorgasmer, klitoris og g-punkter, skulle være til kun for å tilfredsstille en mann eller for at mennesker skal reprodusere seg. Man kan jo spørre seg om det er derfor menn sies å tenke mer på sex enn kvinner; siden menn bare har denne ene orgasmen, mens kvinner kan holde på i det uendelige - det kan jo fort bli litt kjedelig i lengden, eller?

Bilde: "Vaginakjoler" av Marie Kristiansen

"Jeg er også feminist: Ja, til kvinnelig statsminister!"

2009-11-10T14:30:00.008+01:00

Siv Hitler: Blitz

Siv Hitler: Karlstadgata

Siv Hitler: Sofienbergparken

Tittelen på innlegget viser til en plakat fra 8. mars 2009,

plakaten ble holdt av 3-4 unge og kjekke FRP - gutter.

Jeg er kjæresten din nå!

2009-10-29T00:06:00.015+01:00

Tegneserier har jeg egentlig brydd meg fint lite om, men da jeg snublet over Nina Hemmingssons "Jeg er kjæresten din nå" åpnet det seg en ny verden. Dette er noe av det morsomste jeg har lest på lenge. Ikke bare er den herlig sarkastisk og vulgær, men den har også et underliggende feministisk budskap.

På bokomslaget står det: "I Jeg er kjæresten din nå beskrives alt fra ensomhet og lengselen etter den store kjærligheten, til fulle jenter på kroa som kun er ute etter en mann for kvelden. Her gis det stort spillerom til jenter som heller vil kline enn å reise på skiferie. Samtidig som tonen er avvæpnende, arrogant og på grensen til kynisk, ligger det også en betydelig mengde sårbarhet bak."

Tegningene er usminket, på grensen til stygge. Karakterene er usjarmerende og hovedpersonene har tomme øyne og et fraværende blikk. De ligner nærmest levende gjenferd. Likevel er det mye humor i det som sies, humor med mening.

Tre eksempler på sosialt uakseptable svar på spørsmålet: "Liker du å danse?"

I. Ja, jeg vedder tykktarmen på at jeg danser bedre enn den hurpa du hadde til kjæreste. Nå, skal vi danse?
II. Danse? Nei, ikke noe videre. Men hvis du gir meg en kniv kan jeg hugge meg i pulsåren i takt med musikken.
III. Jo da, men spesialiteten min er oralsex. Skål!

Vintage Girl Bands

2009-10-24T01:17:00.030+02:00

Yes, we have a "happy meal", it´s when you leave the kids home!

2009-10-23T22:28:00.019+02:00

Jeg har nettopp skrevet en oppgave om moderskap og faderskap i Norge de siste tiårene. Veldig interessant egentlig, samtidig som jeg syntes forskningen og artikkelene på pensum var snevre. Det resulterte i at jeg baserte mesteparten av diskusjonen på ting utenfor pensum. Som blant annet Foreningen for frivillig barnløse: Best uten barn, som jeg nå vurderer å bli medlem av. Foreningen skriver på hjemmesiden sin at de har som mål og hensikt å bidra til å skape et felleskap for de som er selvvalgt barnløse, støtte de som ikke ønsker barn for å bli akseptert for sitt valg og jobbe for mer åpenhet i samfunnet om selvvalgt barnløshet. Det interessante ved foreningen er kanskje hvorfor den oppstår i et samfunn der menn og kvinner tilsynelatende er mer opptatt av karriere enn å få barn.

Antall barn og alder for når man velger å få sin førstefødte unge har de siste tiårene endret seg ganske mye. Antallet barn har gått fra 2,73 i 1970 til 1,6 på midten av 80-tallet og hatt en liten økning til 1,78 i 2001. Når det gjelder alder for førstefødte var gjennomsnittet på 22,7 år i 1970 og hadde i 2001 økt til 27,5 år. Vi får med andre ord senere og færre barn nå etter at den store feministiske 70-tallsbølgen og prevensjonsteknologien kom på banen. Kvinnene har kommet seg ut i arbeidslivet. Mange familier har gått fra å være en typisk husmorfamilie, med mor foran kjøkkenbenken, til å bli en toinntektsfamilie der foreldrene i større grad deler på både husarbeid, omsorg og forsørgerrollen. Dette er kjent stoff og ikke akkurat sjokkerende nytt, men det som er spennende er spørsmålene rundt barns verdi i det moderne samfunn.

I dagens Norge har den symbolske verdien økt, mens den fysiske verdien har sunket. Forskere hevder at barn ikke lenger har like stor verdi som arbeidende og omsorgsgivende deltagere i familien. Det som før var hjelp i familien har i dag blitt barnearbeid og sviktende forelderskap. Barn skal få være barn, de skal leke og stimuleres emosjonelt. De skal ikke gjøre samme arbeid som voksne eller ta del i de voksenes bekymringer og "harde hverdag". Barns verdi blir dermed redusert til et symbolsk nivå. Det er sagt at det å få barn er den største skaden et ekteskap kan påføres, men ingen skam er større enn det å ikke kunne få barn. Du kan ha så god utdanning og så mye penger du bare vil, men uten barn kan du rett og slett ikke regnes som et fullkomment menneske.

De såkalte trofébarna er som et skrekkeksempel på hvilken symbolsk verdi barn kan ha. Barnas prestasjoner, utfoldelse, dyktighet, er det som utgjør i hvilken grad man har lykkes som gode foreldre eller ikke. Barna blir foreldrenes prosjekt og blir nærmest familiens ansikt utad. Foreldre som har utdanning og karriere bekrefter sin posisjon og foreldre med lav status kan heve seg flere hakk gjennom barna. Ikke alle voksne tenker om barn på denne måten og godt er det. Likevel synes jeg det er ganske viktig å spørre seg: Hvorfor velger folk å få barn? Er det mange som får barn selv om de egentlig ikke ønsker det? Foreningen Best uten barn er ikke ment som en motstand mot de som ønsker å få barn, det er heller ikke dette blogginnlegget. Saken er den at i et samfunn der barns symbolske verdi øker, øker også fordommer og uforstående holdninger til det å frivillig ikke få barn. Etableringen av Best uten barn er nettopp et eksempel på det. Et liv uten barn inneholder, i følge hjemmesiden deres, mindre bekymringer, bedre økonomi og man er dessuten minst like tilfreds med livet som mødre og fedre er.

"Kan jeg få bli med?"

2009-08-21T17:45:00.032+02:00

Hva er det med to jenter som kysser som gjør at folk føler de kan si og mene akkurat det de vil og hva verre er at terskelen for å yttre disse tankene er fantastisk lav? Skjer dette ofte, om noen gang, med en gutt og en jente? Eller med to gutter? Det skjer nok, men noe sier meg at det forekommer en god del oftere med to jenter. Det skal faktisk ikke mer enn 10 minutter hygge (og da mener jeg kyss og kos, ingen råklining eller tafsing) utenfor Sentrum Scene, før man må telle på to hender antall drøye bemerkninger av forbipasserende. Eller to minutters tungekyss på en bar før noen spør om de kan få være med. Det er som om folk totalt mister alt de eier av hemninger og fornuft når de ser to jenter ha et romantisk øyeblikk (noe jeg er veldig usikker på om folk forstår i det hele tatt). Er det virkelig så utenkelig at to jenter faktisk har et romantisk øyeblikk, som ikke på noen som helst måte ønskes å kommenteres eller ødelegges? Hva er det som gjør at folk fullstendig fortrenger den respekten de ellers har for heterofile par, når de ser et lesbisk par?

I følge Museum de l´erotica i Barcelona har avbildning av to jenter som har sex eksistert siden 14/1500-tallet, men at de ble tatt av menn for menn. Kvinner var ikke egentlige mennesker, men et redskap for mannens nytelse og begjær. På 1800-tallet da kyskhetsbeltet hadde sin storhetstid ble disse brukt for å straffe menn som ble tatt i å få ereksjon eller runke offentlig. Det fantes kyskhetsbelte både kvinner og menn, der begge hadde den funksjon at de hindret mannen i å penetrere kvinnen. Kvinnene hadde med andre ord ingen egen seksualitet, for de var jo ikke ordentlige mennesker. Slike holdninger til kvinners seksualitet ser vi også igjen i seksualopplysningsbølgen som kom på 1920/30-tallet, der seksualitet ble sett på som selve drivkraften i mennesket. Dette førte til en hel del regler om hva som var sunn og god sex: Penis og vagina, penetrering. Kvinner som levde sammen, lesbiske og/eller kvinnesakskjempere ble stemplet som aseksuelle og usunne. Tanken om at kvinner kunne ha en egen seksualitet uten penis var helt utenkelig og ikke-eksisterende.

I en artikkel på pensum i homoforskning leste jeg om en teori på hvorfor «homo» har blitt et alt for mye brukt ord og hvordan det knyttes oftere til menn enn kvinner. Forfatteren mente det hadde sammenheng med menns seksualitet og hvordan den historisk har blitt fremstilt. En mann med penis gjør en kvinne seksuell og gir dermed halvparten av sin brennende seksualitet til kvinnen, en sunn balanse. Når to menn derimot har sex blir det rett og slett for mye og dermed usunt. For kvinner gjelder det motsatte, uten penis blir det ingen seksuell spenning overhodet og dermed også usunt. Forfatteren mente videre at det eneste skjellsordet for kvinner som kunne sammenligne seg med bruken av «homo» var «hore». En hore er en kvinne som har en manns seksuelle lyster og kan ikke balanseres med noen mann, det blir på samme måten som med to gutter for mye.

Tilbake til baren og mannen som ville være med, er det i følge denne artikkelen mangel på eller tilstedeværelsen av penis, som gjør at en mann kan føle seg helt fri til å komme bort til to jenter som kliner og spørre om han kan få være med. Jeg tror nok ikke disse mennene bevisst tenker på at det er det de gjør, men at noe av forklaringen på hvorfor så mange ikke viser den samme respekten for lesbiske par som med heterofile kan kanskje ligge her. Hvor ofte har man ikke hørt fraser som: «Du kan ikke kalle sex mellom to jenter for ordentlig sex, det er jo ingen penis der!», «Du har bare ikke smakt ordentlig kuk», osv. På midten av 1900-tallet florerte det til og med vitenskapelig dokumenterte teorier om at lesbiske var biologisk mer mannlige og at de hadde klitoriser på størrelse med mindre peniser. Dette var den eneste forklaringen som kunne forklare at kvinner hadde sex med kvinner. Jeg vil da bare presisere at jeg kan garantere for at kvinner er minst like seksuelle som enkelte menn. Vi har riktig nok innovertiss, men tro meg vi kan kjenne kjønnet vårt vi også.

Fritt Ord

2009-05-05T19:50:00.005+02:00

Fritt Ord deler i disse minutter ut en pris som skal hedre ytringsfriheten. Det er mye å si om at en person som Nina Karin Monsen får en slik pris, det viste motmarkeringen foran brua til operaen i dag. Det er likevel ikke det jeg skal skrive om her. For ikke bare prisgir og hedrer Fritt Ord en person som diskriminerer og sprer hets i offentlig rom, de nekter også at andre som ønsker å bruke ytringsfriheten, til å si sin mening om prisen. LLH hadde i utgangspunktet planlagt en motmarkering på toppen av operataket. På den samme offentlige plassen som Ekteskapsloven ble feiret, men operaen nektet blankt. Hvorfor? Fordi Fritt Ord ikke ønsket det!

Det var som om Monsens ord om at homofile er tomme i blikket og fulle av hat, sto som skrevet i panna på Fritt Ord selv. På hver av bruene fra Oslo S til operaen sto det fult av politi og voktet inngangene. Offentlig plass var plutselig blitt privat. Fritt Ords prisutdeling, som skal hedre ytringsfriheten; det frie ord i offentlig rom, var nå blitt et lukket og privat arrangement.

På toppen av det hele var det ikke hvem som helst som nektet adgang til dette private arrangementet, nei da, det var kun de som så tilsynelatende homofile ut. Turister, de som så tilsynelatende heterofile ut og de som hadde billetter til arrangementet fikk gå i gjennom. Vi som derimot ikke hadde høyhelte sko eller dress ble stoppet og nektet adgang. Ikke bare nektet Fritt Ord LLH og ha en markering mot prisutdelingen på operataket, de nektet også homofile å ferdes i nærheten av operaen generelt.

Fritt Ord gir med andre ord i dette øyeblikk ut en pris til den delen av ytringsfriheten som fremmer hets og diskriminering mot homofile, samtidig som de nekter homofile adgang til offentlig plass. Noen vil sikkert komme med innvendinger og si at det bare ville blitt bråk og store opptøyer dersom de homofile hadde fått slippe til. Da kan jeg hilse og si at noen venner av meg likevel klarte å komme seg inn, ved å utgi seg for å være turister og heterofile. De lagde ikke noe bråk. De satt der fredelig, på offentlig plass og viftet med et banner.

Jeg har aldri følt meg mer diskriminert og krenket på bakgrunn av min legning som i dag. Jeg har aldri følt meg så diskriminert og krenket som Fritt Ord fikk meg til å føle i dag. Det er ganske skremmende.

BH, høyheltesko og g-streng

2009-03-26T13:14:00.009+01:00

En kveld lånte jeg støvlettene til Anette. Jeg går aldri i høyhelte sko, jeg synes det er helt håpløst og forferdelig vondt. Det som slo meg denne gangen var at dette skotøyet som så mange jenter går i er utrolig hemmende på mange måter. For det første er det jo en balansekunst å gå på heler, det gjør at man hele tiden er i stadig kamp for å holde balansen og ikke gå på tryne. Dette i seg selv er jo en helt sykt ting, tenk å gå en hel dag rundt og være redd for å tryne. Det må jo skape ufattelig mye spenninger og unødvendig angst. Personlig var jeg helt ødelagt etter til sammen en time. Det kan muligens sammelignes med å gå på glattis og i snø en hel dag, dritslitsomt!

En annen ting som slo meg var at det å gå i høye heler vil jo si at man må gå rundt på tærne hele dagen. Jeg har gått et års tid i psykomotoriskterapi (fysoterapi blandet med psykologi), der har jeg lært meg å gå på hele foten for å gi riktig balanse til resten av kroppen, finne en stødig grunnstøtte og dermed få bedre kontakt mellom over- og underkropp. På den måten får man ikke bare en bedre rygg, man får også bedre kontakt med pusten og som videre gir deg en mer avslappet og rolig holdning. Alt dette til sammen øker selvkontroll, spenningsnivå, stress, angst og dermed også selvfølelse. Ved da å gå rundt i høye heler, kan man umulig få den kontakten med sin egen kropp. Man blir tvunget til å hele tide være på tuppa og jeg undrer meg om det igjen fører til at kvinner ubevisst blir mer stressa og har et høyere spenningsnivå enn menn. Dette er selvfølgelig bare en hypotese som jeg ikke aner svaret på, men det er en interessant tanke.

Det har også slått meg at BH også kan være med på noe lignende. Pusten har nemlig blitt det viktige i mitt liv. Pusten er veldig sterkt knyttet til stress og angst, ved å puste dypt, avspent og rolig kan man overvinne nervøsitet, stress og angst. Man får fokuset på nuet i stedet for fremtid og fortid. En BH er festet over og rundt brystet og mye av mulighetene for fri pust ligger nettopp der. Har man en for stram BH vil man med andre ord stenge for mye av pustens frihet. Jeg skjønner at BH er nødvendig for mange, spesielt de med store pupper. Likevel, tenker jeg at BHer også kan være på samme måte som høyheltesko.

En siste ting som også dukker opp i tankerekken på hemmende plagg er g-streng. Ikke noe annet plagg er mer unødvendig enn en g-streng. For det første dekker den ingen ting som helst, den er rett og slett forferdelig på vinterstid, og er man redd for å få appelsinhud er g-streng første bud ut. Dette gjelder også når det kommer til litt mer alvorlige ting som soppinfeksjoner i underlivet: Ikke bruk g-streng! G-strenger puster ikke, de varmer ikke og sist, men ikke minst så er de ubehagelige å ha på seg!

Man kan jo spørre seg hva grunnen er til at menn bestemmer kvinners mote er. For å opprettholde at det svakere kjønn er svakere? Ser man på den mannlige moten finnes det så og si ingen hemmende klesplagg, i hvert fall ikke som kan komme på høyde med de tre overnevnte. Jeg synes det er snodig, denne moten. Stramme bukser er vel det eneste som kan være hemmende for begge kjønn. Kvinner har i tillegg smykker, øreringer og armbånd. Dette er noe jeg aldri har klart å gå med. Synes det bare er irriterende og til stadighet i veien. I tillegg til å ikke gå i høyhelte sko har jeg nå også takket nei til BH og det føles helt forferdelig de gangene jeg føler nødvendigheten av å bruke det igjen. Det blir som et lite korsett, umulig å puste!

Fødende kvinner, krigens menn.

2009-02-21T00:20:00.008+01:00

Når en kvinne føder et barn, tenker man i dag at det er fint
og hyggelig. Det er i og for seg alvorlig nok, men det er på
en måte konsekvensen av å være kvinne. Ingen tenker
spesielt over at det en kvinne gjør når hun blir "smelt på
tjukka" er å risikere hele sin kropp og sitt liv for så å gi liv
til et annet menneske. Når en mann går ut i krig risikerer
han sitt liv for Fedrelandet, for Kongen og for Folket. Det
høres så stort ut når man sier det på den måten. Med
Kongen, Fedrelandet og Folket i ryggen, går jeg ut i denne
krigen. Kan en kvinnes graviditet sammenlignes?

I Redd Barna magasinet hevdes det at det er 300 ganger
farligere å føde i et fattig land, enn i et rikt land. 1500
kvinner dør hver dag på grunn av fødselskomplikasjoner.
I Nigeria dør en av syv kvinner under fødselen, dette er til
stor forskjell fra vestlige land der en av 47. 600 kvinner
dør. Jeg tror vi glemmer hva det faktisk innebærer når en
kvinne blir gravid. Når en kvinne blir voldtatt er det ikke
bare et brutalt overgrep, men hun kan også risikere å bli
gravid. Hvis en av syv kvinner dør under fødselen kan man,
satt på spissen, si at en voldtekt er så godt som en dødsdom.
Først blir man fysisk og psykisk torturert for senere, sakte
og sikkert kjenne din egen dødsdom vokse i magen.

Den vestlige fremstillingen av gravide kvinner er så
romantisert og nærmest latterliggjort i forhold til de
enorme påkjenningene og konsekvensene en graviditet
kan ha, at det skremmer meg. At noen kan være i mot
abort skremmer meg nesten enda mer. Ville du tvunget
noen ut i krig mot deres vilje? Det slår meg at mødre
gråter over sine sønner som må ut i krig, men når døtrene
blir gravide får de ikke slippe unna. En konsekvens av et
mannsdominert samfunn som aldri kan sette seg inn i en
gravid kvinnes tilstand? Kvinner i fattige land blir ofte
tvunget til å føde barn hele tiden, de gjør rett og slett ikke
annet enn å være gravide og føde. Flest mulige barn, så
man kan få flest mulige sønner. De risikerer sitt eget liv
helt fra første til siste barn. Får de fødemedaljer? Blir de
fremstilt som helter?

Personlig håper jeg at jeg aldri blir gravid, hvert fall ikke i
et fattig land. Her i vesten skal det ganske mye til før det er
snakk om liv eller død. Heldigvis. Likevel er det så vanvittig
skummelt. Det vokser noe inne i meg, som kan koste meg
livet mitt. Er det da verdt det?

Livet.

2009-02-09T21:21:00.016+01:00

Livet. Slik det er fremstilt, har en vei og den går rett frem.
Alle filmer man ser, alle bøker, alle historier man hører går
en vei. Det er så enkelt. Det er bare å finne den man skal
være med. Det er en for alle og når man finner den virkelige
store kjærligheten, så ordner alt seg. Da lever man lykkelig
alle sine dager.

Men hva om jeg ikke vil leve lykkelig alle mine dager? Hva
om jeg ikke bare trenger denne ene personen? Eller hva om
jeg fant en sånn person, men heller ville være alene? Hva
er det egentlig med denne dualismen? Hvorfor må det på
død og liv være to for resten av livet? Hvorfor må samfunnet,
normene, kulturen vår fokusere så infernalsk mye på at vi må
finne den vi skal leve med resten av livet så fort som mulig?
Er ikke livet ganske langt? Hvorfor dette hastverket? Hva om
jeg heller bare vil leve med meg selv? Hvorfor er det ingen som
fokuserer på det?

Vi er født alene og vi dør alene. Vi lever alene. Jeg er bare meg
og for at jeg kan ha det bra med meg må jeg lære meg selv å
kjenne, ikke alle andre. For at jeg skal ha det bra må jeg gjøre
det som er bra for meg, ikke for alle andre. Den eneste som
stopper meg i å gjøre det jeg vet er bra for meg er meg selv. Råd
og tips om hvordan jeg skal leve mitt liv eller om hva som er best
for meg, er det bare jeg som kan finne ut. Om samfunnets normer
mener at det beste for mennesker er å finne den rette, skaffe seg
en jobb man trives i, stifte familie og etablere seg, betyr ikke det
at det føles rett inne i meg. For noen tviler jeg ikke på at dette er
rett, men jeg mener og tror at dersom alle fikk blanke ark og
muligheten til å velge akkurat det de ville uten noen andres
meninger eller fordommer, så ville hvert fall dobbelt så mange
valgt en annen livsstil.

Det enkel er ofte ikke det beste, det er det lettvinte og trygge.
En utfordring er bare så stor som du gjør den til selv, et tap er
bare så stort som du velger at det skal bli. En sorg er bare så
tung du ønsker at den skal være. Alt styrer vi selv. Når noen
styrer over oss er det fordi vi ikke tror at vi klarer å styre over
oss selv. Likevel er det i seg selv en måte å styre livet sitt på.
Et valg. Du kan velge, hvis du tør. Hvis du tør å stole på deg selv.
Hvis du blir kjent med deg selv og blir trygg på deg selv. Jeg har
valgt å være bestevenn med meg selv, på samme måten som jeg
har valgt å være bestevenn med bestevennene mine.

Livet. Sånn det er fremstilt har ikke lært meg dette. Dette har jeg
lært selv, fordi jeg valgte å finne ut ting på egenhånd. Du kan gi
meg så mange råd du ønsker, men du kan aldri virkelig råde meg
til noe som helst, for du er ikke meg. Livet går uansett ikke rett frem,
det går i sirkler, kvadrat, krusseduller og noen ganger litt på skrå.
Det går frem og det går tilbake, det står stille, det går opp og det går
ned og midt i mellom. Det er ikke en vei, det er mange. Et tre strekker
seg ikke bare oppover, det greiner seg ut i alle retninger.

Når kjønn blir overflødig

2009-02-04T12:10:00.014+01:00

Forrige mandag hadde jeg min første forelesning i sosiologi. Det var en vanvittig opplevelse på mange måter. For det første var foreleseren vår en utrolig engasjerende og dyktig fyr. Han hjernevasket meg totalt i tvilen på om jeg skal ta utdyping i sosiologi eller sosialantropologi. Jeg skal selvfølgelig holde meg til sosiologi. Jeg satt som et tent lys, hele forelesningen. Fullstendig inn i min egen verden. To og en halv time gikk som et kvarter. Jeg var så inn i min egen verden at jeg ikke registrerte da de ved siden av meg prøvde å spørre om jeg ville ha tyggis. For de som kjenner meg var jeg akkurat som når jeg ser på tv.

Foreleserns utrolige engasjement smittet veldig, men likevel klarte han å vekke en vanvittig skepsis i meg. Denne mannen, så engasjert og opplyst, men likevel så ureflektert og uviten. Det tok en stund før jeg skjønte hva jeg hadde reagert på og hvorfor. I et eksempel på å forklare formålsrelasjoner snakket han om mål og veien dit. «Hvis målet ditt er å tjene mest mulig penger må du kalkulere deg frem til det yrket som kan gi deg mest penger. Da kan du fort eliminere yrker som førskolelærer og sykepleier, sånne kvinneyrker som ikke gir deg penger, men mening i arbeidet».

«Sånne kvinneyrker som ikke gir deg penger, men mening i arbeidet». Han prøvde å være morsom, og det fungerte til en viss grad. Jeg tror kanskje jeg lo litt jeg også, før jeg hørte gjenklangen av setningen hans. Den festet seg, uten at jeg skjønte helt hva som var problemet. For det stemte jo, det var jo eksempler på såkalte kvinneyrker og det er jo gjerne de jobbene som gir arbeidet mer mening, uten at det viser seg i penger. Hva var problemet da? Hvorfor følte jeg trangen til å rynke på nesa og skule på han for akkurat den setningen?

Det var bemerkningen av kjønn. Hvorfor måtte han på død og liv legge til at det var et typisk kvinneyrke? Var det i det hele tatt relevant for eksempelet? Nei, det var fullstendig irrelevant. Eksempelet gikk ut på å vise til lavtlønnede yrker. De fleste assosierer førskolelærere og sykepleiere med lav lønn. Det hadde holdt i massevis å bare nevne det. Likevel valgte han å presisere at dette var kvinneyrker. Han gikk fra et eksempel som handlet om lønn til et eksempel som handlet om likelønn. I tillegg til at han gjorde narr av det.

Poenget mitt er at foreleseren min, ved å trekke inn kjønn, svekket sitt eksempel heller enn å styrke det. Ved å sette kjønn til eksempelet vinklet han eksempelet over til kjønnede yrker, i stedet for å holde seg til lavt lønnede yrker. En sykepleier må ikke være kvinnelig, men en sykepleier har gjerne lav lønn. Skal man velge bort et yrke på bakgrunn av hva som gir mest inntekt er kjønn fullstendig irrelevant. Det er som når et band bestående av jenter ikke lenger er et band, men et jenteband. Eller når man hele tiden skal skille mellom årets kvinnelige artist og mannlige artist. Hvorfor ikke bare artist? Hvorfor ikke bare sykepleier? Problemet når kjønn bemerkes på denne måten er at kjønnet blir stående i første rekke og det egentlig relevante kommer derfor i andre rekke.

Begreper som mann, kvinne, feminin og maskulin inneholder dessuten årtusener med assosiasjoner og normer. Når man presiserer at et yrke er et typisk kvinneyrke befester man en hel del av disse normene. Kvinner er i større grad bedre egnet som omsorgspersoner, kvinner handler kun etter følelser og kvinner bør ikke bry seg om karriere, men heller ta seg av barn og hus, osv. Samtidig fremhever man også normer knyttet til mannen, og er med på å fremheve at disse yrkene ikke er ment for menn. Det overrasket meg, at en så engasjert og opplyst mann, likevel ikke hadde den fjerneste anelse om hva han holdt på med. Jeg trodde sosiologi var studiet av det moderne samfunn og menneskene i den. Er ikke feminisme og kjønn en del av det?

Hvor går grensen?

2009-01-26T19:15:00.015+01:00

Her om dagen, var jeg på kafé med ei venninne. Ei venninne jeg har kjent bort i mot to år. Har drukket kaffe med henne ganske mange ganger før. Det var ikke noe nytt med dette kaffebesøket. Hadde ikke sett henne på en stund, men ingen spesiell grunn til å oppføre seg annerledes. Vi satt lenge og pratet om alt og ingenting. Plutselig tar jeg meg selv i å stirre på puppene hennes. Jasså, er dette noe jeg pleier å gjøre? Jeg blir sittende å tenke over dette mens vi skravler videre. Etter en stund tar jeg meg i å stirre på puppene hennes igjen. Det kan virke som hun tenker det samme, for hun knepper diskre igjen toppen sin slik at puppene skjules.

Det er kanskje en tåpelig hendelse å henge seg opp i, men jeg klarte virkelig ikke legge den fra meg hele resten av dagen. Pleier jeg å stirre på puppene til andre jenter? Er det en ubevisst handling jeg nettopp ble bevisst på? Det aner meg at det ikke er første gangen. Er det greit at en jente stirrer på en annen jentes pupper? Når en mann gjør det blir det ofte fremstilt som grisete og ekkelt, men er det ikke like ubehagelig hvis en jente gjør det? Er det forskjell på om man kjenner den som stirrer eller ikke? Spiller det da noen rolle hvilke kjønn det er? Jeg må ærlig innrømme at dette aldri har vært en problemstilling for meg før. Jeg har alltid hatt de minste puppene og hatt vanskelig for å få til noe som har vært i nærheten av en kløft. Det var med andre ord ikke før jeg tok meg selv i å utføre handlingen mot en annen at jeg kom til å tenke på det.

Ser hetro jenter på puppene til andre jenter? Gjør de det fordi de sammenligner eller fordi de er misunnelige? Eller er det en seksuell baktanke? Har jeg en seksuell baktanke? Eller ser jeg på andres pupper rett og slett fordi de er pene å se på? Etter det jeg har hørt av venninner som ofte må føre samtaler med folk som aldri ser de i øynene, og min venninnes reaksjon velger jeg å tro at det ikke er greit uansett hvem det er som stirrer på puppene deres. Riktig nok beklaget jeg oppførselen min etterpå og fikk en "ikke noe stress, bobledress" tilbake. Hun hevdet til og med at hun gjorde det selv. Er det da greit?

Nei, det er ikke det. Det er selvfølgelig ikke greit å gjøre de man kjenner til et objekt med mindre de har bedt deg om det. Det er, for den saks skyld, ikke greit å gjøre noen man ikke kjenner til objekt heller. Kroppen er en del av psyken og psyken er en del av kroppen. Å skille de to og bare fokusere på den ene delen er gjerne lettere når man ikke kjenner en person. Men hvorfor skjer det likevel når man kjenner dette mennesket? Er det beundring? Er det misunnelse? Er det seksuell trakassering? Jeg kan ikke svare for andre enn meg selv, og jeg tror i bunn og grunn at det er en fin blanding av alt. Likevel vil jeg hevde at når en jente stirrer en jente på puppene er det en viktig forskjell fra når en mann gjør det: Neste gang kan det være jeg som blir stirret på.

Kvinner kan takke seg selv

2009-01-12T00:29:00.010+01:00

Jeg klarer ikke la være, jeg synes ikke man burde la være heller, å blogge om denne opplevelsen. Det har vært så lenge siden jeg har fått slike tilnærmelser at jeg på en måte hadde glemt hvordan det var. I mellomtiden har jeg også lest utrolig mye og utviklet feministen i meg. Jeg innser at det jeg før syntes var ekkelt og vemmelig, nå er så diskriminerende, frekt og forkastelig at jeg synes hele verden burde høre om det. Det er ikke som om jeg er den første eller kommer til å bli den siste. Dette innlegget kommer mest sannsynlig ikke til å hjelpe noen, bortsett fra raseriet mitt. Likevel velger jeg å blogge om det. Fordi det er så jævlig uaseptabel oppførsel og at det for første gang virkelig støter meg. Menn blir til enhver tid unnskyldt med at de ikke kan noe for det, at de ikke kan styre sine seksuelle lyster. En kvinne kan derfor takke seg selv når hun ikke kler seg anstendig.

Jeg hadde fulgt lillebror til toget, det var søndag kveld og ganske rolig. Jeg var kledd i snowboardjakke, usminket og med joggebuske. Jeg skulle gå fra Oslo S til brugata og ta trikken eller bussen hjem. Nevnte jeg joggebukse og usminket? Da jeg kommer opp fra t-banen ved Spektrum stopper en mann meg i trappen. Jeg blir først skeptisk, men så spør han om jeg har det bra. Joda, jeg har det bra. Han spør hvor jeg bor og om jeg fryser. Jeg svarer. Så spør han om jeg har "boyfriend?". Nei, jeg har ikke det. Jeg liker jenter. Er du homo?! Jeg vil gå, men han griper meg i armen. Nei, kom. Bli med meg og hils på kompisen min. Det går ikke opp for meg før da at kompisen står bak meg, nederst i trappa. Nei, nei, nei. Ugler i mosen var brått blusset opp til voldtekt og mareritt. Jeg måtte bort.

Han lot meg gå og jeg gikk til Brugata. Etter å ha ventet på bussen et par minutter snur han jeg står ved siden av seg og sier hei. Han spør om jeg fryser. Påpeker øreringen min. Liker den. Påpeker ringen i nesa, han liker den også. Han liker generelt blonde, slanke jenter, kan han meddele. Han er fra Tyskland og har en discorestaurant i Oslo, den må jeg besøke. Jeg må også gjerne få telefonnummeret hans, så jeg kan ringe han hvis jeg vil finne på noe. Nei, takk. Jo, jeg måtte få nummeret hans for jeg ville kanskje ikke i dag, men i morgen eller om et år, da ville jeg. Nei, takk. Jeg er ikke så interessert i menn. Åh, er du bifil. Nei, lesbisk. Bifile og lesbiske kvinner er de beste kvinnene og trekant med to jenter og en gutt er "the perfect mathematics".

Jeg burde slått han ned eller i det minste gitt han en ørefik, i stedet ler jeg og håper inderlig at bussen kommer snart. Når den endelig kommer viser deg seg at han skal ta den samme. Jeg får klem og kyss på begge kinn og en siste oppfordring om å ta i mot nummeret hans før jeg sniker meg unna og går mot trikken i stedet. Plutselig står den første mannen foran meg igjen. Hei, husker du meg? Hva?? Forfølger du meg?! Jeg gadd ikke akkurat å vente på svar denne gangen.

På veien hjem gikk det mer og mer opp for meg hva som nettopp hadde skjedd. Jeg ble sintere og sintere. Noen burde virkelig fortelle disse mennene at de ikke kan snakke til kvinner på den måten. Det var så lenge siden sist at jeg ikke helt skjønte hva som hadde skjedd før det var over. Før jeg kjente lettelsen over å ha unnslippet de klysete bemerkningene og de voldtektslignende tendensene. I stedet for å le det bort eller gå, burde jeg heller ha snakket de til rette. I hvert fall prøvd. For har noen noen gang sagt fra til dem? Jeg har vondt for å tro at trekantfyren ville meg noe vondt, sånn innerst inne. Jeg synes egentlig bare synd på han. Han forstår tydeligvis ikke at det han sier er støtende og trakaserende på alle punkter. Ikke hjelper det at jeg bare smiler og prøver å ignorere han heller. Det ville heller ikke hjulpet å slå han ned, selv om det var det mest fristende.

Det jeg prøver å si med dette innlegget er at det ikke er kvinners klesstil eller antrekk som er problemet. Jeg gikk i joggebukse og stor vinterjakke, men ble likevel betraktet som en billig tøs. Det er for lettvint å si at kvinner bør holde seg innendørs på kveldstid og kle seg mer anstendig. Det løser ingen problemer å stenge kvinnene inne, det gjør egentlig problemet større. Det er disse mennene som ikke kan kontrollere sine lyster, det er de som i så fall burde holdes inne. De burde få kursing i oppførsel. Psykologtimer eller annen terapi for hvordan de kan lære å kontrollere sine lyster. De burde i det minste bli fortalt at de ikke kan tilnærme seg kvinner på den måten.

Inspirasjonskilden

2008-12-11T11:42:00.012+01:00

Det var etter å ha lest Egalias døtre av Gerd Brantenberg at ble det helt klart for meg, det måtte bli en feminist blogg. Boken er genial! Skriftspråket, ordtvistene, konseptet er til å kaste seg over for. I fantasilandet Egalia har altså kvinnene makten, og mennene blir undertrykt. Egalias døtre er en veldig vittig og tankevekkende fremstilling av feministisk teori og erfaring. Den har blant annet blitt målt på linje med Simone de Beauvoirs Det annet kjønn, og er Norges største internasjonale boksuksess fra 1970- og 80-tallet (i følge bokomslaget).

Den har hvert fall blitt oversatt på flere språk og brukes i undervising både i USA og Norge. Boken kom ut i 1977 og var bok nummer to etter debutbok Opp alle jordens homofile! som ble utgitt i 1973 (som forsåvidt også er av typen artig lesning). Boka har kanskje ikke den mest spennende og originale handlingen, men det er heller ikke det som er poenget. Det er en bok for de som ønsker å utfordre seg selv i tanker rundt kjønnsrollemønstre, feminisme, makt og fantasi.

Mennene i Egalia har penisbeholdere og mannsidealet er liten tiss og lubben muskelløs kropp. De friserer skjegget sitt, oppdrar ungene og steller i hjemmet. Kvinnene er de brautende, vulgære mannebeinselskerne som jobber så mye og lenge de bare kan. Det er herker og ikke frøkner, det er fødepalass og det er voldtekskvinner som lurer i buskene. En kvinne velger sin mann, og mannen må bare nikke og smile.

"Naturen utviser noen ganger en stor, guddommelig visdom. De viktigste kjønnsorganer hos kvinneskeslekten - hunnens kjønnsorganer - ligger derfor beskyttet, inne i kroppen. Dette viser oss at det er mer skjebnesvangert om en kvinne ødelegger sine kjønnsorganer enn om en mann gjør det. Han bærer derfor sine utenpå, da vi neppe kan si det er så farlig hvordan det går med dem. Det er derfor mannen kalles det sårbare kjønn."

"I gamle dager het det seg at fosteret ville bli misdannet hvis ikke mødrene fikk viljen sin under svangerskapet. Det var forskjellige tabuer. Ordkløveri fra mannens side, for eksempel, førte til at barnet fikk hareskår. Hvis mennene ble sinte på kvinnene sine under svangerskapet, kunne barnet bli skjeløyd."

"Sivilisasjonen har sørget for å gjøre også hanndyrene nyttige. Det er det virkelig store ved vårt samfunn - i kvinneskesamfunnet - har mennene også en eksistensberettigelse. Det betyr - de har en slags rett til å leve. Allikevel ser vi jo hvordan vi aldri helt kan lykkes i å sivilisere hankjønnsvesner. Instinktiv vet nok de fleste men at de bare er til luksus og pryd. Det er den egentlige grunnen til at de pynter seg mer enn kvinnene."

Hvis apene kan, kan jeg også.

2008-10-17T17:38:00.006+02:00

Sigmund Freud (1856-1939) var en artig skrue. Ikke bare var han lege og "fant opp" psykoanalysen, men mannen hadde mange særdeles interessante tanker om kjønn og seksualitet. På 1920 og 30-tallet oppsto det en seksuell liberalisering i Europa. Den seksuelle liberaliseringen tok utgangspunkt i Freuds psykoanalyse og hans tanker om at menneskets seksualdrift er selve drivkraften i mennesket. Seksualopplysning ble satt på dagsorden og gjorde at den unge bruden kunne slå opp i diverse legebøker og lese hvilke følelser, reaksjoner og antall orgasmer i uken, som var forventet av henne.

Den seksuelle liberaliseringen førte videre til tydeliggjøring av skillet mellom den heteroseksuelle og den homoseksuelle kvinnen (ettersom jeg har lest dette i en feministisk artikkel aner jeg ikke hva det angikk mannen, men regner med at det gikk ut på omtrent det samme). Både psykoanalysen og den seksuelle liberaliseringen hadde store problemer med å akseptere homoseksualiteten, samtidig som de var med på å trekke fenomenet frem fra mørket. Den seksuelle frigjøringen åpnet opp et gammelt seksualfiendtlig samfunn og åpnet dermed også dørene for en homoseksuell frigjøring.

Homofile har eksistert siden tidenes morgen og tror man at mennesket stammer fra apene, må man også tro at menneskets seksualitet stammer derfra. For å spole litt tilbake kan vi ta utgangspunkt i Sigmund Freud igjen. Freud mente nemlig at alle mennesker blir født bifile og at det er samfunnet som påvirker oss til å bli heterofile. De homofile er i følge Freud de som står i opposisjon til samfunnet og ikke ønsker å tilpasse seg samfunnets normer. Bifile derimot har ikke utviklet seg i like stor grad som de heterofile og homofile og er etter Freuds mening på et barnestadie som skulle vært tilbakelagt.

Min teori er at vi alle er født mer eller mindre bifile, at det er ytterst få av oss som er "helt hetero" eller "helt homo". Apene er som kjent, etter homodyr-utstillingen på Tøyen Museumet, en biseksuell art. Som de fleste flokkdyr har apene større eller mindre sexorgier, der sex går på tvers av kjønn. I noen apearter er biseksualitet så domminerende at heteroseksuelle flokkmedlemmer blir utstøtt. Selv om Freud levde på begynnelsen av 1900-tallet og forskningen på homoseksuelle dyr er et nyere forskningsområde blir jeg fristet til å trekke linjer. For er det egentlig så usannsynlig at vi alle er født bifile? Er ikke hele vår seksualitet og flokkultur nettopp bi?

Å elske en kvinne.

2008-07-25T22:49:00.005+02:00

1. Du skal elske deg selv

2. Du skal elske det du gjør

3. Så kan du elske de rundt deg

Det var ikke før jeg skjønte at jeg elsket

en kvinne at jeg begynte å elske meg selv.

Det var ikke før jeg begynte å elske en

kvinnekropp at jeg begynte å elske min egen.

Det var ikke før jeg begynte å elske hennes

feminine kvaliteter at jeg begynte å elske mine.

Jeg hadde speilet meg i feil menneske.

Da jeg speilet meg i menn var det så mye jeg

ikke forsto. Da jeg speilet meg i menn forsvant

kjærligheten da jeg så mitt eget speilbilde.

Jeg elsket deres mannekropp og sinn, men kunne

ikke finne det i meg selv. Jeg begynte å tenke

at de var fasitten, at mine kurver og former var

feil. Jeg syntes til og med mitt eget kjønn var

motbydelig sammenlignet med mannens.

Jeg lot meg falle, jeg gjorde meg avhengig av

deres bekreftelser og av deres komplimenter.

Jeg trengte å høre at jeg var vakker, at jeg var

flott og at de elsket min feminine kropp,

for jeg klarte det ikke selv.

Da jeg begynte å elske en kvinne, så jeg

plutselig de samme kvalitetene i mitt eget

speilbilde. Jeg stilte plutselig spørsmål med

hvorfor ikke jeg skulle kunne elske meg selv,

når jeg elsket henne.

Jeg hadde gjort det kvinnelige til en fiende og

det mannlige til idealet, jeg hadde forkastet

alt jeg var og alt jeg kunne. Jeg så ikke det

positive ved å være kvinne, å være hunkjønn.

Jeg så bare menn, for jeg elsket menn.

Jeg trengte en kvinne. Ingen mann kunne gjort

det samme, selv ikke en transperson. Nå synes
jeg kvinner og deres kropper er det vakreste på
jord, og jeg forstår plutselig menn på en helt
annen måte, men det er en veldig viktig forskjell:

Jeg vet hvordan det er å være kvinne.

For meg kan en kvinne aldri bli et objekt.

For meg kan en kvinne aldri være den andre,

hun vil alltid være den ene.